Meninger
Kommentar

Demokratene vant stort i natt. Hvordan skal de klare å ikke kaste bort seieren?

Jobbet i VG siden 2000. Tidligere kommentator og USA-korrespondent (2008-11). Programleder i podkasten Giæver og gjengen.

E-post

Onsdag 4. november kl. 20:10

Etter Grunnlovskongressen i Philadelphia i 1787, etter seieren i den amerikanske uavhengighetskrigen, skal Benjamin Franklin ha blitt spurt om hva man egentlig endte opp med; et monarki eller en republikk?

«En republikk. Om dere klarer å beholde den», svarte Franklin.

Det er Demokratenes utfordring etter valgskredet i natt. De har vunnet med et valgskred.

Nå gjelder det å beholde den og utnytte seieren.

De nyvalgte demokratene James Talarico og Gina Hinojosa feirer valgseieren sammen med støttespillere på Whataburger i Austin, Texas. Foto: James Talarico via X / Reuters / NTB
De nyvalgte demokratene James Talarico og Gina Hinojosa feirer valgseieren sammen med støttespillere på Whataburger i Austin, Texas. Foto: James Talarico via X / Reuters / NTB

De to store, dominerende politiske partiene i USA er svært annerledes enn partiene i Norge.

Det finnes ikke noe langtidsprogram, ikke noe sentralstyre, ikke noen fylkesledelse, ingen nominasjonskomité som koordinerer og holder i trådene.

James Talarico «snudde» Texas og blir den første demokratiske senatoren derfra på nesten førti år. Vil han bli presidentkandidat i 2028? Foto: Eric Gay / AP / NTB
James Talarico «snudde» Texas og blir den første demokratiske senatoren derfra på nesten førti år. Vil han bli presidentkandidat i 2028? Foto: Eric Gay / AP / NTB

«Partiene» er stort sett gigantiske valgkamporganisasjoner som trer inn når en kandidat har brukt nok tid og krefter på å bli nominert til et verv, enten det dreier seg om president i USA eller hundefanger i Duxbury, Vermont. (Sittende hundefanger Andrea McMahon var ikke på valg i år)

Les også: Alt du bør vite om mellomvalget i USA

Kandidatene har seilt inn i styre og stell på sine egne politiske program og løfter. De er vesentlig grad opptatt av å ikke fornærme sine egne velgere – eller donorer – og liker dårlig å underlegge seg en partipisk.

Trump erkjenner valgnederlaget, men mener det ikke hadde skjedd om hans navn hadde stått på stemmeseddelen. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB
Trump erkjenner valgnederlaget, men mener det ikke hadde skjedd om hans navn hadde stått på stemmeseddelen. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Det betyr at det flertallet som nå ramler inn i Kongressen ikke har en samlet plan eller strategi for hvordan de skal håndtere Trump i de to årene som er igjen, eller hvem de skal satse på som presidentkandidat om to år.

Det siste spørsmålet er det mest åpne. Og selv i USA er det sjelden at det er så få åpenbare kandidater 24 måneder før valget.

Det er ganske klart at Trump, som i morgentimene i dag var riktig så vennlig og villig til å samarbeide, godt kan finne på å ikke akseptere realitetene i den nye Kongressen.

I forrige uke truet han med å bli «Mister Veto», ved å bruke vetoretten sin mot kongressflertallets forslag.

Han kan fortsette å styre gjennom presidentordre. Og også bruke rettssystemet for å trenere og stoppe lovforslag.

Få oversikt

Slik henger det sammen

I USA består Kongressen, altså nasjonalforsamlingen, av to kamre: Senatet og Representantenes hus.

Hele Representantenes hus – 435 seter – var på valg. Det var også rundt en tredel av Senatet, 35 seter.

De fleste av setene i Kongressen har vært ansett som sikre. Dermed har mellomvalget kokt ned til noen utvalgte steder på USA-kartet – og noen få kandidater som avgjør alt.

Derfor er mellomvalget så viktig

President Donald Trump har i stor grad kunnet trumfe gjennom sin politikk uimotsagt, ettersom republikanerne har hatt flertall i begge kamre i Kongressen.

Nå har demokratene sikret både Senatet og Representantenes hus. Det vil gjøre det langt vanskeligere for Trump å få gjennom politikken sin.

Mellomvalg pleier å gå dårlig for det partiet som har presidentmakten. I denne VG-saken kan du lese alt om det amerikanske mellomvalget.

Slik dekker VG valget

VGs team i USA er på plass i tre av syv delstater som vil avgjøre hvem som får makten i det mektige Senatet.

  • Texas: Der demokratene har lykkes med det umulige: Å vinne et senatssete for første gang siden 1988.
  • Iowa: Der republikanerne tapte en kamp om velgerne som de var sikre på at de ikke ville stå i, etter å ha hatt et godt grep om dem tidligere.
  • Maine: Delstaten som det i forkant var ventet at begge partier måtte vinne for å få flertall – og der sittende senator Susan Collins er en av få republikanere som kritiserer Trump.

I en slik situasjon vil fristelsen til å bruke riksrettsvåpenet bli større. Både mot Trump selv, og mot hans mest lojale menn og kvinner som krigsminister Pete Hegseth.

Det har vist seg lite fruktbart ved de to anledningene Demokratene har brukt det tidligere. Og det vil nok gi kortvarig gevinst denne gang også. Velgernes beskjed er egentlig ganske klar: Avslutt den dysfunksjonelle situasjonen i Washington, og hjelp oss med problemene våre.

Demokratene har mannskapet. Nå trenger de en ledelse. Og en leder som kan overta den viktigste posten i styre og stell om to år.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Source: VG · Anders Giæver

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira