Helsetilsynet ber om lovendringer etter lege-avsløringer

Statens helsetilsyn vil gjøre det lettere å ta autorisasjonen fra leger som kan være en fare for pasienter. Helsedirektoratet vil gjøre bedre bakgrunnssjekker.

• Eiliv Frich Flydal
• Therese Ridar

Oppdatert fredag 23. oktober kl. 13:03

• VG har avslørt at leger som mistet autorisasjonen i utlandet, likevel kunne jobbe med pasienter i Norge.
• Nå foreslår Helsetilsynet å kunne frata dem den norske autorisasjonen selv om årsaken til reaksjonen i utlandet ikke er kjent.
• Helsedirektoratet har skjerpet bakgrunnssjekkene og ønsker å kunne kreve politiattest.

Forslagene fra tilsynet kommer på oppfordring fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap), i kjølvannet av VGs avsløring om hvordan avskiltede utenlandske leger kunne jobbe med norske pasienter.

Legene var allerede fratatt sin lokale legeautorisasjon i andre land for alvorlige forhold, blant annet seksuelle overgrep, knivstikking, psykiske problemer, grov kunnskapsmangel og svindel mot pasienter.

I etterkant tok tilsynet de norske autorisasjonene fra flere titalls helsepersonell.

I brevet til departementet skriver Helsetilsynet at dagens lovtekst om tilbakekall av autorisasjoner ikke «ikke treffer dagens behov». Blant forslagene er å endre loven slik at:

• Det tydelig skal komme frem at alvorlige forhold i utlandet kan gi grunnlag for reaksjon i Norge.
• Norsk autorisasjon kan tilbakekalles når helsepersonell mister autorisasjon i et annet land.
• Helsetilsynet kan ilegge samme begrensninger i en autorisasjon som andre land har gjort.

Kraftig innstramming

Hvert år deles det flere hundre advarsler i Europa om avskiltede leger. Dersom legen har autorisasjon i Norge, oppretter tilsynet sak.

Men i flere tilfeller som VG avslørte, hadde tilsynssaken i Norge stoppet opp, fordi utenlandske myndigheter ikke svarte på spørsmål om hvorfor den lokale autorisasjonen der var inndratt. Dermed hadde legene fått beholde sin norske autrorisasjon.

Nå foreslår tilsynet at de kan inndra autorisasjonen i Norge selv om ikke årsaken til reaksjoner i utlandet er kjent.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har også engasjert seg og tatt til orde for et felles europeisk helsepersonellregister.

Under kan du lese alle forslagene:

Helsedirektoratet tar grep

Helsedirektoratet har ansvaret for å behandle søknader fra utenlandsk helsepersonell som vil jobbe i Norge.

VG avslørte hvordan Helsedirektoratet ga to leger papirer til å jobbe med pasienter i Norge selv om de begge hadde alvorlige overgrepssaker mot seg i Sverige.

Den ene mannen ble i fjor sommer dømt til sju års fengsel for flere voldtekter og seksuelle overgrep mot pasienter. Likevel ble ikke norske myndigheter varslet og den norske autorisasjonen inndratt.

I den senere ankesaken ble straffen skjerpet til åtte års fengsel for ni voldtekter.

Direktoratet erkjente blant annet at de ikke hadde rutiner for å google søkere. I etterkant bestilte de en juridisk gjennomgang av risiko og handlingsrom i arbeidet med utenlandsk helsepersonell.

Rapporten, på over 200 sider og med tittelen «Det varslede «smutthullet»», konkluderer med at direktoratet hadde «uutnyttet handlingsrom».

Avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen sier til VG at de har iverksatt flere tiltak i etterkant av VGs avsløringer:

– Vi har revidert vår nasjonale veileder for ansettelse av helsepersonell, med innspill fra Statens helsetilsyn. Den reviderte veilederen vil bli publisert i løpet av november, sier Lien Jensen.

Direktoratet har flere ganger tidligere etterlyst muligheten til å kreve en politiattest for søkere. Nå har de bedt departementet endre regelverket for å få det på plass.

Bakgrunnssjekkene er også blitt grundigere, og direktoratet ser på mulighetene for å basere dem på flere kilder enn i dag.

– Vi arbeider med retningslinjer for søk i åpne kilder, og ser på muligheter for integrering i saksbehandlingssystemet ved bruk av KI, sier Lien Jensen.

Når helsepersonell mister autorisasjonen i et land, skal lokale myndigheter varsle andre land gjennom «Informationssystemet for det indre marked» (IMI).

Varslene gjør at andre land får mulighet til å beskytte pasienter mot helsepersonell som er uskikket eller av andre årsaker er vurdert som en trussel mot pasientsikkerheten.

– Vi har innført rutinemessig søk i IMIs varslingsmodul ved behandling av søknad om autorisasjon.

Prosjektet «Bad practice», eller «Grenseløse leger» i Norge, ledes av VG, gravenettverket OCCRP og britiske The Times.

Avsløringene har ført til en rekke endringer i flere land og krav om endringer i europeisk regelverk.

• Les flere avsløringer i «Bad Practice» i VG.

Graveprosjektet «Bad Practice»

I fjor avslørte VG at minst 23 leger som er fratatt sin legeautorisasjon, i utlandet fortsatt kan jobbe i Norge.

Legene ble avskiltet i hjemlandet fordi myndighetene der mente at de utgjorde en fare for pasienter, og flere er dømt for alvorlig kriminalitet.

Funnene er en del av prosjektet «Bad Practice», der 50 medier i like mange land deltar. Kartleggingen viser at over 100 leger som er avskiltet for alvorlige forhold – blant annet feilbehandlinger, seksuelle overgrep og vold – har fortsatt autorisasjoner i nye land.

Leder i helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) kaller det VG har avslørt for en skandale og krevde redegjørelse i Stortinget.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet flere straksgrep.

Helsetilsynet har lovet at de nå skal granske alle typer helsepersonell.