Frykter årevis uten laksefiske: – Det er som Svartedauden

Ole Kirkemo (70) har fisket der i flere tiår. Nå kan det gå mot slutten.

• Anders Ihle Tovan

Oppdatert torsdag 22. oktober kl. 18:44

• Laksen i Orkla og Gaula er hardt rammet av sykdom.
• En fagdirektør i Miljødirektoratet mener det ikke kan åpnes for fiske fra 2027, og trolig heller ikke i flere år fremover.
• Lokale aktører frykter at en stenging vil ramme både inntekter og fisketradisjoner.

To av Norges mest kjente lakseelver kan nemlig bli stengt for fiske i flere år.

– Det er som Svartedauden når dette skjer. Overnatting, mat – mange tjener penger på det. Alt det klapper sammen, sier laksefisker Ole Kirkemo (70) til VG.

Han har fisket i elvene i 46 år.

– Jeg føler på en sorg rundt det.

Bakgrunnen er en dramatisk nedgang i bestandene av laks og sjøørret i Orkla og Gaula, skriver Adresseavisen, som omtalte saken først.

Rammet av sykdom

Ifølge Adresseavisen er bestandene i deler av elvene rammet av soppsykdommen saprolegniose og sykdommen UDN. Både gyteklar fisk og ungfisk er rammet:

• På en strekning i Orkla ble det i oktober funnet 97 levende laks.
• 83 av dem hadde synlig soppinfeksjon.
• I tellinger fra 2015 til 2025 var det i gjennomsnitt registrert 1170 laks på samme strekning, ifølge avisen.

I Gaula gikk antallet levende laks på en 13 kilometer lang referansestrekning ned fra 758 i fjor til 130 i år. 40 prosent av de levende fiskene var angrepet av sopp.

Det er Miljødirektoratet som avgjør om elvene skal stenges.

– Min vurdering er at vi ikke kan åpne for fiske fra 2027, og trolig ikke for flere år fremover. Det vil ikke være forsvarlig med mindre det skulle dukke opp noe helt spesielt som endrer bildet, sier fagdirektør Helge Dyrendal i Miljødirektoratet til Adresseavisen.

– Veldig alvorlig

Rune Krogdahl, leder i Orkla fellesforvaltning, frykter konsekvensene for lokalsamfunnene.

– Jeg er preget av dette. Mye av gytebestanden i år er død, forteller han til VG.

Han sier laksen er viktig for både bolyst, investeringer og inntekter i de trønderske dalførene.

– Nå lever vi i en uvissthet i hva som vil skje i årene fremover.

Krogdahl har jobbet med laks siden 1994 og lever selv av den. Han mener det må settes inn store ressurser for å finne ut hva sykdommen er, hvordan den smitter og hvordan den kan bekjempes.

– Det er det som er så frustrerende: Man vet ikke hva som skjer eller hvor den kommer fra.

Glemmer aldri storlaksen

Kirkemo beskriver Orkla og Gaula som elver som har vært i norgestoppen i 40 år. Nå frykter han at usikkerhet, regler og kvoter skal få unge til å velge andre fritidsaktiviteter.

– Da jeg begynte å fiske på 80-tallet, var det masse lokale gutter som fisket. I dag er de vekke, ifølge ham.

Hans sterkeste minne er fra Gaula i 1983. Da fikk han sin første laks. Den veide 9,6 kilo.

– Det er en skikkelig berusende opplevelse. Det kan ikke måle seg med noe annet.

Minnet har hjulpet ham gjennom dårligere sesonger.

– Den første storlaksen glemmer man aldri.