– Jeg er veldig glad i skamløshet

Det er fristende å spørre Linn Skåber om tittelrollen i «Alle elsker Tore» er en parodi på ekskjæresten, Thomas Giertsen.

• Yngve Kvistad
• Mattis Sandblad (foto)

I et sentralt plassert oransjeri Oppdatert torsdag 5. november kl. 08:53

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google

• I sin nye komedie snur Linn Skåber «Et dukkehjem» på hodet og flytter handlingen til Bygdøy.
• Der samles gamle venner for å feire komikerparet Tore og Heidi, men kvelden tar en vending når gamle hemmeligheter dukker opp.
• Skåber lover både humor og alvor.

Men skamløsheten overlater vi til henne. Eller – skitt au ...

– Denne Tore, beskrevet som en av Norges aller største stand-up-stjerner, er det Thomas?

Linn Skåber eksploderer.

I latter.

– Ha ha ha ... Nei, altså ... Jeg vet ikke hvem det er. Jeg hadde bare så lyst til å lage en karakter som er veldig fornøyd, og som gjør alt av godt hjerte. Han har drevet med standup hele livet, har tjent gode penger, og er egentlig klar for å roe litt ned – med noe godt i glasset.

– Høres ut som Giertsen ...

– Jeg vet ikke det. Men jeg innrømmer glatt å ha lånt enkelte scener fra mitt eget liv. Man må jo skrive om noe man har greie på.

Ny latterkule.

Hva som er hva, eller hvem, i hennes nye komedie, er ikke lett å fastslå. Ikke er den bare komisk, heller, ifølge Skåber (56) selv.

– Det er en fortelling med en alvorlig klangbunn, sier hun.

– Så hva er «Alle elsker Tore»?

– Det er et nytt stykke, som får premiere på Nationaltheatret i april. Den som har sett Henrik Ibsens mest spilte skuespill, «Et dukkehjem», vil kunne gjenkjenne rammeverket. Konfliktene og relasjonene menneskene imellom er så å si de samme.

– En karikatur av dukkehjemmet, altså?

– Nei, jeg har bare plassert Nora og Helmer i nabohuset. Uten at de er Nora og Helmer. De er Tore og Heidi. Jeg vil ikke kalle oppsettingen en parodi. Det er mer Ibsen på vrangen.

I sin tid opprørte Henrik Ibsen verden med skuespillets radikale budskap om selvstendige kvinner som tar egne valg.

I Linn Skåbers vri på dette universet har hovedpersonene foretatt en kalkulert klassereise:

De har forlatt Oslo øst til fordel for byens bedrestilte vestkant, og etablert seg i enebolig med oransjeri på Bygdøy.

Store deler av handlingen foregår i dette oransjeriet. Her har deres gamle venner, en broket gjeng fra Manglerudrevyen i 1989, samlet seg for å feire Tore og Heidi.

Men mimrekvelden blir ikke helt som tenkt når skjelettene begynner å rømme skapet.

Oransjerier ble opprinnelig benyttet til overvintring av sitrustrær brukt til dekorasjon, fortrinnsvis av den europeiske overklassen. Ordet kommer av det franske ordet for appelsin.

I dag benyttes begrepet om et oppvarmet drivhus hvor planter som ikke tåler lave temperaturer kan overvintre, eller også om en gjennomsiktig hagestue.

For stemningens skyld har vi inntatt et delikat innredet oransjeri som Linn har fått låne av et vennepar.

– Hva er egentlig forskjellen på et oransjeri og et drivhus?

– Drivhus ligger på østkanten, oransjerier ligger på Bygdøy.

– Aner vi en aldri så liten latterliggjøring av vestkantfolk her?

– Nei, så enkelt er det ikke. Riktig nok sier «Kråka» i stykket vårt, hun tilsvarer sakfører Krogstad hos Ibsen, at «Bygdø er der kvinner i overgangsalderen drar for å dø». Men det handler ikke om vestkanten som sted eller om dem som bor der.

– Om vestkanten som tilstand, kanskje?

– For enkelte er det et uttrykk for vellykkethet å bosette seg i slike områder. Så hvis man i tillegg føler trang til å uttrykke akkurat det, kan det jo fremstå litt latterlig. Men det er ikke et hovedpoeng. Livsløgnen, som er et sentralt begrep hos Ibsen, kommer i mange fasonger.

Dette er «Alle elsker Tore»

Linn Skåbers nye komedie er løselig inspirert av Henrik Ibsens «Et dukkehjem». Handlingen utspiller seg under en vennekveld i et oransjeri på Bygdøy, der gamle venner møtes for å mimre, vise frem vellykkede liv og etter hvert konfrontere hverandres hemmeligheter.

Ekteparet Tore og Heidi har flyttet fra Haugerud til et moderne smarthus. Tore er en folkekjær standupstjerne som ønsker å pensjonere seg og nyte livet sammen med kona. Heidi har imidlertid nettopp funnet sin egen plass på scenen. Etter en tung depresjon, utløst av at parets voksne tvillinger flyttet til Australia, har hun begynt med standup og laget en forestilling om overgangsalderen.

Mens Tore ser frem til ro og fornyede ekteskapsløfter, har Heidi fått smaken på et selvstendig liv i rampelyset.

Til selskapet kommer Heidis regissør Pernille, som har varsler og annet grums i bagasjen, Lindemann, som forteller om samarbeid med Ricky Gervais i London, og Frank, som arbeider med reality-TV i Mexico.

Bak minnene om ungdomstid og revyliv vokser spørsmålene: Hvor vellykkede er de egentlig? Hva tåler vennskapene? Og hvor langt kan man gå for å hjelpe den man elsker?

Medvirkende er Linn Skåber, Ola G. Furuseth, Bartek Kaminski, Anneke von der Lippe og Bernhard Arnø. Hanne Tømta har regi. Urpremiere på Nationaltheatrets Amfiscene 22. april.

Dette er Linn Skåber

Linn Skåber, født 31. mars 1970 i Oslo, er en norsk skuespiller, komiker, dramatiker og forfatter. Hun vokste opp på Oppsal i Oslo og er utdannet ved Westerdals reklameskole og Statens teaterhøgskole (1994–1997).

Skåber begynte karrieren i revygruppen Lompelandslaget og debuterte ved Oslo Nye Teater i 1997. Hun har siden markert seg som en allsidig scenekunstner, med roller i blant annet «Scener fra et ekteskap» (2012), «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (2016) og «Sporvogn til begjær» (2019). I 2006 mottok hun Komiprisen for rollen i Utlendingen.

Hun fikk sitt store TV-gjennombrudd med den selvbiografisk inspirerte komiserien «Hjerte til hjerte» (2007), som ble belønnet med Gullruten. Fra 2007 til 2013 var hun fast paneldeltaker i NRKs «Nytt på nytt». Hun har dessuten skrevet og spilt hovedrollen i TV 2-serien «Best før» (2017–2018) og medvirket i flere spillefilmer.

Som forfatter debuterte hun med bestselgeren «Til ungdommen» (2018), illustrert av Lisa Aisato, etterfulgt av «Til de voksne» (2020) og «Til oss – fra de eldste» (2021).

Skåber har også skrevet dramatikk, blant annet «Mens vi venter på no’ godt» (2022), som hun spilte sammen med Ine Jansen ved Nationaltheatret.

Hun er kjent for sin direkte, ofte skamløse humor, der pinlige situasjoner, menneskelige svakheter og mellommenneskelige konflikter står sentralt. Hun har mottatt flere utmerkelser, blant annet Leif Justers ærespris i 2021.

I april 2027 er hun aktuell med sin egen forviklingskomedie Alle elsker Tore på Nationaltheatret.

Kilder: Store norske leksikon og Nationaltheatret.

Linn Skåber vil ikke si hvem hun har modellert stykkets karakterer etter. Kun at de alle har sine forbilder.

– Noen kan vel ha trekk av flere jeg kjenner. Jeg samler jo på folk. Det er en konsekvens av å vokse opp som enebarn. Det er mange som går rundt og tror at de er venner av meg. Men i mitt hode er de kanskje en søster eller en bror. Jeg er nok det enebarnet i hele verden med flest søsken.

– Er det også derfor du liker eldre menn?

– Det er noe med eldre og litt ensomme menn jeg synes er utrolig fascinerende. De er liksom motsatsen til oss på en merkelig måte. Mens kvinner – fra unge jenter til voksne damer – ofte søker sammen, og gjerne mer jo eldre de blir, gjør menn det motsatte. De trekker seg tilbake. Vil være mer alene.

Igjen et høyfrekvent latterutbrudd fra Linn Skåber. Det forsterkes ytterligere når hun forklarer hva denne forskjellen mellom menn og kvinner bunner i:

– Som Tore sier i stykket, så er menn født med en liten magnet bak pungen. Denne vokser med årene. Og snart blir man dratt mot et magnetfelt som er dannet rundt lenestolen hjemme. Det optimale er å sitte der alene og høre på gamle plater.

– På vegne av Vi over 60 vil VGs team protestere på klisjeen!

– Ha ha, det er en annen livsløgn: I stykket sier de alle «nå som vi har passert 50», mens alle er nærmere 60. Hvem tror de at de lurer, liksom.

– I den halvdokumentariske TV-satiren «Hjerte til hjerte» ga du skamløsheten et ansikt på en måte som gjorde oss seere flaue på dine vegne. Er det dit du vil også med «Alle elsker Tore»?

– Jeg er veldig glad i skamløshet, erkjenner Skåber med et stort og hvitt smil.

– Det er et virkemiddel som kan beskrive mennesker og hvordan de virkelig er. Noen blir oppriktig forarget, og det er interessant.

– Hvordan da?

– Hvis noen blir fornærmet av vår moderne fortelling, er det en klar bonus; det var jo det som skjedde i sin tid med «Et dukkehjem», da folk ble støtt av at Nora forlot mann og barn, avrunder skuespiller, komiker og dramatiker Linn Skåber.

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google Publisert: 05.11.26 kl. 08:53