Grønt lys fra regjeringen: Tromsø, Vågan og Stranda får innføre besøksbidrag

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) bekreftet i dag på torget i Tromsø at Tromsø, Vågan og Stranda er de tre aller første kommunene som får klarsignal til å innføre besøksbidrag.

– Tromsø, Vågan og Stranda er de tre første som nå får klarsignal for å ta i bruk besøksbidrag. Den første innkrevingen kan starte fra januar, sier Myrseth.

Statsråden er overbevist om at ordningen vil gi solide inntekter til vertskommunene, særlig i vintersesongen i nord:

– Hvor mye penger det gir, kommer an på hvor mange som kommer og til hvilken pris. Men at dette kommer til å monne i Tromsø, er jeg ganske sikker på. Gjestene flys allerede inn nå i oktober, og det kommer til å merkes for byens innbyggere at man har folk på plass.

Må godkjennes sentralt

Besøksbidragsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2025, og loven sammen med forskriften om overnatting trådte i kraft 1. juli i år.

Ordningen krever at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet utarbeider en egen plan og lokale forskrifter. Planen må deretter godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet før de kommunale forskriftene kan settes i verk.

De tre første godkjente kommunene kan tidligst starte innkrevingen 1. januar 2027.

Stranda-ordføreren: – Uaktuelt å innføre i 2027

Selv om departementet har gitt grønt lys, er mottakelsen avmålt i Stranda kommune. Ordfører Einar Arve Nordang (Sp) er glad for godkjenningen, men er kritisk til selve innretningen på regjeringens overnattingsavgift.

– Jeg har sagt til næringa at det for min del ikke er aktuelt å innføre noe i 2027, slik jeg registrerer blir gjort i andre deler av landet.

– Vi har ikke klart for oss hvem som skal kreve inn disse pengene, eller hvordan det skal gjøres med alle bestillingskanalene. I tillegg booker de store reiseoperatørene opphold ett og to år frem i tid. Å kreve inn mer penger i ettertid kan bli svært krevende, sier Nordang.

Stranda har helt siden 2018 spilt inn at de ønsket et dynamisk, fast kronebeløp differensiert etter sesong – ikke en prosentsats på overnatting.

Ordføreren vil nå avvente den varslede forskriften om cruiseavgift før kommunestyret fatter noe vedtak:

– For oss i Stranda dekker overnatting og cruise knapt halvparten av gjestene våre. Vi vil først gå i dialog med næringa, få på plass en destinasjonsledelse og vente til vi ser cruiseavgiften, slik at politikerne kan ta et opplyst valg om vi skal innføre på overnatting, bare på cruise, eller begge deler, understreker han.

Myrseth understreker at en egen cruiseavgift er like rundt hjørnet:

– Det er vårt mål at cruiseforskriften skal være klar til tidlig januar. Vi skal likebehandle cruisegjestene og de som overnatter på ulike måter i destinasjonene, så det er på trappene nå, sier hun.

– Stortinget har allerede vedtatt dette, så nå ligger det til departementet å utarbeide selve forskriften.

Tromsø: – Mindre usikkerhet

I Tromsø tas regjeringens godkjenning imot med åpne armer hos destinasjonsselskapet.

– Dette er veldig gode nyheter som vi har ventet lenge på. For Tromsø som destinasjon er det viktig å få på plass besøksbidrag, og det skaper mindre usikkerhet for næringa nå som planen er godkjent, sier reiselivssjef Helga Bårdsdatter Kristiansen i Visit Tromsø-Region.

Hun viser til at avgiften vil gjelde bredt:

– Alle må betale, også jobbreisende og konferansegjester. Det eneste unntaket på hotell er pasientopphold via Helfo. Ekstra tilreisende legger uansett press på infrastrukturen, påpeker hun.

Ulike regioner – felles utfordringer

Statsråden peker på at alle de tre utvalgte destinasjonene kjenner det voksende besøkstallet tett på kroppen:

Tromsø: Den arktiske destinasjonen har hatt en sterk vekst i tilreisende, noe som gir økt press på lokalsamfunn, natur, infrastruktur, beredskap og kommunale tjenester.

Vågan: Kommunen i hjertet av Lofoten opplever stor slitasje på naturen og underkapasitet på infrastruktur som toaletter, veier, parkering og renovasjon. Myrseth fremhever at bidraget skal støtte opp om lokalt kultur- og naturvern samt lokal verdiskapning gjennom et mer regenerativt reiseliv.

Stranda: I Geiranger fører de store turistmengdene til sprengt kapasitet på veinett, parkering og kaier, i tillegg til sanitære utfordringer og overbelastning på kjente utsiktspunkter og kulturmiljøer. Her skal ordningen gi mulighet til å finansiere fellesgoder og tilrettelegging til beste for både innbyggere og gjester.

Opprør blant hotellkjedene

Avgjørelsen om å gi grønt lys står likevel i sterk kontrast til den siste tidens ampre debatt, der hotellkjeder som Strawberry og Scandic frykter at den nye turistskatten vil rasere lønnsomheten.

I protest har flere hoteller meldt seg ut av de lokale destinasjonsselskapene. Hotellkjedene mener at innføringen av kommunal turistskatt endrer hele finansieringsmodellen for reiselivet, og frykter at hotellene og gjestene vil ende opp med å betale dobbelt opp dersom de opprettholder dagens medlemskap.

De krever derfor at kommunene må omfordele deler av de nye avgiftsinntektene tilbake til destinasjonsselskapene.

– Når man innfører besøksbidrag for å finansiere destinasjonsutvikling, mener vi det er viktig å se på hvordan den framtidige utviklingen skal finansieres og innrettes, uttalte Asle Prestegard, COO i Scandic Norge og Scandic Finland, tidligere til NRK.

Næringsministeren ønsker å samarbeide med hotellnæringen

– Vi har hatt opptil flere møter med hotellnæringa og har fortsatt dialog med dem, hvor vi gir svar på utfordringene de lurer på, sier Myrseth.

–Jeg regner med at hotellene har gjort en jobb i forkant. Det kom ikke som julekvelden på kjerringa i går at vi skulle innføre et besøksbidrag, sier Myrseth, som oppfordrer næringen til å delta aktivt i dialogen videre.

Hun presiserer også at det er opp til kommunene selv å avgjøre om avgiften skal gjelde året rundt eller i begrensede perioder:

– Det er en generell adgang til å innkreve hele året, men disse detaljene rår kommunene over selv ut fra søknadene. I Tromsø har man ønsket det hele året.

Flere kommuner venter i kø

Godkjenningen av de tre første kommunene er bare starten på prosessen. Departementet opplyser at de har flere søknader inne til behandling.

Blant søkerne er enkeltkommunene Lyngen, Karlsøy, Vega og Bodø. I tillegg har Lofoten-kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Vågan, Vestvågøy og Værøy levert inn en samlet plan for regionen som nå vurderes av departementet.

Publisert 28.10.2026, kl. 16.00