Hvordan fikser vi Norge? Se til Storbritannia!

Mens vi i Norge krangler om diagnosen, gir britene vekstselskapene bedre vilkår. Stoltenberg bør se til Storbritannia for å finne riktig medisin.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Finansminister Jens Stoltenberg kritiserte Jan Peter Sissener for å stille feil diagnose og dermed foreslå feil medisin i Politisk Kvarter på NRK fredag 30. oktober.

Temaet var hvorfor det investeres for lite i innovasjon og vekstselskaper i Norge, og hvilken rolle rammevilkårene spiller. Kan Storbritannias nye statsbudsjett hjelpe oss med å finne riktig medisin?

Les også

Sissener: – Vi lever nesten på en livsløgn

«Vi utvikler teknologien verden etterspør, men ser at arbeidsplassene og fortjenesten havner andre steder», sa den britiske finansministeren da regjeringen la frem sitt nye statsbudsjett i torsdag 29. oktober.

Det samme skjer i Norge.

Vi utvikler teknologi, starter selskaper, så vokser selskapene til de når et tak hvor en kombinasjon av urettferdige rammevilkår og manglende investorer tvinger selskapene ut.

Dette er gründere med store ambisjoner, ikke store formuer. Likevel treffes de av skatter som er ment å omfordele en helt annen formue enn den de har på papiret.

De får penger fra investorer til å bygge fabrikker, utvikle teknologi, ansette mennesker, men dette slår ut som en personlig formue så fort pengene kommer på selskapskontoen.

Internasjonale investorer ser dette som en risiko, og mange kvier seg derfor for å investere i norske vekstselskaper som ikke har en plan om å flytte ut av landet.

Les også

«Har aldri hørt om en rik person som har flyttet tilbake fra Sveits»

Storbritannia har et av Europas sterkeste teknologi- og kapitalmiljøer. Likevel frykter den sosialdemokratiske regjeringen at britiske vekstselskaper skal reise over havet til USA, for der er det dypere lommer og større kunder.

Derfor styrker de vilkårene for vekstselskapene sine.

De foreslår en lav gevinstskatt på 10 prosent for kvalifiserte gründere, styrker British Business Bank (tilsvarende Investinor/Nysnø), utvider muligheten for medeierskap for ansatte, gjør det enklere å tiltrekke seg internasjonal kompetanse og investerer i britisk KI-teknologi.

Offentlig sektor skal bli en bedre kunde for innovative selskaper.

Fra før av har Storbritannia løsninger som gir skattefradrag (EIS og SEIS) til privatpersoner som investerer pengene sine i nye og innovative selskaper.

Norge går motsatt vei.

Her hjemme foreslår regjeringen kutt i ordninger som skal komme oppstarts- og vekstselskaper til gode.

Det er ikke satt av midler til investeringer i nye selskaper, og det er heller ingen forslag om å endre utflyttingsskatten, formuesskatten eller utvide det smale nåløyet for ordningen vi har for medeierskap for ansatte.

Norge har, i likhet med Storbritannia, sterke teknologimiljøer. I motsetning til gjeldstyngede Storbritannia har den norske staten enorme finansielle ressurser. Likevel må lovende norske vekstselskaper ut av landet for å vokse.

Regjeringen har tatt initiativ til nye fondsstrukturer og gjenbruk av kapital i Investinor. Det er positivt, men flere viktige reformer er fortsatt på utredningsstadiet, og kapitalen som skal gjenbrukes i Investinor er i stor grad låst i eksisterende fond.

Hva kan vi lære av britene?

I Storbritannia blir det ansett som bakstreversk at ikke flere pensjonsfond investerer mer i innovasjon, vekst og oppstartsselskaper, og de investerer allerede mye mer enn vi gjør.

Nordmenn har bokstavelig talt mye å tjene på å ta til seg noe av den holdningen.

Hvis pensjonsfondene våre setter av en liten andel til nye selskaper og vekst, vil det utgjøre en stor forskjell for norske vekstselskaper. Det er smart både for fremtidens næringsliv, og for vår pensjonssparing.

Vi må kjempe om internasjonale teknologitalenter og gjøre Norge mer attraktivt for gründere og seriegründere. Da må vi ha konkurransedyktige rammevilkår.