Full stopp i investeringene: – Dette går ikke i lengden

19 år gamle Jonas Ludvigsen er snart ferdig som lærling ved INEOS Inovyn.

Etter å ha studert kjemiprosess, håper han på fast jobb.

Men strømprisutviklingen gjør framtidsutsiktene dystre, skal vi tro industrien og fagforeninger i landets dyreste strømområde.

Her har nedturen allerede startet.

Ingen planer om nye prosjekter

– Vi reduserer nå ofte produksjonen vår i Norge, mens vi produserer for fullt ved søsterfabrikken i Stenungsund i Sverige, sier administrerende direktør ved INEOS Inovyn i Norden, Rodney Ishak.

Fabrikkene han har ansvaret for i Sverige hadde i fjor 20 prosent lavere strømkostnader enn fabrikkene i Norge.

I land som Frankrike og USA er konkurrentenes strømkostnadene enda lavere.

Fra å være en konkurransefordel, har strømprisen nå blitt en stor ulempe for fabrikkene i Norge.

– Industrien og prosessindustrien er lokalisert her på grunn av billig, grønn vannkraft. Hvis vi derimot skal fortsette å ha høyere energikostnader enn konkurrentene i andre land blir det vanskelig. Da er det jo ikke mulig for oss å være her over tid, slår Ishak fast.

Utviklingen og moderniseringen av fabrikkene i Grenland, som regnes som Norges hovedstad for landbasert industri, har så godt som stoppet helt opp.

– Vi får ikke utvikla anleggene fordi vi ikke har lønnsomhet, sier Ishak.

Vil ta fra lokalpolitikerne vetoretten

Utfordringene er de samme for flere store internasjonale selskaper som bidrar til tusenvis av arbeidsplasser i Norge.

Blant andre franske Eramet og norske Yara.

I Kristiansand sliter Elkem med det samme. Strømkostnadene har blitt en belastning.

– Det er vanskelig å gjøre investeringer når vi er usikre på lønnsomheten framover, sier driftssjef i Elkem, Jarl Torland.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, sier at energiprisene samlet sett svekker konkurransekraften til industri over hele landet.

Nettleien fører til økte kostnader og det kommer lite ny kraft.

– For to uker siden ga NVE konsesjon til det første nye vindkraftverket på ni år. Det er bra, men sier samtidig noe om tempoet de siste årene. Det har skjedd svært lite over lang tid, sier han.

Industrien lever av langsiktige kraftavtaler og forutsigbare priser. Når det bygges så lite, blir avtalene dyrere og vanskeligere å få på plass, forklarer Solberg.

– Brutalt

Industriansatte NRK har snakket med i Grenland forteller om økt fokus på innsparinger og reduksjoner i bedriftene.

Store investeringsprosjekter er lagt bort. Og det settes av lite penger til modernisering

Roger Hansen bekrefter bildet. Han er leder for en av landets største, lokale arbeiderforeninger, Herøya Arbeiderforening.

– Det er veldig skummelt.

– Min største frykt er at det kommer til å ryke mellom ti og tjue tusen arbeidsplasser bare i dette distriktet. Det er brutalt. Det er veldig brutalt.

Fagforeningslederen mener at det har vært en stor tabbe å gi lokalpolitikerne siste ord for om det skal bygges ut ny kraftproduksjon.

For tida raser debatten om Skien Vind, hvor eierne vurderer å bygge Norges største vindkraftanlegg i Skien. Motstanden er stor.

– Industrien overlever ikke hvis det bare blir prat og krangler. I vårt område har det kommet minimalt med ny energi. Det er jo ikke nok til å steke juleribba på julaften engang.

Vil stoppe eksport via utenlandskablene

Tiltakene som etterlyses er mange. Men det handler både om lavere priser og mer fornybar kraft.

– Vi kan ikke vente i 20 år på atomkraftverk. Vi trenger løsninger og positive signaler som fører til investeringer nå. Nå har det brent på dass i flere år, mener Hansen.

Rodney Ishak i Ineos sier at kraftutbygging er nødvendig, men ikke nok.

– All den tid vi har utenlandskablene kobla på oss, så vil det kreve store volum med ny kraftproduksjon. Jeg er redd det vil ta for lang tid, mange år. Så lenge kan vi ikke vente, vi trenger billigere strøm nå.

– Hva mener du bør gjøres?

– Nettleia bør reduseres og ikke økes, slik det legges opp til nå. CO2-kompensasjonsordningen må ikke være dårligere enn i andre land. Det er den nå. Og jeg mener også at det vil være klokt å regulere eksporten av strøm når vannmagasinene er lave.

Kommunene må ta ansvar for eget næringsliv

Energiminister Terje Aasland mener at Norge fortsatt har konkurransedyktige kraftpriser, men er enig i at det må komme mer kraft.

– Vi trenger å få bygd ut mer kraft og mer nett, raskere enn det vi noen gang har gjort tidligere.

Energidepartementet sender om få dager ut et forslag til høring om lovendringer, som Aasland mener skal føre til mer og raskere utbygging.

Energiministeren vil derimot ikke ta vetoretten fra kommunene, slik lederen i Herøya Arbeiderforening mener er nødvendig.

– Nei, vi velger å gjøre dette sammen med kommunene. De ulike kommunene har et ansvar for å understøtte industrien og næringslivet de har, sier Aasland.

Kravet om en nedgang i nettleien for industrien blir også avvist. Nettleien kommer i stedet til å øke noe.

– Nettleie er en del av det som betales for investeringer i nettet, som alle er med og betaler. Det gjelder også industrien, men industrien betaler en forholdsvis liten andel av dette. Nettopp fordi vi ønsker å skjerme arbeidsplassene og legge til rette for investeringer.

– Hva med kravet om å regulere eksporten via utenlandskablene i perioder?

– Det er et veldig dårlig forslag. Det betyr at vi ikke får importert kraft heller. Da kan vi komme i en situasjon hvor vi kanskje må rasjonere, og da kan industri være noe av det første som må kobles av.

Aasland har likevel tro på at lærlingene ved Ineos vil ha gode jobbmuligheter.

– Har du tatt en slik utdannelse, har du veldig mange muligheter. Det er et fagbrev for framtida.

Publisert 05.11.2026, kl. 17.53