Fondets etiske flaggskip kan rigges om til en tannløs intern rådgivingsgruppe

Forslagene i den ferske Gjedrem-utredningen innebærer en dramatisk svekkelse av fondets etiske kompass.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Norge har i over tyve år vært en ledestjerne for ansvarlig kapitalforvaltning. Vi har vist at det er mulig å forvalte enorme verdier uten å gå på akkord med menneskerettigheter, folkerett og miljø.

Grunnlaget for denne norske modellen er de etiske retningslinjene, gitt av Stortinget, som drar opp noen grenser for hva den norske befolkningen synes det er akseptabelt at vi investerer de felles sparepengene våre i. Retningslinjene har blitt fulgt opp av et uavhengig etikkråd med et klart mandat – vi skulle vurdere risiko for brudd på disse retningslinjene og gi råd om utelukkelse eller observasjon av selskaper der risikoen for fremtidige normbrudd var for høy.

Norges Bank tok deretter de endelige beslutningene om utelukkelse, observasjon, eller annen eierskapsoppfølgning av disse selskapene. I ettertid ble Etikkrådets vurderinger og bankens beslutninger offentliggjort.

Denne modellen har bidratt til en konsistent, forutsigbar, grundig, og åpen praktisering av de etiske retningslinjene, og dermed til å avpolitisere beslutninger om utelukkelse av enkeltselskaper.

Gjennom det uavhengige Etikkrådet har den norske befolkningen hatt en vokter av våre felles etiske normer – også når det svir litt økonomisk eller politisk.

Nå foreslår Gjedrem utvalget endringer som rører ved selve fundamentet for dette arbeidet.

Forslagene i den ferske utredningen innebærer en dramatisk svekkelse av fondets etiske kompass.

Det kan jeg ikke ta ansvaret for.

Det er spesielt to uakseptable pilarer i utvalgets forslag:

For det første vingeklippes Etikkrådet permanent. Utvalget vil frata Etikkrådet retten til å gi uavhengige tilrådninger om utelukkelse eller observasjon av selskaper. Rådet reduseres til et rent rådgivende organ for Norges Banks selskapsdialoger. Norges Bank får i tillegg et nytt og forsterket mandat til å avveie de etiske forpliktelsene overfor dem som rammes av selskapers virksomhet mot fondets økonomiske interesser.

Når den som skal vurdere etikken også har som primærmandat å oppnå høyest mulig avkastning, er risikoen klart til stede for at økonomiske hensyn i praksis vil trumfe det etiske ansvaret. Etikkrådet risikerer å bli et sandpåstrøingsorgan som har som primærfunksjon å legitimere andres vurderinger og beslutninger.

Det kan jeg ikke ta ansvaret for.

For det andre ofres åpenheten på det geopolitiske alteret. Åpenheten om hvorfor selskaper utelukkes har vært en klar styrke. Åpne tilrådninger dokumenterer ovenfor verden at Oljefondet behandler alle likt, og det operasjonaliserer den etiske terskelen slik at alle, inkludert andre selskaper, vet hvor våre grenser går.

Nå legges det opp til lukkede prosesser og vidtrekkende unntak fra offentlig innsyn, tilsynelatende for å skjerme Norge fra geopolitisk ubehag og press fra stormakter. Men etikk som bøyer av når det stormer, er ingen etikk – men kan tolkes som politisk opportunisme.

Begge disse pilarene vil ha vidtrekkende konsekvenser for den etiske praksisen til Oljefondet.

Ikke minst om den etiske normative kraften settes til side. Og Gjedrem utvalget går også langt i å peke ut en kurs der etikken nedprioriteres – for eksempel gjennom å gi gjentatte føringer om at utelukkelse og offentliggjøring vurderes i forhold til økonomisk eller politisk kostnad.

Hvis Gjedrem utvalgets forslag blir stående, endres Oljefondets DNA.

Fra å kunne ta prinsipielle beslutninger begrunnet i rene etiske vurderinger vil fondet nå bli et instrument som kan tilpasses skiftende geopolitiske interesser.

Jeg ble utnevnt til å lede et uavhengig råd med ansvar for å forvalte og operasjonalisere et klart etisk mandat på vegne av den norske befolkningen. Når dette mandatet nå foreslås nedtonet, og underlagt Norges Banks finansielle mandat, er det min plikt som leder å si fra.

Jeg kan ikke sitte på broen og late som ingenting, mens fondets etiske flaggskip rigges om til en tannløs intern rådgivingsgruppe.

Nå innhentes høringsuttalelser, og vi får etter hvert en stortingsmelding og politisk behandling. Jeg fortsetter som leder for Etikkrådet inntil konklusjonen er tatt, men for min stilling er utfallet helt avgjørende.