Ingen tør å tro på meningsmålingene

Demokratene kan gjøre et brakvalg. Det som lenge virket umulig, er nå innen rekkevidde.

• Ayesha Wolasmal

Washington DC Oppdatert mandag 2. november kl. 22:29

Trump har holdt sin siste tale før morgendagens valg. Den kunne knapt vært mer absurd.

Mens amerikanerne fortviler over høye priser og en usikker fremtid, holder presidenten lange monologer om interiørdesign, gressplener og oppussingsprosjekter. Og han lyver.

Kontrasten er slående. Trump fremstår fullstendig i utakt med bekymringene som preger den amerikanske befolkningen.

Stemningen i USA er anspent. Meningsmålinger og prognoser dominerer nyhetssendingene, fra CNN til Fox News.

Tallene er tydelige. Men treffer de? Etter tidligere feilberegninger er det få som tør å stole på dem.

Men nye målinger gir Demokratene håp om en «blå bølge» i begge kamrene i Kongressen.

Lenge har spådommen vært at Demokratene kan vinne flertallet i Representantenes hus.

De siste målingene fra The New York Times og den anerkjente meningsmåleren Siena viser at Demokratene leder i fem delstater der Republikanerne i dag har senatorene. I en sjette er det dødt løp.

Mest oppsiktsvekkende er tallene fra Texas og Kansas. To knallrøde republikanske høyborger som ikke har valgt en demokrat til Senatet på henholdsvis 38 og 94 år.

For å erobre Senatet må Demokratene beholde alle sine nåværende seter og flippe fire nye republikanske seter. Det er fortsatt flere spenningsmomenter i dette valget.

Det ene er et uventet drama i Michigan. Her må Demokratene beholde setet i Senatet.

Kongressrepresentant Haley Stevens har vendt ryggen til partifellen Abdul El-Sayed, som slo henne i nominasjonskampen. Nå støtter hun republikaneren Mike Rogers. Og hylles av Trump.

Det har fått Demokratene til å se rødt.

Bak konflikten ligger Israel-spørsmålet, en av de dypeste splittelsene i Det demokratiske partiet. Synet på Israel er blitt mer enn utenrikspolitikk. Det er en politisk identitetsmarkør. En lakmustest internt i partiet.

Striden har særlig preget valgkampen til Representantenes hus. Men i kampen om Senatet har Abdul El-Sayed i Michigan gjort Israel-kritikken til en av sine viktigste kampsaker. Det kan mobilisere arabisk-amerikanske og progressive velgere, men også koste ham støtte blant jødiske velgere.

Stevens, som støtter amerikansk militærhjelp til Israel, har gått hardt ut mot El-Sayed. Hun beskylder ham for å være aggressiv og hatefull, og for å fremme en antisemittisk agenda.

Men det er langt fra en intern partistrid til å gi sin støtte til den republikanske kandidaten. Hun blir kalt en forræder av partitopper og andre demokrater

For mange demokrater er det vanskelig å tenke seg et større svik enn å støtte Republikanerne.

Spørsmålet er om hun tar velgere med seg til Rogers, eller om sinnet mot henne styrker El-Sayed.

I et jevnt valg kan hver eneste stemme telle.

Et annet spenningsmoment er Trumps dalende støtte i befolkningen og i eget parti.

Tallene har lenge vært dystre for Trump.

Ifølge Reuters og Ipsos er bare 32 prosent fornøyde med jobben han gjør. To av tre amerikanere er misfornøyde.

Amerikanerne er lei av høye priser, økte helsekostnader, kostbare kriger og korrupsjon.

For vanlige amerikanere merkes presidentens politikk på lommeboken. Tollkrigen har gjort importerte varer dyrere. Iran-krigen har presset opp bensinprisene.

Demokratene bruker sammenhengen for alt den er verdt. Budskapet er enkelt: Amerikanerne betaler prisen for Trumps politikk. Både i butikken og ved bensinpumpen. Mens presidentens og hans nærmeste blir rikere. Mange er bekymret for det de oppfatter som omfattende korrupsjon i Trump-administrasjonen.

For republikanske kandidater er dette et dilemma. De trenger Trump for å mobilisere kjernevelgerne, men risikerer å miste andre velgere på grunn av ham.

Selv republikanske bastioner er truet. Søndag drev Trump valgkamp i Kansas og Iowa, to knallrøde delstater der senatsvalgene nå er overraskende jevne.

At Trump må kjempe om delstater Republikanerne vanligvis tar for gitt, sier sitt om hvor mye som står på spill.

Trump står ikke på stemmeseddelen. Men valget handler i aller høyeste grad om hvor mye makt han skal ha de neste to årene.