De siste ti år har staten stoppet salg av flere strategiske anlegg langs norskekysten. Kobbergruven som nå er til salgs i Finnmark vil være gull verd for Russland, mener forsker.

Regjeringen ved næringsminister Cecilie Myrseth vil – foreløpig – ikke stoppe salget av kobbergruven Nussir i Finnmark.
Regjeringen ved næringsminister Cecilie Myrseth vil – foreløpig – ikke stoppe salget av kobbergruven Nussir i Finnmark.
Oppdatert fredag 13. november kl. 08:19
  • ACG Metals vil kjøpe Nussir-gruven i Finnmark for rundt to milliarder kroner. Selskapets toppsjef er russisk-britisk.
  • En Nupi-forsker advarer om at russiske interesser kan få kontroll over viktig kobber dersom de står bak kjøpet.
  • Regjeringen ser ingen grunn til å gripe inn nå, og MDGs forslag om å stanse oppkjøpet fikk ikke flertall.

Gruveselskapet ACG Metals la nylig rundt to milliarder kroner på bordet for Nussir-gruven i Finnmark. Toppsjefen i ACG Metals er den russisk-britiske forretningsmannen Artem Volynets.

Nussir-gruven er Norges største forekomst av kobber og regnes som en strategisk viktig gruve i Europa. Kobber er helt nødvendig i utviklingen av teknologi, til strømnett og i forsvarsindustrien.

LES MER: Gruvekjøper har jobbet for russiske oligarker

Regjeringen har foretatt «ulike sikkerhetsvurderinger» av salget, men vil ikke si offentlig om hvilke slike vurderinger som er gjort. De har også hatt møter med ACG Metals.

Ifølge næringsminister Cecilie Myrseth er det «ingenting som tilsier at vi skal gripe inn», men hun sier samtidig at det gjøres «fortløpende vurderinger».

MDG la inn et forslag i Stortinget torsdag om at «Stortinget ber regjeringen om å midlertidig stanse ACG Metals sitt oppkjøp av Nussir-gruven, fram til norske sikkerhetsmyndigheter kan slå fast at oppkjøpet ikke utgjør noen sikkerhetstrussel.». Forslaget fikk ikke flertall.

Salget av Bergen Engines til et russisk selskap ble stoppet i 2021. Foto: Bjørnar Morønning / NTB
Salget av Bergen Engines til et russisk selskap ble stoppet i 2021. Foto: Bjørnar Morønning / NTB

Salgene som ble stoppet

Det er flere uvirksomme og nedlagte, men i sin tid strategisk viktige militære og sivile anlegg langs norskekysten, som har vært til salgs og tiltrukket seg russisk interesse:

  • Marinebasen Olavsvern: E24 avdekket i 2014 at den tidligere marinebasen Olavsvern utenfor Tromsø ble utleid til det statlige russiske selskapet Sevmorneftegeofizika, noe som tillot tre russiske forsknings- og seismikkskip å ligge i opplag der i 2014. Et av fartøyene ble senere til mistenkt kartlegging og etterretningsvirksomhet mot kritisk infrastruktur langs norskekysten. Som en følge av skjerpet sikkerhetspolitisk fokus overtok forsvarslogistikk-selskapet WilNor Governmental Services aksjemajoriteten i Olavsvern Group i 2020–2021.
  • Bergen Engines: Den britiske Rolls-Royce-gruppen inngikk avtale om å selge motorfabrikken Bergen Engines til russiskkontrollerte Transmashholding (TMH). Bergen Engines leverte motorer og teknologi til blant annet norske og allierte militære fartøy. Norske myndigheter stanset først transaksjonsprosessen midlertidig, men 26. mars 2021 forbød Regjeringen salget med hjemmel i sikkerhetsloven. Bergen Engines ble senere solgt til britiske Langley Holdings.
  • Søre Fagerfjord på Svalbard Dette er et særlig interessant eksempel på at staten grep inn for å hindre at strategisk viktig norsk eiendom kunne havne på utenlandske hender. Det 60,9 kvadratkilometer store sivile anlegget på Spitsbergen tiltrakk seg internasjonal kjøpsinteresse, blant annet fra Kina, ifølge eieren Kulspids. 25. juni 2024 vedtok regjeringen at både salgsforhandlinger og eierskifte krevde uttrykkelig statlig samtykke.
  • Austre Adventfjord. Da den store eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard ble lagt ut for salg, oppsto det diskusjon om mulige kinesiske og russiske kjøpere. Den norske staten besluttet å sikre eiendommen og kjøpte den for 300 millioner kroner. Overtagelsen ble gjennomført i april 2017. Dette var ikke et militært anlegg eller et formelt salgsforbud, men et eksempel på at staten brukte et eget oppkjøp for å sikre norsk eierskap.

– Viktig og ettertraktet metall

Denne saken er komplisert og sammensatt, mener Jakub M. Godzimirski, forsker I emeritus ved Nupi til VG.

– Historikken kobler toppsjefen i ACG Metals til Russland, samtidig omtaler han seg som britisk-russisk. Spørsmålet er hvorfor det er viktig at et slikt selskap ikke får kontroll over et gruveanlegg som er viktig for Norge og Vesten, spør han.

– Ja, hvorfor er det viktig?

– Fordi dette anlegget er et viktig sted hvor det produseres kobber, som er et viktig og ettertraktet metall. Til sammenligning ser man at de siste 10–15 årene har Kina tatt kontroll over viktige verdikjeder rundt omkring i verden, sier Russland-forskeren og fortsetter.

– Det er et kjent fenomen at det er vanskelig å vite hvem som sitter på eiersiden av selskaper i dag.

Jakub M. Godzimirski

Russland-forsker

Godzimirski sier at dersom det er russiske interesser bak et oppkjøp, så risikerer man at de får et maktmiddel over viktige ressurser for å fremme, ikke bare økonomiske men også strategiske og politiske interesser.

– Svært viktig for Russland

Han har nylig skrevet boken «The Political Economy of National Security, Critical Infrastructure and Securitization of Foreign Investments» som handler om nettopp dette.

– Problemet her er at man ikke vet hvilke forbindelser dette selskapet har til Russland. Og risikoen er at dersom Russland får kontroll over slik infrastruktur, så kan det brukes overfor norske myndigheter, sier forskeren.

– Hvor viktig vil en kobbergruve være for Russland, spesielt med tanke på krigføringen i Ukraina?

– Det er todelt. Skatteinntekter er svært viktig for Russland i en situasjon hvor 44 prosent av budsjettet går til militæret. Dessuten, kobber er et viktig metall, både i sivil og militær industri. For eksempel brukes kobber i alle elektriske motorer og brukes blant annet i stridshoder og ammunisjon.

Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB
Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB

Hvor god er Sikkerhetsloven?

Det har vært hevdet at lovverket i Norge ikke har vært tilstrekkelig oppdatert på dagens ustabile sikkerhetssituasjon. Men Godzimirski peker på at Sikkerhetsloven fra 2019 er et godt verktøy.

– Tre viktige faktorer ligger til grunn for denne loven: Endrede geopolitiske rammer, stadig ny teknologi og behov for samordning mellom forskjellige etater i Norge, sier forskeren.

Han peker på at Regjeringen også har andre, innenrikspolitiske interesser å ivareta.

– Dette handler også om store verdier og en investering på to milliarder i Finnmark er viktig, sier NUPI-forskeren.

Tips oss illustrasjon

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.

Source: VG · Jørn E. Kaalstad

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira