Fleipet om Drammen og hedret kong Harald: – Full pott!

Kong Haakon snakket varmt om sin far, hedret dronning Sonja og var innom flere personlige temaer da han holdt tale under stortingsmiddagen på Slottet torsdag kveld.

Akkurat som kong Harald hadde som vane, fikk Norges nye konge også salen til å le.

Men hvor god var egentlig talen? Og traff egentlig de litt tørre vitsene?

– Dette var en epideiktisk tale, eller en leilighetstale. Altså taler man holder ved bryllup, bursdager og begravelser. Det som er kravet, er at man skal styrke felles verdier, sier Kjell Terje Ringdal, som underviser i retorikk ved Høyskolen Kristiania.

– Hva synes du?

– Det var en klokkeren tale, som peker på felles verdier, forhold mellom Storting og kongehus, sier han.

– Hele hans tale-etos, hans troverdighet, er basert på kong Harald. Det er en bro tilbake til kong Harald og hans form, hans tørre vitser, hans tyngde og hans troverdighet, mener eksperten.

Ringdal sier at kong Haakon taler i en slags lys skygge av den avdøde kongen.

– Han lener seg mot sin forgjenger og skaper en trygghet for at vi ikke har glemt kongen. Han er personlig og sier at han savner sin far. Så kong Harald hviler over denne forsamlingen, sier Ringdal.

– Var det en god tale?

– Det var en tale på det jevne.

– Stakkars mann. Det tar tid å finne sin egen form, og kong Haralds form var veldig påtagelig, og hans stil var at han var påtagelig morsom. Han hadde en enorm tyngde i å servere disse morsomhetene.

Ringdal tror at Haakon derfor synes det er vanskelig å gå inn på den arenaen.

– Han hinter litt til det som var, viser respekt og lover en fortsettelse, sier han.

– Terningkast?

– En firer.

– Det er bestått. Trygt og godt.

«Så er det jeg som står her, og ikke faren min. Jeg savner ham i kveld, og det er jeg nok ikke alene om. Dette var jo hans arena», åpnet kong Haakon torsdagens tale med disse ordene.

Retorikkekspert Andreas Birger Johansen sier at han ble rørt av talen.

– Som fagperson tenkte jeg at den var solid, at den var helt riktig, sier han til VG.

– Det har vært min frykt at det skal bli «for riktig», at han skal være litt for flink, for han er veldig flink. Jeg synes han balanserer det godt med å være nær og til stede, sier Johansen.

At kong Haakon er litt keitete innimellom, er med på å gjøre at folk klarer å identifisere seg med ham, og at de ser mannen bak rollen «kong Haakon», mener retorikk-eksperten.

– Det er det som gjør at det funker. Og det var det faren hans var ekspert på: å gjøre det menneskelig, sier Johansen.

– Hva med humoren, var det morsomt?

– Det var mer enn det jeg hadde turt å håpe på. Det var på en måte litt av det samme som vi er vant til. Det var morsomt at han tullet med barna sine og faren sin. Koselig stemning!

– Var det noe som traff mindre?

– Midtdelen er litt kjedelig, om fremveksten av demokratiet. Men det er noe som må få være der, det også. Det skal ikke bare være en lett, morsom tale, men også ha en tyngde, sier han.

Retorikeren tror det var viktig for kong Haakon å få snakke om styreformen og det historiske perspektivet for å definere sin egen kongegjerning.

– Det kommer han nok ikke til å gjøre hvert år. Men som ny konge må du vise at du respekterer tradisjonene, sier han.

– Jeg synes det var en meget god tale, sier Johansen.

– Terningkast?

– Jeg ruller full pott – terningkast seks!

– Det er nettopp fordi det perfekte ikke må være målet for en som vil være folkekonge. Det imperfekte er det som er helt riktig, sier han.

• Se hele talen her: