Gigantstudie om Alzheimer: – Et gjennombrudd

• Forskerne har analysert genetiske data fra 2,8 millioner mennesker og funnet 127 områder knyttet til økt risiko for Alzheimer.
• 48 av områdene var ukjente fra før. Funnene peker blant annet mot hjernens immunceller.
• Funnene kan bidra til å utvikle nye medisiner.

Hva er det som gjør at noen utvikler Alzheimers sykdom, mens andre slipper unna? Det spørsmålet har forskere over hele verden forsøkt å finne svar på i flere tiår.

Nå har en stor internasjonal forskergruppe, ledet av Ole Andreassen, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus, avdekket nye genetiske sammenhenger som kan gi mer kunnskap om sykdommen.

Forskerne har analysert genetiske data fra rundt 2,8 millioner mennesker. Materialet omfatter over 109 000 personer med Alzheimer-diagnose og rundt 74 000 personer som har oppgitt at en av foreldrene hadde Alzheimer eller lignende demens.

Studien publiseres i dag i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Stor økning

Rundt 115.000 mennesker lever med demens i Norge, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse. Det anslås at antallet vil være rundt 225.000 i 2050. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens.

Nye sykdoms­mekanismer

– Vi har funnet 127 områder i arvestoffet som øker risikoen for Alzheimers sykdom, og 48 av dem har ikke blitt oppdaget tidligere. De genetiske funnene peker på nye sykdomsmekanismer, særlig relatert til hjernens immunceller, mikroglia, men viser også at bestemte typer nerveceller er involvert, sier Andreassen til VG.

De genetiske sporene er områder i DNA som forskerne har funnet er knyttet til risikoen for å utvikle Alzheimer.

– Dette er et gjennombrudd i forståelsen av sykdomsmekanismene. Men det er fortsatt langt fram til ny behandling, understreker Andreassen.

Mikroglia er immunceller som blant annet fjerner skadelige stoffer og skadet cellemateriale fra hjernen. Den nye studien gir mer detaljert kunnskap om hvilke biologiske prosesser som kan være involvert.

Omfattende norsk bidrag

• Studien er gjennomført av et internasjonalt forskerteam, ledet av professor Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, sammen med professor Danielle Posthuma fra Vrije Universiteit Amsterdam.
• 34 norske forskere fra over 20 forskningsmiljøer har bidratt til studien.
• Norske pasientdata inngår blant annet gjennom DemGene-nettverket og befolkningsundersøkelsene HUNT og HUSK.
• Totalt har 30 forskningsgrupper bidratt med genetiske data fra rundt 2,8 millioner mennesker.

(Kilder: Nature og Ole Andreassen)

Utvikling av nye medisiner

Forskerne fant også genetiske forbindelser til håndteringen av amyloid, et protein som kan hope seg opp i hjernen ved Alzheimer, og til prosesser som er knyttet til reparasjon og beskyttelse av nerveceller.

I tillegg fant de genetiske signaler knyttet til flere bestemte typer nerveceller som kan være særlig sårbare ved sykdommen.

I dag finnes det ingen behandling som kan gjøre personer med Alzheimers sykdom friske. Nyere legemidler kan imidlertid bremse sykdomsutviklingen hos enkelte pasienter i tidlige stadier.

Funnene i den nye studien kan også få betydning for utviklingen av nye medisiner.

– Vi har identifisert nye risikogener, og flere av dem kan være mål for nye legemidler, blant annet SYK og KEAP1. Men et genfunn er et startpunkt, ikke et bevis på at det er mulig å utvikle medikamenter, og at behandlingen vil virke. Det krever mange års forskning og utvikling.

Tidligere forskning har gitt lovende resultater for enkelte av disse biologiske mekanismene i forsøksmodeller. Men det er foreløpig ikke dokumentert at behandling rettet mot disse genene virker hos mennesker med Alzheimer.

Dette er Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen skader hjernen gradvis og gir ofte først problemer med hukommelse, språk, orientering og daglige gjøremål. Risikoen øker med alder. Det finnes ingen kur, men behandling, aktivitet og god oppfølging kan hjelpe mange med å leve bedre med sykdommen. WHO anslår at Alzheimers sykdom står for 60–70 prosent av demenstilfellene globalt.

(Kilder: WHO, Folkehelseinstituttet/FHI)

Mål om å avdekke risiko tidligere

Et annet viktig funn handler om hvor mye genene våre betyr for risikoen for Alzheimer.

Forskerne anslår at vanlige genetiske varianter samlet kan forklare rundt 16 prosent av forskjellene i sykdomsrisiko mellom mennesker, mot tidligere beregninger på rundt fem prosent.

Tallet gjelder vanlige genetiske varianter, ikke den samlede betydningen av arv for sykdommen.

Forskjellen skyldes i stor grad en forbedret statistisk metode som tar bedre hensyn til APOE-genet, som har særlig stor betydning for Alzheimer-risikoen.

Kan få betydning for forebygging

Et viktig mål er å kunne identifisere personer med særlig høy risiko tidligere, slik at det eventuelt blir mulig å sette inn tiltak før sykdommen har utviklet seg.

– Vi kan nå beregne genetisk risiko tidligere og bedre enn før, men foreløpig er det mest nyttig i forskning. Om og hvordan dette kan brukes forsvarlig i helsetjenesten, må undersøkes videre, sier Andreassen.

Det arbeides også med å kombinere genetisk informasjon med blodprøver og MR-undersøkelser av hjernen for å kunne si mer om hvem som kan utvikle sykdommen, og når.

En Lancet-rapport har avdekket 14 risikofaktorer for demens som vi kan påvirke gjennom livet. Blant disse er fysisk inaktivitet, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og hørselstap.

– Gir håp

Anne Rita Øksengård er forskningssjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun mener de nye funnene viser verdien av store internasjonale forskningssamarbeid, og gir viktig ny kunnskap som på sikt kan åpne for nye behandlinger.

– Det er gledelig at norske forskere er ledende i slike samarbeid. Det viser hvor viktig det er å sikre midler til norsk demensforskning.

Øksengård peker også på at funnene om betydningen av arvestoffer er svært interessante.

– Samtidig vet vi at genetikk bare er en del av bildet. Selv om resultatene bygger på et stort datagrunnlag, er de ikke nødvendigvis gyldige for alle befolkningsgrupper, og sykdommen påvirkes også av alder og mange andre faktorer.

Hun mener fremtidig forskning vil vise om funnene lar seg omsette til praksis som er til nytte for folk i målgruppen.

– Slike resultater gir håp om at vi kommer stadig nærmere en bedre forståelse av demenssykdommene og hvordan de kan behandles.

Studiens begrensninger

Studien finner genetiske sammenhenger med Alzheimer-risiko, men kan ikke sikkert fastslå sykdomsmekanismene. De fleste deltagerne hadde europeisk genetisk bakgrunn. Funnene må undersøkes nærmere i andre befolkningsgrupper. Noen av analysene bygger på opplysninger om Alzheimer eller demens hos deltagernes foreldre. Forskerne har funnet mulige mål for nye medisiner, men ingen behandling er testet. De nye metodene for å beregne genetisk risiko er foreløpig ikke klare til bruk i helsevesenet.

Kilde: Nature.