– Han ble knust av ICE

Fra utsiden ser det ut som om ingen er hjemme. Vinduene er stengt med skodder. Dørene er låst.

På innsiden sitter Maria Synthia Mentor (21) sammen med familien. Hun tør knapt gå ut lenger.

For noen uker siden mistet hun en av sine venner.

Pierre Damas Bel var 20 år, en mønsterelev med drømmer om å bli lege.

Nå er han død.

– Han ble knust av ICE, sier Maria.

Hennes egen uro og forsiktighet er en vane som har fulgt med fra Marias forrige hjemland.

De siste månedene har utryggheten sneket seg inn igjen.

– Jeg følte på en frihet her. Men frihetsfølelsen er borte. Nå låser jeg meg inne, forteller 21-åringen da VG ringer på.

I tenårene var Marias liv alt annet enn normalt. Med mindre du vokser opp i Haiti.

– Da jeg var 16 så jeg en død kropp for første gang. På den tiden fikk vi tekstmeldinger fra skolen dersom noe farlig hadde skjedd og skolen var stengt, men den morgenen hadde mobilen gått tom for strøm, og jeg fikk ikke meldingen.

– Da jeg kom til skolen, sto mange mennesker i en ring utenfor skoleporten. Jeg gikk frem for å se hva de så på, og da så jeg ham. En ung mann som var drept på makabert vis. Det rystet meg.

Året etter, i august 2023, kom Maria til USA som flyktning.

Joe Biden var president, og flyktninger fra Haiti fikk lovlig opphold med midlertidig beskyttelse.

Livet så lysere ut.

Maria kjente på en voldsom lettelse da hun først kom til USA.

– I Haiti var jeg redd og engstelig hele tiden. Noe ille kunne skje hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Familien min ble truet og forsøkt presset for penger. Da jeg kom til USA, var det som om livet begynte på nytt.

Men allerede året etter, begynte stemningen å snu.

Høsten 2024, under debatten mot Kamala Harris, gjenfortalte Donald Trump et rykte om flyktninger fra Haiti, som sjokkerte USA.

«I Springfield spiser de kattene. De spiser hundene. De spiser kjæledyrene til dem som bor der».

Nå er flyktninggruppen igjen et mål under valgkampen inn mot det viktige mellomvalget.

Under et valgmøte i Ohio i forrige uke, der VG var til stede, gjentok Trump påstanden.

– Husker dere hva jeg sa om folk fra Haiti under debatten? Jeg hadde rett, sa Trump.

Dette ryktet, som allerede under debatten for to år siden ble avvist på direkten, er blitt beskrevet som «rent søppel, som rett og slett er usant», av Ohios guvernør Mike DeWine.

I likhet med Trump, er DeWine republikaner. Men Trump holder altså fast ved påstanden.

– Springfield var en nydelig by. Nå er det et helvete der. Biden dumpet 35.000 haitiere der. Men vi gjør noe med det. Vi skal få dem ut, sa Trump til sine tilhengere i Ohio.

I juli ble den midlertidige beskyttelsen for flyktninger fra Haiti fjernet, og det omstridte migrantpolitiet ICE strammet grepet.

En av dem som ble pågrepet var 20 år gamle Pierre Damas Bel.

– Pierre var en så positiv og blid gutt, han var veldig flink på skolen, og var en som alltid hjalp oss andre, forteller klassevenninnen Maria.

Hun viser VG bilder på mobilen av Pierre i stripete genser i skolens bibliotek.

Klassekameraten hadde svært gode karakterer på videregående skole, og i august begynte han å studere nevrovitenskap ved Wright State University.

20-åringen kom til USA på lovlig vis, og hadde en pågående asylsøknad da han ble pålagt å bruke en elektronisk fotlenke med GPS-sporing.

Les også: Nordmenn pågrepet av ICE

Fotlenken var så stor at han ikke kunne spille fotball lenger.

Dermed mistet han et stipend han hadde fått til et eliteuniversitet der han skulle spille «college soccer».

I ukene som fulgte fortalte han en vennegruppe att han ble mobbet av andre elever på grunn av fotlenken.

– Vi forsøkte å støtte ham og oppmuntre ham til å ikke gi opp håpet. Han skrev til oss at han var veldig fortvilet, forteller Maria.

Han skrev også om det i sosiale medier:

«Jeg kom til dette landet for å ta en utdannelse. Jeg kom ikke hit for å begå kriminalitet eller skade noen. Likevel går jeg nå rundt i gatene i USA med en elektronisk fotlenke med GPS-sporing, og kjenner på en skam og ydmykelse jeg aldri hadde forestilt meg at jeg skulle oppleve».

Den 31. august ringte han faren sin og fortalte at han slet psykisk grunnet mobbingen han opplevde fordi han gikk med fotlenke.

«Jeg føler meg ikke bra, jeg tenker ikke klart. Jeg blir plaget», skal han ha fortalt faren den morgenen.

Faren ba ham komme hjem så de kunne snakke sammen. Men på vei hjemover, stanset Pierre sin egen bil.

Så tok han sitt liv i trafikken.

Faren har gitt en uttalelse om at sønnen følte seg «behandlet som et dyr» i møtet med ICE.

Derfor omtaler VG selvmordet

• Dødsfallet er bredt omtalt i amerikanske medier. Familien til Pierre Damas Bel har delt en uttalelse med amerikanske medier om hvordan selvmordet skjedde, og hva de mener foranlediget hendelsen.
• Både den lokale menigheten, lokale politikere og 20-åringens familie har vært tydelige på at de mener at selvmordet var en direkte konsekvens av at han ble pålagt å bruke digital fotlenke av ICE.
• Den tragiske hendelsen belyser dermed en side ved migrantpågripelsene i regi av ICE, som har vært et av de mest omstridte temaene i amerikansk politikk og samfunnsliv det siste året.
• Det amerikanske innenriksministeriet har avvist at ICE har noe som helst ansvar for selvmordet, og har forsvart bruken av elektroniske fotlenker på migranter uten lovlig opphold som pålegges meldeplikt.
• Over 53.000 innvandrere i USA er utstyrt med elektroniske fotlenker av immigrasjonspolitiet ICE. Det er en økning på 76 prosent på ett år, ifølge amerikanske myndighetstall.

Pierre ble lagt til hvile den 3. oktober.

Guvernøren i Ohio, Mike DeWine, han som har avvist Trumps påstander om haitierne, var blant dem som fulgte Pierre til graven.

– Vi trenger mennesker som Pierre. Dette er en personlig tragedie, men også en tragedie for vårt land, sa guvernøren til The Washington Post.

James Fleurijean jobber ved Haitian Community Help & Support Center, og forsøkte å hjelpe Pierre med å søke om fritak fra fotlenken.

– Han var en talentfull gutt. Han fortalte meg om en knusende skamfølelse, og at fotlenken ga ham fysisk ubehag. Men jeg tror dråpen for ham var at han mistet sjansen til å spille fotball og beholde stipendet sitt.

Fleurijean har nå mange lignende saker.

– Vi forsøker å tilby psykologisk oppfølging med et kriseteam. Nylig satt jeg mange timer på telefonen med en ung og fortvilet mann som også ville ta sitt liv på grunn av fotlenken. Heldigvis fikk jeg talt ham fra det.

Hjelpesenteret har travle dager.

– Hele det haitiske samfunnet er svært preget. Da Trump fjernet den midlertidige beskyttelsen, mistet de arbeidstillatelsene sine og dermed inntekten, forklarer Fleurijean.

– Asylsøknader blir ikke behandlet. Trump gir ingen en fair sjanse. Folk dras for retten i immigrasjonshøringer, og om man ikke møter opp risikerer man umiddelbar deportasjon.

Så langt er 529 blitt deportert til Haiti. Det er for farlig for flyene de sendes med å lande i hovedstaden Port-au-Prince, der et skrekkvelde ledet av væpnede gjenger herjer.

I stedet flys de til Cap-Haïtien på den andre siden av øya, der de overlates til de svært svake lokale myndighetene.

Pierres klassevenninne Maria, forteller VG at hun er både sint, lei seg, og redd.

– Pierre ble umenneskeliggjort av måten ICE behandlet ham på.

Hun er selv redd for hva som vil skje med henne og familien. De kom også til USA på lovlig vis, og hadde midlertidig beskyttelse inntil i sommer.

De har en pågående asylsøknad, men den er nå lagt på is.

– Jeg er så urolig for hva som skal skje med oss, jeg våger ikke å dra på universitetet lenger. Jeg er så redd for å bli tatt av ICE. Derfor er jeg bare her hjemme.

– Hvis vi må dra fra USA, så vurderer vi å reise til Canada. Haiti er fremdeles for farlig. Men fremtidsdrømmen min er å kunne vende hjem dit en dag, når det blir trygt der.