• Det er fortsatt uklart hvem som står bak det mulige droneangrepet på «Sparta II» i Finskebukta.
  • FFI-forsker Kristian Åtland mener Russland har for få krigsskip til å beskytte alle fartøyene i skyggeflåten.
  • Mer russisk eskorte kan øke faren for konfrontasjoner med NATO, men Åtland tror ikke på storkrig.

Det kan også få konsekvenser for den russiske skyggeflåten.

Østersjøen ble denne helgen brennpunkt i et drama som fikk den finske statsministeren Petteri Orpo til å si at «krigen sprer seg til våre nærområder».

Det russiske frakteskipet «Sparta II» begynte å brenne etter et mulig droneangrep i internasjonalt farvann i Finskebukten.

Skipet, som tidligere er brukt til å frakte våpen og militært personell for Russland, skal ha vært på vei fra St. Petersburg til den russiske eksklaven Kaliningrad.

Nå mener sjefforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at hendelsen avdekker en alvorlig svakhet ved Russlands sjøtransporter i Østersjøen.

Kristian Åtland

Sjefforsker ved FFI

– Det demonstrerer sårbarheten ved russiske sjøtransporter i Østersjøen. De er ikke lenger trygge, selv når de seiler tett på russisk territorium, sier Åtland til VG.

Kan ramme skyggeflåten

Finske myndigheter har pekt på Ukraina som en mulig aktør bak angrepet. Åtland understreker at det foreløpig er usikkert hvem som står bak, og hva skipet hadde om bord.

Men dersom Ukraina har gjennomført angrepet, mener han at målet trolig har vært å ramme Russlands militære logistikk.

– Dette er et fartøy som er kjent for å seile for det russiske forsvarsdepartementets logistikksystem. Det har tidligere vært brukt til transport av våpen og militært personell, sier han.

Angrepet kan samtidig få betydning langt utover det enkelte frakteskipet.

Russlands såkalte skyggeflåte består av et stort antall fartøyer som blant annet brukes til å transportere russisk olje utenom vestlige sanksjonsordninger.

Åtland mener angrepet viser at også russiske skip i Østersjøen kan være sårbare for ukrainske angrep.

«Sparta II» er en del av den russiske skyggeflåten. Foto: Alfons Hakans / Reuters / NTB
«Sparta II» er en del av den russiske skyggeflåten. Foto: Alfons Hakans / Reuters / NTB

– Det kan komme flere slike angrep mot russiske sjøtransporter, også mot noen av skyggeflåtens fartøyer, sier han.

Krigsskip som eskorte

En mulig russisk reaksjon, er å øke den militære beskyttelsen av viktige transporter.

Russland har allerede brukt marinefartøyer til å eskortere skip knyttet til skyggeflåten, blant annet i Østersjøen, gjennom de danske stredene og i Den engelske kanal.

Åtland tror slike operasjoner kan bli mer aktuelle etter hendelsen i Finskebukten.

Men det er et betydelig problem for russerne:

De har langt flere handelsskip å beskytte enn krigsskip å beskytte dem med.

– Det er en mismatch mellom antallet marinefartøyer som er tilgjengelige, og antallet fartøyer i skyggeflåten. Den teller hundrevis, kanskje over tusen fartøyer. Det er et rent kapasitetsspørsmål, sier Åtland.

Han anslår at Russland kan ha rundt 15–20 fregatter og korvetter tilgjengelig for denne typen oppdrag, men understreker at tallet er usikkert.

Dermed vil det være vanskelig å gi alle fartøyene militær eskorte.

I stedet kan Russland bli nødt til å prioritere transportene som vurderes som særlig viktige.

– Spesielt sensitive transporter, for eksempel av militært materiell, kan man se for seg at blir eskortert av marinefartøyer, sier Åtland.

Den russiske fregatten «Admiral Golovko» fotografert under en russisk-egyptisk øvelse i Middelhavet i 2025. Foto: AP / NTB
Den russiske fregatten «Admiral Golovko» fotografert under en russisk-egyptisk øvelse i Middelhavet i 2025. Foto: AP / NTB

Slik eskorte kan både gjøre det vanskeligere for vestlige land å borde og inspisere russiske fartøyer, og gi bedre beskyttelse mot angrep fra luften.

En annen mulighet er å utstyre sivile fartøyer med bevæpnede vakter.

Vendepunkt i krigen?

For Russland kan økt beskyttelse bli kostbart – også militært.

Dersom flere marinefartøyer må brukes til å eskortere handelsskip og militære transporter, blir det færre tilgjengelig til andre oppgaver.

– Dette kan føre til at Russland føler seg tvunget til å øke beskyttelsen av disse transportene, for eksempel mellom St. Petersburg-regionen og Kaliningrad. Det vil naturligvis binde opp ressurser som de da ikke kan bruke til andre ting, sier Åtland.

Han understreker samtidig at angrepet neppe representerer noe avgjørende vendepunkt i krigen.

– Militært sett tror jeg ikke dette blir noe strategisk vendepunkt.

Foto: Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB
Foto: Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB

Hendelsen kommer i en periode med høy spenning mellom Russland og NATO-landene rundt Østersjøen.

Etter at Finland og Sverige ble NATO-medlemmer, er Russland det eneste landet med kyst mot Østersjøen som står utenfor alliansen.

Russiske militærfartøyer og fly opererer dermed i et havområde der de stadig kommer i kontakt med styrker fra NATO-land.

Åtland peker på at det allerede har vært en rekke episoder med russiske krenkelser av andre lands luftrom og territorium.

Han mener noen av hendelsene kan forstås som bevisst russisk signalering.

– Det er nok en del av det russiske atferdsmønsteret i regionen. En form for russisk signalering, en kommunikasjon av misnøye med situasjonen, sier han.

Samtidig øker NATO-landenes overvåkning av både sivile og militære russiske fartøyer.

Nederlandske soldater vinker farvel 31. oktober på vei til å NATO-patruljere blant annet Østersjøen. Foto: DINGENA MOL / EPA / NTB
Nederlandske soldater vinker farvel 31. oktober på vei til å NATO-patruljere blant annet Østersjøen. Foto: DINGENA MOL / EPA / NTB
Logistikk- og forsyningsskipet «Den Helder» i den nederlandske marinen leder nå NATOs stående maritime styrke 1 (SNMG1), som patruljerer NATOs ansvarsområde i Nordsjøen, Atlanterhavet og Østersjøen. Foto: DINGENA MOL / AFP / NTB
Logistikk- og forsyningsskipet «Den Helder» i den nederlandske marinen leder nå NATOs stående maritime styrke 1 (SNMG1), som patruljerer NATOs ansvarsområde i Nordsjøen, Atlanterhavet og Østersjøen. Foto: DINGENA MOL / AFP / NTB

Og nettopp her ligger en av de største sikkerhetsutfordringene.

Dersom Russland i økende grad bruker krigsskip til å beskytte skyggeflåten, kan det oppstå farlige situasjoner når vestlige myndigheter forsøker å kontrollere eller borde mistenkelige fartøyer.

– Der er det et eskaleringspotensial, ikke bare i Østersjø-regionen, men også i andre farvann, sier Åtland.

Han beskriver et mulig scenario der russiske militære styrker og styrker fra NATO-land blir stående direkte overfor hverandre under en slik operasjon.

Tror ikke på storkonflikt

FFI-forskeren understreker at det høye aktivitetsnivået i Østersjøen kan gi grunn til bekymring.

En ubemannet overflatefarkost (dronebåt) fra den amerikanske marinens avdeling for ubemannede fartøyer (USVDIV) seiler under NATO-øvelsen BALTOPS 26 i Østersjøen, utenfor kysten av Gdynia i Polen i sommer. Foto: Lukasz Glowala / Reuters / N
En ubemannet overflatefarkost (dronebåt) fra den amerikanske marinens avdeling for ubemannede fartøyer (USVDIV) seiler under NATO-øvelsen BALTOPS 26 i Østersjøen, utenfor kysten av Gdynia i Polen i sommer. Foto: Lukasz Glowala / Reuters / NTB

Særlig dersom russiske krigsskip i større grad begynner å følge sivile fartøyer, kan risikoen for konfrontasjoner øke.

Men Åtland tror ikke angrepet på «Sparta II» vil utløse noen direkte militær konflikt mellom Russland og NATO:

– Det er ingen som ønsker at dette skal eskalere til en væpnet konflikt i Østersjø-regionen.

Source: VG · Karin Muri

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira