Kanskje det er deg det er noe galt med

Vi fagfolk elsker å skylde på ledelsen, kundene eller «organisasjonen». Men får du aldri gjennomslag på jobb, er det neppe de som er problemet.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

«Ledelsen skjønner ikke hva vi driver med.» «Vi blir ikke tidlig nok involvert.» «Organisasjonen er ikke moden nok for dette.»

Sånne påstander er lette å lire av seg. Da har du liksom gjort ditt. Forslaget ditt var jo genialt. Problemet er alle de andre som ikke forstår hvor smart du er.

Les også

Forvalternes favoritter: Åtte utbytte­aksjer du bør satse på nå

Men er du egentlig så smart som du tror? Jeg mener at veldig mange fagfolk kan faget sitt dårligere enn de innbiller seg, og lapper sitt profesjonelle selvbilde ved å skylde på andres tilkortkommenhet (Amatører! Idioter! Pappskaller og hengerumper!).

Som leder av markedsavdelingen i Fiken forventer jeg ikke at resten av organisasjonen skal være like interessert i markedsføring som meg. Det trenger de heller ikke å være. Jeg må derimot vise at jeg skjønner bredden i problemstillingene vi står overfor som selskap – også det som ligger utenfor mitt eget fagfelt. Det er sånn jeg bygger tillit, og det er min fordømte jobb. For ikke å si plikt.

Det gjelder like mye for prosjektlederen, designeren, juristen og konsulenten.

Den perfekte syndebukken

Du kjenner det fra trafikken. Når andre kjører for fort, er de idioter. Når du gjør det selv, har du det bare travelt. På jobb er det likt.

Organisasjonen er den perfekte syndebukken. Den har ikke ansikt, den kan ikke svare for seg, og den rommer (potensielt) alt du ikke liker. Ligger problemet der, trenger du ikke endre noe hos deg selv. Du kan tape alle interne diskusjoner og fortsatt føle deg flink.

Unnskyldningene har dessuten fått mange fine navn du kan bruke. Det var ikke forslaget ditt som var dårlig gjennomtenkt. Organisasjonen manglet «psykologisk trygghet», var full av «siloer» eller hadde for dårlig «forankring». Men psykologisk trygghet betyr at folk tør å si ifra. Også om at forslaget ditt er dårlig.

Det er latskap forkledd som systemkritikk.

Les også

Konsulent-toppene: Slik får du drømmejobben

Du kan ha rett og likevel ta feil

Problemstillingene du jobber med, er nesten alltid bredere enn ditt eget fagfelt. Du kan ha helt rett faglig og likevel ta feil på vegne av bedriften som helhet. Det er i denne vektingen at forslagene dine kan ende med manglende tyngde og gjennomslagskraft.

Da er det ikke de andre som ikke skjønner. Det er du.

Noen ganger er du idioten

Folk kan ha gode grunner til å si nei, selv når de har forstått forslaget ditt. Det gjør dem ikke dumme. Og gir du dem gode nok argumenter, vil de alltid (som regel, i hvert fall) støtte deg.

Selv har jeg mange ganger lagt frem et forslag, fått motstand, skjønt at jeg ikke hadde forstått problemstillingen godt nok, og snudd. Noen ganger er jeg idioten selv.

Det betyr ikke at du skal gi etter for alt. Noen ganger må du stå imot. Men da må du klare å formidle hvorfor forslaget ditt er bra, ikke bare klage over at de andre er dumme.

Les også

Nye regler gir deg rett til å vite kollegenes lønn

Fellesnevneren

Ja, det finnes dårlige ledere og kunder som ikke vil lytte. Men har ingen av kundene eller arbeidsplassene dine vært modne for ideene dine, er det kanskje du som er fellesnevneren.

Da må du være ærlig med deg selv: Hva er du god på, og hva mangler du? Det kan hende du har kompetansehull du må tette, eller at du jobber med helt feil ting.

Du trenger ikke få viljen din hver gang. Men å gjøre deg fortjent til tillit kan du ikke melde deg ut av. Det er en del av jobben din!