Hatet mot skeive kommer fra flere hold

Meninger
Debattinnlegg

⁠Redaktører som Frøy Gudbrandsen bør rette blikket også mot det som skjer når man omtaler skeiv tematikk i mediene, eller legger ut en video med skeive på Instagram eller TikTok.

Tirsdag 3. november kl. 11:54

Politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen, har helt rett i at hatet mot skeive i muslimske miljøer er et alvorlig samfunnsproblem.

Det må tas på alvor, omtales og bekjempes.

Muslimske ledere har et udiskutabelt ansvar for å ta et tydelig oppgjør med homofobi og transfobi.

Men det samme har religiøse og politiske ledere i andre miljøer – flere ting må få være sanne samtidig.

Jeg skriver dette som tidligere leder i FRI. Jeg var leder da terroren rammet 25. juni 2022.

Jeg vet derfor godt hva det betyr når hat mot skeive går fra ord til vold.

Jeg vet også hvor avgjørende det er at storsamfunnet stiller opp for de av oss som rammes.

PSTs trusselvurderinger viser at både ekstreme islamister og høyreekstreme inkluderer skeive i sine fiendebilder.

Dette er en del av virkeligheten skeive lever i. Når skeive aktivister, organisasjoner og andre som engasjerer seg i kampen for skeives rettigheter møter motstand, kommer den fra flere hold.

Det blir særlig tydelig i debatten om Pride i skolen.

Våren og forsommeren 2022 ble denne debatten brennhet.

Pride ble fremstilt som en ideologi, en politisk agenda og noe barn måtte skjermes fra.

Skeive lærere og elever ble stående midt i en diskusjon om hvorvidt deres egen eksistens og synlighet hadde en naturlig og akseptabel plass i skolen.

Hvem var det som først satte dagsorden i denne debatten? Hvem mobiliserte mot Pride i skolen, og hvilke miljøer bidro til å spre motstanden?

Det er spørsmål jeg mener vi også bør stille når vi retter pekefingeren mot hatet.

I juni 2022 skrev Andreas C. Halse et innlegg i Aftenposten om hvordan motstanden mot Pride hadde vokst fram i kristen-høyre, alternative medier og høyreorienterte nettmiljøer.

Kritikken beveget seg fra ytterkantene og inn i etablerte politiske miljøer. KrF og Frp hadde markert motstand mot Oslo-skolens engasjement i Pride.

Samme måned ble Pride-flagg fjernet ved Danielsen videregående skole i Bergen, en kristen skole. Elever hadde hengt opp flagget, men skolen ønsket ikke å støtte Pride-bevegelsen.

Disse eksemplene forteller oss noe viktig om den norske debatten.

Motstanden mot skeives rettigheter har også sterke røtter i kristenkonservative og høyreorienterte miljøer.

Hva står det egentlig i kommentarfeltene under saker om skeive dersom de i det hele tatt får være åpne?

Jeg tenker særlig på saker om Pride i skolen, undervisning om kjønn og seksualitet, transpersoners rettigheter og skeive barns behov for trygghet.

Hvem er det som ytrer seg? Hvilke argumenter brukes? Hvordan omtales skeive barn og unge? Hvilke forestillinger om kjønn, seksualitet og Pride går igjen? Og hvilke ideologiske miljøer finner sammen i motstanden?

Kommentarfeltene under slike saker er faktisk verdt å studere.

De gir et innblikk i hvordan skeive blir møtt i den offentlige debatten. De viser også hvordan skeives rettigheter kan bli fremstilt som en trussel mot barn, foreldre, religion eller samfunnet.

Det er viktig og riktig at VG tar dette på alvor.

Mediene har en sentral rolle i å beskrive og forstå hatet mot skeive. Da må vi også se på hvem som står bak, hvilke argumenter som brukes, og hvordan motstanden utvikler seg.

Jeg mener vi trenger et bredere perspektiv på dette. Hat og motstand mot skeive finnes beviselig i muslimske miljøer, i kristenkonservative miljøer og i høyreekstreme miljøer.

Det finnes også blant mennesker som ikke tilhører noen av disse gruppene.

Alle disse miljøene må tåle kritikk. Alle må ta sitt ansvar for å bekjempe homofobi og transfobi.

Som skeiv og tidligere leder i FRI er jeg opptatt av at vi ikke mister det viktigste av syne:

Skeive skal kunne leve trygge og gode liv som seg selv hele livet.

På skolen, hjemme, på arbeidsplassen, i moskeen, i kirken, på gaten og på utestedet.

Det er dette kampen for Pride og skeives rettigheter handler om. Og det er dette vi må holde fast ved, uansett hvor hatet og motstanden kommer fra.

For i ytterste konsekvens er nemlig kulene mot oss like farlige uavhengig av hvem som holdt i våpenet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.