Wardeh Makhamar (22) har vokst opp i Gaza.

– Det er krig der hele tiden.

Bare det å sette foten utenfor hjemmet kunne føles farlig.

– Du vet ikke om du er død eller ikke i morgen.

Den konstante frykten gjorde at hun lenge tenkte på å flytte. Hun kunne ikke se for seg en framtid i Gaza.

Etter 7. oktober 2023, da Hamas angrep Israel og krigen i Gaza brøt ut, ble situasjonen enda verre for Makhamar.

Hun måtte slutte på universitetet, strømmen gikk, og det føltes som om hele livet stoppet opp.

– Folk døde hele tiden.

Så fikk familien en mulighet til å komme seg ut.

Flyktet fra krig til krig

Faren hennes er palestiner, og moren er fra Ukraina.

Omtrent en måned etter at krigen brøt ut, ble Makhamar, moren og lillesøsteren evakuert fra Gaza gjennom Egypt og videre til Ukraina.

Ukrainske myndigheter hjalp dem.

– Det var utrygt der også. Jeg hadde det vanskelig psykisk på grunn av det, sier Makhamar.

Hun bodde i to måneder hos bestemoren i Sumy, mens hun ventet på å få ukrainsk pass. Med det palestinske passet kunne hun ikke reise videre.

Her bodde Wardeh Makhamar i to måneder.

Da papirene var klare, dro familien videre til Norge. Her har hun nå bodd i snart tre år.

– Det er trygt her. Jeg kan leve et normalt liv og bygge en framtid.

I Harstad har hun lært seg norsk, jobber frivillig i Røde Kors og ønsker å jobbe som helsefagarbeider når hun er ferdig med skolegangen.

Hennes endelige mål er å bli tannlege.

– Jeg føler meg veldig varm når jeg kan hjelpe noen, og håpet at noen kunne hjelpe meg.

Men den norske staten sier nei.

iHarstad skrev om dette først.

Avslag

Det første avslaget på søknaden om oppholdstillatelse kom fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i januar i år.

Moren og lillesøsteren fikk derimot opphold.

– Jeg håpet at jeg også skulle få det. Jeg følte at jeg hadde bygd opp hele livet mitt, og nå har de tatt alt fra meg.

Makhamar klaget på avslaget til Utlendingsnemnda (UNE). I mellomtiden prøvde hun å fortsette å leve livet sitt.

– Jeg ville vise at jeg er en god person som bare har lyst til å ha et normalt liv, som alle andre her.

Men i oktober sa også UNE nei. De mener at hun ikke har rett på asyl eller opphold i Norge av humanitære grunner. Derfor har de bestemt at hun må forlate Norge og reise til Ukraina.

– Urettferdig

– Jeg følte at det var urettferdig, fordi jeg ser mange folk fra Ukraina som kan bli her.

Siden hun ikke bodde i Ukraina da krigen brøt ut, har ikke hun rett på kollektiv beskyttelse, en midlertidige oppholdstillatelsen som mange ukrainske flyktninger i Norge får.

Men Makhamar føler ikke at hun har noen tilknytning til Ukraina. Hun snakker ikke ukrainsk, og ser ikke for seg muligheter for jobb eller utdanning der.

– Det er ikke mitt land.

Hun kan heller ikke bo hos sin 82 år gamle bestemor i Sumy, nær grensen til Russland. Utlendingsmyndighetene vurderer området som for farlig. UNE krever derfor at hun flytter alene til en annen del av Ukraina.

Hun må være ute av Norge innen 23. november.

Følger regelverket

– UNE følger bare det regelverket som til enhver tid gjelder. Både det regelverket vi er bundet av, nasjonalt og internasjonalt, sier Linda Kartawich, enhetsleder i UNE.

Hovedbegrunnelsen for avslaget fra UNE er at Makhamar er ukrainsk statsborger, og at det finnes områder i Ukraina hun kan flytte til.

– Uten at hun risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep der.

Linda Kartawich, enhetsleder i UNE.

Foto: Utlendingsnemnda (UNE)

UNE viser til at personer med statsborgerskap i flere land som hovedregel ikke har rett på beskyttelse, med mindre de risikerer forfølgelse i begge landene.

– Dette gjelder selv om personen ikke har tilknytning til sitt andre statsborgerland.

At Makhamar ikke har nettverk i Ukraina, mener UNE ikke er avgjørende.

– Vi mener at hun har forutsetninger for å finne et sted å bo, skaffe seg arbeid, lære språket og bygge opp et sosialt nettverk.

UNE legger heller ikke vekt på at hun har familie i Norge.

– Det at en har mor og søster som bor her, er ikke nok til å få oppholdstillatelse i Norge. Det følger også av regelverket.

Heller ikke helseplagene hennes er nok til å gi opphold.

Makhamar har dokumentert psykiske helseplager etter opplevelser fra krigen i Gaza og Ukraina. Det er også vurdert at plagene kan bli forverret dersom hun igjen havner i en utrygg situasjon.

– Terskelen for å få oppholdstillatelse på grunn av helseproblemer, inkludert psykiske plager, er høy. Det vil bare være aktuelt i tilfeller med helt alvorlige psykiske lidelser. For eksempel psykoselidelser som personen ikke kan få behandling for i hjemlandet.

Mener man kan bruke mer skjønn

Stortingsrepresentant fra Troms, Hanne Beate Stenvaag (R), mener at UNE legger for stor vekt på Makhamars formelle ukrainske statsborgerskap, og dermed overser at hun har bakgrunn fra to konfliktområder.

– Uansett regelverk kan man bruke skjønn og ta humanitære hensyn. Det ligger i regelverket at det er fullt mulig.

Hanne Stenvaag, stortingsrepresentant for Rødt fra Troms.

Foto: Sara Nå Aga / NRK

Til dette svarer UNE igjen at alle avgjørelser er i henhold til regelverket.

– Regelverket på statsborgerskapet ditt er ganske klart. Der er det ikke rom for noen særlige skjønnsvurderinger. Er du statsborger av et land, så er det landet du da skal vurderes opp mot, sier Kartawich.

– Må ha tillit

Høyres innvandringspolitiske talsperson, Tage Pettersen, anerkjenner at Makhamar sin sak skiller seg ut.

– Dette er en veldig spesiell sak, som handler om en person som kommer fra å ha bakgrunn i to krigsherjede land. Men samtidig må jeg forutsette at det også har fulgt saken og blitt vurdert, når hun har fått et avslag og en konklusjon om å returnere.

Tage Pettersen, Høyres innvandringspolitiske talsperson.

Foto: Tommy Iversen / NRK

Han understreker at det ikke er politikernes oppgave å overprøve utlendingsforvaltningen.

– Vi må ha tillit til at det systemet som norske myndigheter, uavhengig av farge på regjering og flertall på Stortinget, har definert.

Mener det er uforståelig

– Jeg trodde det var bra å integrere seg her, ikke at man skulle bli sendt til en krig for det.

Makhamar reagerer på at UNE bruker det at hun er ressurssterk som et argument for at hun også kan klare seg i Ukraina.

– Det er uforståelig. Situasjonen i Norge er ikke den samme som i Ukraina. De er i krig. Du får ikke økonomisk støtte, og du får ikke et sted å bo.

Wardeh Makhamar aner ikke hvordan framtiden ser ut etter 23. november.

Foto: Azora Reinholt / NRK

Med hjelp fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har hun bedt UNE om å omgjøre avslaget og behandle saken på nytt. Hun håper på svar neste uke.

– Jeg er veldig redd, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bare venter på svar.

Hun sier hun er villig til å klare seg uten noe form for økonomisk støtte, dersom hun bare får bli i Norge.

– Jeg ønsker bare trygghet og et sted der jeg kan bygge en framtid. Ikke noe mer enn det.

Publisert 20.11.2026, kl. 09.36 Oppdatert 20.11.2026, kl. 09.49

Source: NRK · Azora Reinholt, Elena Bulai Løvland

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira