• Covid, en stressfraktur og en alvorlig muskelskade har stoppet Holunds tidligere maratonforsøk.
  • Nå bygger han kondisjon på tredemølle, mens rolige langturer ute skal gjøre beina klare for asfalten.
  • Første mål er å komme skadefri til start 6. desember. Deretter vil han helst slå Therese Johaug.

Nå gjør han et nytt forsøk.

– Beina mine har egentlig bare bestemt seg for at det ikke er meningen at jeg skal hamre løs på asfalten. Jeg skal gli på snøen eller løpe i Nordmarka, sier Hans Christer Holund.

VG har invitert den tidligere verdensmesteren i langrenn til en prat om Valencia maraton - og håndteringen av livet som supermosjonist, familiefar og jobb.

Men først tilbake til asfalten:

Holund har nemlig hatt et helt spesielt forhold til asfalt.

Gjennom hele skikarrieren forsøkte han å unngå det harde underlaget. Dukket det opp en asfaltvei på løpetur, valgte han heller grøftekanten.

Nå skal han løpe 42,195 kilometer på asfalt.

Og det er langt fra noen selvfølge at kroppen tåler det.

Hans Christer Holund (37)

Tidligere langrennsstjerne og supermosjonist

Tre forsøk – tre nedturer

Da Holund la opp som langrennsløper i 2023, hadde han en enorm aerob kapasitet. Overgangen til maraton burde på papiret være overkommelig.

Men selv om kondisjonen var på plass, var ikke beina klare for belastningen.

I 2023 ble han rammet av covid uken før Valencia maraton. Året etter pådro han seg en stressfraktur i låret.

Under et senere forsøk gikk det enda verre:

En altfor tøff langtur endte med rabdomyolyse, en alvorlig tilstand der muskelceller brytes ned og innholdet lekker ut i blodet.

Nå prøver Holund igjen.

Therese Johaug (38)

Tidligere langrennsstjerne og supermosjonist

6. desember står Valencia maraton på programmet.

– Mål nummer én er å komme seg til start. Mål nummer to må jo bli å slå Therese Johaug, sier han med et smil.

Det siste kan bli vanskelig.

Johaug har også kastet seg over maratondistansen, og Holund vet at den tidligere lagvenninnen er en formidabel utholdenhetsutøver.

Selv har han løpt 10 kilometer på under 30 minutter. Fartskalkulatorer antyder at kapasiteten kan tilsvare en maratontid rundt 2.17–2.18.

Men det er én ting å ha kondisjon til å holde farten. Noe helt annet er å tåle belastningen i over to timer.

– Jeg tror krampa tar meg før kondisen. Derfor skal jeg være litt mer konservativ i starten slik at jeg kommer meg til mål, sier han.

– Supermosjonist

Etter at han la opp, har Holund fått en ganske annen hverdag.

Nå jobber han med aksjer og investeringer, samtidig som familielivet med små barn og hund skal gå opp.

– Hverdagen innebærer å levere ungene i barnehagen, gå morgentur med huskyen vår og jobbe noen timer. Så trener jeg gjerne i lunsjen, jobber litt til, og henter barna, sier Holund.

Han omtaler seg selv som en «supermosjonist».

Det innebærer fortsatt rundt ni til ti timer trening i uken, med omtrent 100 kilometer løping.

Likevel er treningsmengden bare rundt en tredjedel av det han var vant til som profesjonell langrennsløper.

Det er først og fremst beina som setter begrensningene.

Søvn og humør

Men løpingen handler ikke lenger bare om prestasjoner.

– Treningen rydder opp i tankene når jeg trenger å lufte hodet, og det gjør at jeg sover bedre og er i bedre humør, sier Holund.

Han trekker også frem hvor enkelt det er å få gjennomført en løpetur sammenlignet med langrenn og sykling.

Et par joggesko og 45 minutter kan være nok.

Konkurransene omtaler han som en form for «voksenlek» – noe som gir treningshverdagen ekstra motivasjon.

VG PULS: Få treningstipsene, løpeprogrammene og inspirasjonen du trenger rett i innboksen – meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Foto: Foto: PRIVAT
Foto: Foto: PRIVAT

Slik trener han for å unngå nye skader

Etter flere mislykkede maratonforsøk har Holund lært at god kondisjon ikke nødvendigvis betyr at kroppen tåler store mengder løping.

Derfor har han delt treningen inn i to hovedoppgaver.

På tredemøllen bygger han kondisjon. Ute på veien trener han beina til å tåle distansen.

De harde øktene gjennomføres gjerne på mølle med motbakke. Det gir høy belastning på hjerte og lunger, samtidig som han kan begrense farten og belastningen fra hvert steg.

Langturene foregår derimot ute.

Her handler det ikke om å løpe fortest mulig, men om å venne muskulaturen gradvis til stadig lengre distanser.

Han holder et rolig tempo og bygger seg opp mot turer på rundt 30 kilometer.

Holund mener mange mosjonister gjør en feil når de forsøker å kombinere høy fart og lang distanse for ofte.

– Treningen skal gjøre deg sterkere og mer robust, ikke bryte deg helt ned slik at du nesten er utslitt før løpet har startet, sier 37-åringen.

Han har også en tommelfingerregel som han mener flere kan lære av:

– Du bør aldri løpe så hardt på en økt at du ikke kan gjennomføre akkurat den samme økten tre dager senere, sier Holund.

VG PULS: Følg oss på Instagram og TikTok for treningstips, inspirerende historier og nyttig kunnskap om løping og trening.

GULL-GUTT: Hans Christer Holund sto øverst på pallen etter å ha knust alle på 15km i VM i Oberstdorf i 2021. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
GULL-GUTT: Hans Christer Holund sto øverst på pallen etter å ha knust alle på 15km i VM i Oberstdorf i 2021. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Varmetrening som alternativ

Da Holund pådro seg stressfrakturen i 2024, måtte han finne andre måter å opprettholde kondisjonen på.

En av løsningene ble varmetrening.

Metoden kjente han fra langrennslandslaget, der han tidligere hadde eksperimentert med trening i varme som et mulig supplement til tradisjonell utholdenhetstrening.

Nå gjennomfører han én til tre rolige varmeøkter i uken, med ekstra bekledning.

Hensikten er å skape en ekstra fysiologisk belastning uten å måtte øke antallet løpekilometer.

Men han understreker at dette ikke er noen snarvei han anbefaler vanlige mosjonister.

– Dette er kun en nødløsning for meg fordi beina mine ikke tåler mer ren løpsbelastning, sier Holund.

Og han er tydelig på hva han helst ville gjort:

– Hadde jeg hatt bein som tålte å løpe mer ute, hadde jeg mye heller gjort det fremfor varmetrening.

Planlegger du flere løp i år? Sjekk ut VG Puls’ løpskalender her:

Skal fylle på underveis

Holund har også lagt en plan for energiinntaket i Valencia.

Ambisjonen er å få i seg opp mot 100 gram karbohydrater i timen, blant annet gjennom egne energigeler hver femte kilometer.

Vann skal han hente fra drikkestasjonene langs løypen.

Ved maratonløping er tilstrekkelig karbohydrattilførsel viktig for å opprettholde intensiteten når kroppens glykogenlagre gradvis reduseres.

Men for Holund er det ikke først og fremst energilagrene som skaper usikkerhet:

– Det er beina.

Etter tre forsøk som har endt før startstreken, er ambisjonen denne gangen enkel:

Å komme seg skadefri til Valencia – og endelig få løpe sitt første maraton.

Source: VG · Morten S. Hopperstad, Ingeløw Elise Kopperud

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira