Hvis krigen kommer, trenger Norge at du går på jobb

Se for deg at det verste skjer – Norge angripes, det blir krig på norsk jord. Hva skal du gjøre da?

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Du skal ikke nødvendigvis barrikadere deg i kjelleren med beredskapslageret ditt. Staten Norge er helt avhengig av at vi fortsetter å holde samfunnet i gang også ved alvorlige kriser og krig.

I kriser trenger vi lærere, helsepersonell, butikkansatte, sjåfører, logistikkmedarbeidere, ingeniører og alle andre som bidrar til å holde samfunnet i gang.

Ved å opprettholde viktige varer, tjenester og funksjoner, støtter vi samtidig dem som håndterer krisen direkte og styrker totalberedskapen.

Vi er nå inne i Egenberedskapsuka i Totalforsvarsåret. Myndighetene ber hver og en av oss vurdere hvor godt forberedt vi er på å klare oss i kriser.

Denne vurderingen bør også bedriftene gjøre. For bedriftene handler egenberedskap om å holde de viktigste funksjonene i gang når noe uforutsett skjer.

Ansvarsprinsippet i norsk samfunnssikkerhet innebærer at den som har ansvaret i hverdagen også har det i kriser.

«Det viktigste næringslivet kan bidra med i kriser og krig er å levere så nært en normalsituasjon som mulig», skrev justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i et brev til Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) og norske virksomheter i mars.

Hun oppfordret alle virksomheter til å gjøre seg best mulig rustet for å tåle krise og krig.

Bedriftene må forberede seg på kriser gjennom strukturert og systematisk planlegging. Vi må vurdere hva som kan skje i en beredskapssituasjon og hvilke tiltak som skal settes inn.

En beredskapsplan kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål, løselig basert på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) veileder for kontinuitetsplanlegging:

• Hva kan ramme oss og hva blir konsekvensen hvis det skjer? Hva sier de nasjonale trusselvurderingene, og hvilke risiko- og sårbarhetsanalyser kan vi bygge på?
• Hvilke kritiske funksjoner må fungere og hvor lenge tåler vi at de ikke fungerer?
• Hvilke tiltak og reserveløsninger kan vi sette inn for å tåle større påkjenninger?

I Ukraina ser vi hvordan beredskapsarbeid kan fungere i praksis.

Før fullskalakrigen vurderte den ukrainske mobiloperatøren Kyivstar at deres to datasentre øst i Ukraina var sårbare for angrep. Derfor ble det bygget et tredje datasenter lenger vest.

I tillegg intensiverte Kyivstar beredskapsøvelsene for å teste planer, roller og varslingsveier i praksis.

Et annet eksempel er dagligvaregiganten ATB, som driver over 1 300 butikker i Ukraina. Butikkene er avhengige av strøm og internett.

Etter et omfattende russisk angrep på energinettet i 2022 fikk over 1 000 av butikkene egne generatorer. Internettilgang fikk de via Starlink. Dermed var de også bedre forberedt ved neste angrep.

Les også

I Norge har vi ingen tid å miste. Men Ukraina har kjøpt oss tid.

Norske bedrifter, små som store, må ha beredskapsplaner og iverksette tiltak for å stå imot kriser og krig.

Så gjenstår det viktigste: Vi må øve.

En essensiell del av beredskapsplanleggingen er å teste og øve på planene for ulike beredskapsscenarioer og bruke erfaringene til å stadig forbedre planer og tiltak.

Øvelser gir svar på hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Slik blir bedriftenes egenberedskap et kontinuerlig arbeid som gjør virksomheten bedre forberedt på det uventede.

Den faktiske krisen blir aldri lik den vi har øvd på, men læringen gjør oss mer motstandsdyktige og bedre rustet til å håndtere det som kommer.

Ressursalliansen er et frivillig initiativ med norskeide selskaper som vil støtte Norges totalforsvar.

Vi har blant annet laget en database over egne ressurser som kan hjelpe Norge i kriser og krig, og vi jobber for å få til god samhandling med overordnede myndigheter.

Egenberedskap er en nødvendig del av dette arbeidet: Dersom vi ikke klarer oss selv i kriser, vil vi heller ikke klare å stille opp for Norge.

Vi som samfunn lever i usikre tider. Beredskap handler om å forberede oss på det verste, selv om vi håper det aldri skjer.

Noen få av oss skal til fronten dersom krigen bryter ut. Resten av oss skal fortsette med det vi kan best: å pleie syke, produsere og distribuere mat, sikre stabile energileveranser, sørge for trygg innkvartering eller holde butikker og andre viktige tjenester i gang.

Slik bidrar vi alle til at samfunnet fungerer, også når det blir satt under sterkt press.

Egenberedskapsuka i Totalforsvarsåret 2026 er en god mulighet for å gjøre virksomheten din bedre forberedt på å håndtere en krise eller krig.

Norge trenger at du og din bedrift er en ressurs