Flyttet til svigers for å utsette barnehage­start

• I Klepp får ekteparet 6000 kroner i måneden i kommunal kontantstøtte så lenge datteren ikke går i barnehage.
• Begge jobber halv tid og bor hos Jons foreldre for å få mer tid med henne.
• Marie mener økonomien gjør det vanskelig for andre foreldre å velge det samme.

Den bonusen er nemlig at Klepp er en av svært få kommuner som har kommunal kontantstøtte. Nå får ekteparet Roaldsnes 6000 kroner i måneden frem til barnet er 2,5 år. Den statlige kontantstøtten utløper når barnet er 19 måneder.

Men uavhengig av dette, ville ekteparet valgt å utsette barnehagen et år ekstra. Spesielt for Marie, som kjente at det ikke føltes riktig.

Det er til tross for at hun hadde sett for seg å fortsette livet «som før barn»: med karrierefokus, ukentlige konserter og tid til venner.

– Selv om vi har småbarn hjemme i et par år så betyr det ikke nødvendigvis at vi vil ha hjemmeskole eller at jeg ønsker å være tradwife. For vår del handler det jo bare om at det kjennes riktig for oss nå de første årene av vår datters liv. Det er ikke noe større enn det, sier Marie.

Nå jobber begge rundt 50 prosent hver, hun som optikerassistent og han som innholdsprodusent i egen bedrift på Jæren.

Har du små barn og valgt en utradisjonell måte å få livet til å gå rundt på? Kontakt gjerne VGs journalist HER.

VG snakket i oktober med ekteparet Wyller, som mener det beste for ettåringene er å være hos mor og far.

– Det var den første artikkelen jeg har lest hvor det ble snakket utelukkende positivt om det å være hjemme.

De venter nå barn nummer to, og planlegger det samme for neste barn.

– Så ser vi begge også veldig frem til vi kan fokusere mer på karrieren om noen år, sier Marie.

Men samtidig som det var et naturlig valg for dem, føles det som noe å forsvare:

– Vi som velger å ha ettåringer hjemme litt lenger stemples ofte i media som noen sjeldne, rare og konservative foreldre. I kommentarfelt blir man sett på som antifeminist og antiwoke, som gjør det litt skummelt å si noe i denne debatten, sier Marie, som selv ikke stemmer KrF ved stortingsvalg.

Her i sokkelleiligheten hos foreldrene til Jon Roaldsnes (30) i Klepp kommune på Jæren, valser datteren Karla rundt og tilbyr mummikopper til VGs journalist og fotograf.

– Hun virker veldig tillitsfull?

– Ja, det er vanskelig å vite om det er fordi hun er hjemme med oss, eller om det er personligheten hennes som ville kommet frem uansett.

Marie mener det i dag knapt finnes en reell valgfrihet, dersom man ønsker å være lenger hjemme med små barn: Kontantstøtten på 7500 kroner i måneden kuttes stadig ned i tid, og gjelder nå i fire måneder fra barnet er mellom 13 og 19 måneder.

– Det irriterer meg når politikere antyder at det er valgfritt å sende ettåringen sin i barnehage. Slik den økonomiske situasjonen er nå, må de fleste ha to inntekter for å betjene boliglån og betale utgifter. Høye renter og mat- og bensinpriser gjør det ikke noe enklere.

– Jeg synes det hadde vært interessant å ha en undersøkelse på hvor mange som ville vært hjemme litt lenger om de hadde hatt mulighet økonomisk. Vårt inntrykk er at det handler om økonomi for veldig mange familier.

Ordføreren i Klepp, Kjetil Maudal (Frp), forklarer til VG at den kommunale kontantstøtten ble foreslått av samarbeidspartner KrF.

– Frp har også positive tanker om kontantstøtte, og mener det handler om valgfrihet til familiene, nettopp så valget om å gå ut i jobb rett etter permisjon ikke er noe som er tredd over hodet på foreldre. Det handler om vidsyn – at det finnes gode løsninger som ikke er innenfor den firkantede boksen.

Ekteparet får dekket det meste av boligutgifter ved å leie ut huset i Sandnes, og betaler en symbolsk sum til Jons foreldre som dekker strøm.

– Det er uansett ikke alle som kunne tenkt seg å flytte inn hos svigers?

– Nei, men vi er veldig takknemlige for Jons foreldre. Det er heldigvis Jon som setter klare grenser, sier Marie.

– Vi har jo en hoveddør som jeg mener vi helst bør bruke, men Marie er mest glad i «snarveien», humrer Jon.

Det er nemlig trappen inne fra leiligheten rett opp i stua til svigers. Der finner Jon ofte Marie sittende og tar en kaffe sammen med svigermor.

– Det er kjekt at det går den veien iallfall, sier Jon.

Huset i Sandnes leier de ut til en annen familie. Det de ofrer av boligstandard får de igjen i tid med datteren.

– Og en trenger jo ikke den dyreste bilen eller å makse lånet, sier Jon.

– Det beste for oss som familie hadde selvfølgelig vært å bo i huset vi eier og at barna fikk vokse opp og etter hvert begynne i barnehage i det området og den kommunen hvor de skal gå på skole. Det er ikke mulig for oss slik stønaden er nå, sier Marie.

De tenker ofte på hvor heldige de er som har mulighet til å gjøre dette: At de kan bo i sokkelleiligheten hos familie og ha rolige morgener uten å haste datteren til barnehage og videre på jobb.

– Vi stresser aldri ut døren og vi har tid til å lage mat fra bunnen av der hun er med og ordner til. Så jeg tenker hun er veldig heldig der, sier Marie.

Da mødrene i barselgruppen en etter en begynte på jobb igjen, begynte Marie å google seg frem til hvilke tilbud som finnes i kommunen. Nå går hun i åpen barnehage nesten hver dag.

En av dem hun har møtt der, og som også har valgt å være hjemme lenger, er Katrine Stener (34). Hun har jobbet 12 år i barnehage.

– Hva gjør at du velger å ha Jørgen (1) hjemme?

– Du ser at de første årene går superfort, og vil suge den tiden til deg. Hvis ungen hentes 15.30-16-tiden, da er det ikke mye igjen av dagen. Jeg har lyst til at det er jeg som skal være mest med ham.

Katrine visste at hun ville være hjemme allerede før han ble født, og sammen med ektemannen har de spart 10.000 i måneden under hele graviditeten.

Hun påpeker at barna som regel har det bra i barnehagen og at hun ikke er prinsipielt imot det.

– Personalet er ofte fantastiske, men utfordringen er de lange dagene. Det har mye å si om du klarer å hente klokken 14 og ikke 16. Da får en mer harmonisk unge når du kommer hjem.

– Det er jo delte meninger blant barnehageansatte også, der flere mener ettåringene har det veldig bra i barnehagen?

Her hopper Marie inn, for hun mener at debatten fort hoper seg opp:

– Vi må dele opp samtalen, for mange barnehageansatte er jo utdannet til dette og åpenbart kjempeflinke i jobben sin. Det er valgfriheten jeg mener vi bør snakke mer om. Og så må vi slutte å gi foreldre dårlig samvittighet, det er det politikerne som burde ha. De vet veldig godt at de ikke gir familier noe reell valgmulighet i dagens økonomi.

I bokhyllen står Montessori-fagboken og bibelen, side om side.

– De to ledestjernene?

– Haha, jeg spurte Jon før dere kom, skal vi ta bort bibelen din? For poenget er jo at man ikke trenger å stemme KrF for å ville være hjemme med barna, avslutter Marie.

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.