– Han gjør verden til et bedre sted

– Du er så høflig og snill! Det er støtt så koselig å være med deg. Vi har opplevd så mye sammen. Kunstutstillinger, turer og musikk. Du blir kjent med alle, og du er så snill med alle.

Heidi Enger ser bort på mannen ved siden av seg. Svein sitter der i uniformsskjorten. Rak i ryggen og smilende.

– Det er så koselig å ha med Svein på ting ...

– Du er unik ... Jeg har vært så heldig som har hatt deg som onkel!

Så reiser hun seg og heller litt mer kaffe i koppen til Svein. Han passer på å gi henne en kos på armen. Så kommer det kontant:

– Detta er a snuppemor Heidi-snupp!

«Snuppemor» er et kallenavn han har på mange damer, men Heidi er den aller største favoritten.

79-åringen er et velkjent ansikt i Gjøvik.

På 17. mai går Svein først i toget – videoen har gått sin seiersgang i sosiale medier:

Svein har ingen planer om å trappe ned.

– Så lenge det er musikk, så er je med! slår han fast.

Attpåklatten

På gården Årvoll i Vestre Toten vokste Svein opp som attpåklatt i en søskenflokk på åtte. Det var tolv år opp til nestemann. Han hadde behov for mer tilrettelegging enn de andre, men familiens prinsipp var enkelt: Svein skulle være en del av flokken – ikke overbeskyttes.

I dag er bare Svein og storebror Odd (91) igjen av søskenflokken. Odd – Heidis far – husker godt da lillebroren kom.

– Vi fulgte jo litt ekstra med, sier Odd og kikker omsorgsfullt bort på broren som koser seg med et kakestykke.

– Vi hadde en svart newfoundlender som het King. Svein var med den nesten hele dagen, forteller Odd.

– Je husser godt at den bikkja kunne alt. Hvis King hadde blitt opplært tel å spille fotball, så hadde a gjort det!

Odd og Heidi ler. Svein er kjapp i replikken.

– Har han alltid hatt så godt humør?

Odd trenger ikke tenke lenge.

– Ja, han har hatt godt humør støtt. Egentlig hadde hele flokken godt humør, men Svein var på toppen.

Hang med på gården

Svein gikk på vanlig skole, og noen av lærerne var ekstra flinke til å følge ham opp, husker Odd.

Hjemme var Svein med brødrene i arbeidet på gården. Han kjørte traktor og husker fortsatt maskinene godt.

– Je kjørte ofte en Fordson Major, mimrer Svein.

Heidi vokste opp med en onkel som på mange måter var annerledes enn de andre voksne rundt henne – og samtidig ikke.

– Da vi var barn, tenkte vi først og fremst på ham som en morsom og snill onkel. Han var litt mer som oss, sier hun.

Først da hun kom opp i barneskolealder, begynte hun å forstå at Svein skilte seg ut.

– Men det ble stilt forventninger til ham, og han ble behandlet med både respekt og humor. Uten at det ble tullet med ham.

Det har satt spor.

«Andemor og andeungen»

Forholdet mellom de to har bare blitt sterkere med årene.

Heidi beskriver det som en blanding av omsorg, beskyttelsesinstinkt, glede – og ganske mye tull.

– Når vi er på tur, er det andemor og andeungen som er i farta.

Svein har også gitt henne et påskudd til å være mindre voksen selv.

De har arrangert Elvis-fest hjemme, komplett med Elvis-klær og Elvis-meny: Cola, pannekaker og altfor mye stekt biff.

Også politiet i Gjøvik kjenner godt til Svein.

– Jeg blir ofte kjørt hjem med blålys, forteller han entusiastisk.

Av og til får han skyss de få hundre meterne hjem etter en tur på byen.

Nesten hver lørdag er han på stamstedet Hygge i Gjøvik. Det går i cola, is og eplekake. Og som regel holder han det gående til langt på natt. Er det artister på scenen, er Svein som regel en del av showet – gjerne med gitar, bass eller andre instrumenter.

– Både artistene og personalet på Hygge er så ekstremt flinke til å inkludere ham, roser Heidi.

Musikken står helt sentralt i Sveins liv.

– Hva er det første du tenker på om morgenen?

– Det er musikk!

– Og det siste før du sovner?

– Det er musikk det også.

Vazelina står på menyen når Svein, Hilde og Vidar holder en «minikonsert»:

Musikken ligger i familien. Moren til Svein spilte til dans og sang gamle viser. Både musikkinteresse og instrumenter har gått i arv. Heidi er også en ivrig musiker, og opptrer ved jevne mellomrom.

Svein omtaler seg selv som artist. Han elsker å dresse seg opp, enten det er lørdagskveld på Hygge, eller en annen anledning. Sølvklær, gullklær og frynser hører med. Gjerne med en ekstra Elvis-vri.

– Han har veldig, veldig tro på seg selv i den rollen, sier Heidi og legger til:

– Og det er akkurat som det skal være.

Svein har gjennom mange år vært en del av Korpus-miljøet på Gjøvik, hvor han både synger og spiller rytmeinstrumenter.

Der har han også en av sine nærmeste venner, Stein. De to står, ifølge Heidi, sammen i tykt og tynt.

Verden rundt

Musikken har bidratt til at Svein har opplevd mye – langt utenfor Gjøvik.

Med Korpus har han vært på Island, i Spania og i Den dominikanske republikk. Heidi har som oftest også vært med på turene. Det har vært helt spesielt å oppleve verden sammen med onkelen.

Heidi husker særlig en kirkekonsert fra en tur til Island. Svein sang i koret.

– Det er et av mine sterkeste musikalske minner, sier hun.

På dansebandcruise på Kiel-fergen endte Svein selvsagt på scenen.

– Da tok han kanskje litt over en periode da han først hadde kommet seg opp, sier Heidi og ler.

Svein har også opptrådt med Vazelina Bilopphøggers og spilt «lensmann» i en serie bandet hadde på TV 2.

I hjembyen har han vært knyttet til korpsmiljøet, fulgt Gjøvik Hockey tett og kjenner folk overalt.

– På Hygge er det mange yngre folk, og alle hilser på Svein, forteller støttekontakt og musiker Vidar Sundbakken.

– Husker alle

De ble kjent gjennom musikken, og knyttet tettere og tettere bånd. Nå har de sine faste rutiner. Blant annet turer på Biltema torsdager og fredager.

– Vi eter og taler med folk der, forteller Svein.

Vidar nikker:

– Det er jo en del kjente der. Og så er det billig! sier han.

Svein nikker bekreftende. Han har alltid vært flink til å sosialisere seg, også etter at han ble pensjonist. Svein jobbet for Raufoss Ammunisjonsfabrikker avdeling Gjøvik frem til han ble 67 år.

79-åringen har god hukommelse, særlig med navn og steder – og en imponerende evne til å vite hvor han er.

– Jeg er litt retningsvill, og da har jeg Svein til å hjelpe meg. Han har som regel rett! roser Vidar.

«Fred i sjelen»

For Heidi handler historien om onkelen også om noe større. Hun har sett hvordan en mann som skiller seg ut, samtidig har klart å ta sin plass.

Ikke ved å gjøre seg mindre. Tvert imot.

Han går først i toget i uniform.

Han stiller på scenen i gullklær.

Han snakker med menneskene rundt seg, og får kontakt.

– Han blir nesten aldri gjort narr av, selv om han er annerledes og samtidig tar plassen sin. Han blir lett inkludert i utrolig mange forskjellige sammenhenger, sier Heidi.

Men hun mener det også handler om Svein selv – at han ofte er den som inkluderer først.

I Korpus ser Heidi hvordan han viser omsorg for deltagere som trenger støtte.

– Positiviteten hans smitter på andre.

Hun stopper litt opp.

– Svein gjør verden til et bedre sted med varmen sin.

Så kommer beskrivelsen hun kanskje liker aller best:

– Han er en sånn «fred i sjelen»-person.

Store jubileumsplaner

25. mai neste år fyller Svein Enger 80 år. Det skal markeres skikkelig.

– Da skal vi jaggu meg laga show så det virkelig smeller! sier Svein.

På ønskelisten står besøk av blant andre Vazelina-legendene Eldar Vågan, Arnulf Paulsen og Viggo Sandvik.

Heidi har reist verden rundt med onkelen. Sett ham på scener, kunstutstillinger, jazzkonserter og restauranter. De har drukket champagne, hørt musikk og funnet på tull.

De lange flyreisene er trolig over nå, men det betyr ikke at moroa er over. For Svein er god på noe hun mener flere kunne lært av: Å være akkurat der han er.

– Svein er veldig flink til å leve i nuet, sier Heidi og smiler.