Europarådet: Krever grep mot hat i norske klasse­rom

Max (22) anmeldte hatkriminalitet to ganger. Begge sakene ble henlagt. Nå krever Europarådet sterkere tiltak mot hat og diskriminering i Norge.

• Frank Ertesvåg

Oppdatert onsdag 28. oktober kl. 19:23

• Kommisjonen vil ha mer undervisning og forebygging av jødehat, muslimfiendtlig rasisme og intoleranse mot skeive.
• Den ber også Norge fjerne hindringer som gjør det vanskeligere for utsatte grupper å få helsehjelp.
• Susanne Max Krasa (22) i Skeiv Ungdom støtter kravene. Hun sier hun har anmeldt hatkriminalitet to ganger, men at begge sakene ble henlagt.

Skolen og styresmaktene må gjøre mer for å bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet, mener Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI).

I en rapport som er lansert onsdag, kommer kommisjonen i Europarådet med tolv anbefalinger til Norge.

To av dem får høyeste prioritet.

• Den ene gjelder skolen: ECRI mener undervisningen må styrke fokuset på antisemittisme, muslimfiendtlig rasisme og intoleranse mot LHBTI-personer.
• Den andre gjelder en nasjonal strategi for likestilling og inkludering i helsevesenet. Målet skal være å finne og fjerne strukturelle hindre som gjør det vanskeligere for utsatte grupper å få helsehjelp.

Disse to anbefalingene bør settes ut i livet før sommeren 2028, anbefaler kommisjonen mot rasisme og intoleranse.

Europarådets kommisjon roser samtidig flere norske tiltak som er satt i verk de siste fem årene, blant annet politiets nye kompetansemiljø og handlingsplan mot hatkriminalitet.

Max (22) liker det

Styremedlem Susanne Max Krasa (22) i Skeiv Ungdom liker at Europarådet kommer med et tydelig krav til norske styresmakter om å skjerpe seg.

– Dette er en form for «shaming and naming» fra Europarådet som sier hvilke land som må skjerpe seg. Det er noe jeg har stor sans for. Det trengs virkelig innen hatytringer og hatkriminalitet, sier Susanne Max Krasa til VG.

Hun viser til at mange saker innen hatkriminalitet ender opp med henleggelse.

Selv er Susanne Max Krasa en av mange unge som har opplevd at hatytringer er økende i det norske samfunnet.

Hva er Europarådet?

• Jobber for ytringsfrihet og pressefrihet, forsamlingsfrihet, likhet og minoritetsvern. Rådet har iverksatt kampanjer knyttet til tema som barnevern, internettbaserte hatytringer og rettigheter for Europas største minoritet, romfolket.
• Bistår medlemsstatene i kampen mot korrupsjon og terrorisme og besørger nødvendige juridiske reformer.
• Fremmer arbeidet for menneskerettighetene gjennom internasjonale konvensjoner som konvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nær relasjoner, og konvensjonen om cyberkriminalitet.
• Rådet overvåker medlemsstatenes utvikling på disse områdene og kommer med faglig baserte anbefalinger gjennom uavhengige overvåkningsorganer.

Hun mener debatten om flagging med Prideflagget er et eksempel på et ordskifte – ofte med sterke meldinger i sosiale medier – som styresmaktene kunne ha tatt mer på alvor.

Møter Ap-gruppen

– Tror du norske myndigheter vil ta meldingen fra Europarådet på alvor?

– Ja, det tror jeg. Vi i Skeiv ungdom er invitert til et møte med stortingsgruppen til Arbeiderpartiet om hva som kan gjøres for en bedre LHBT-politikk. Så håper jeg flere partier vil lytte til oss etter blant annet denne rapporten fra Europarådet, svarer Max, som hun foretrekker som eget fornavn.

Hun tror bedre undervisning i skolen – er det viktigste tiltaket for å bremse hatytringene.

Les også: Nordmenn er jenter som er glad i jenter ...

På spørsmål om eksempel på egne opplevelser med hatytringer, nevner hun noe som trolig mange kan kjenne seg igjen i.

– Jeg har opplevd og anmeldt hatkriminalitet to ganger. Blant annet har jeg mottatt trusler og anonyme, stygge meldinger i yngre år da det ble kjent at jeg var lesbisk. Men anmeldelsene ble henlagt, sier Max til VG.

Hun syns det er spesielt viktig at lærere viser aksept og toleranse for LHBT-ungdom.

Romfolk

Kommisjonen ber også Norge prioritere en handlingsplan mot hat rettet mot romfolk og romanifolk/tatere.

Den anbefaler også trygg, rimelig og rask tilgang til nødvendig behandling for transpersoner som ønsker medisinsk kjønnsbekreftende behandling.

ECRI vil også ha et lovforbud mot medisinsk unødvendige inngrep på interkjønnede barn før barnet selv kan delta i beslutningen.

Anbefalingene er i tråd med ECRIs generelle politiske anbefaling om å forebygge og bekjempe intoleranse og diskriminering av LHBTI-personer.

Les også: Nedgang i trusler mot Pride

I tillegg understrekes behovet for lovgivning som beskytter interkjønnede personers rett til kroppslig integritet. Lovgivningen bør forby medisinsk unødvendige operasjoner og annen behandling som ikke har et terapeutisk formål, frem til det interkjønnede barnet selv er i stand til å delta i slike beslutninger, skriver ECRI-kommisjonen.

Les også: Krever svar om PST-ressurser

Til slutt anbefaler ECRI at norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak for å sikre reell tilgang til rettssystemet for personer som utsettes for rasediskriminering eller andre former for diskriminering.

Tiltakene bør omfatte en ordning der de ikke må betale for juridisk bistand i saker for Diskrimineringsnemnda, eller rettsgebyrer og administrative gebyrer i rettslige prosesser.