Etikkrådet blir ikke vingeklippet

Gjedrem-utvalgets rapport har skapt debatt. Det er bra. Som medlemmer av utvalget ønsker vi å klargjøre noen av våre sentrale forslag.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Utvalget foreslår kontinuitet, ikke brudd.

Vårt viktigste budskap er at vi anbefaler å bygge videre på de etiske retningslinjene som fondet har hatt i over tjue år. De er forankret i to grunnleggende etiske forpliktelser: å sikre velferden til nåværende og fremtidige generasjoner av nordmenn, og å unngå å være investert i selskaper som medvirker til grove etiske normbrudd. Begge disse forpliktelsene ligger fast.

Vi tilrår i hovedsak å videreføre de etiske kriteriene for utelukkelse av selskaper. Terskelen for hva som regnes som grove etiske normbrudd, har alltid vært høy. Vi foreslår ikke å heve denne terskelen. Vi åpner heller ikke for at fondet skal kunne beholde selskaper som ellers skal utelukkes, bare fordi de er særlig lønnsomme å eie.

Verden har endret seg og Norges Bank har bygget opp betydelig kompetanse på ansvarlig forvaltning. På denne bakgrunnen foreslår vi noen endringer som vi mener vil styrke, ikke svekke, etikkarbeidet knyttet til fondet.

Les også

Etikkrådsleder: Fondets etiske flaggskip kan rigges om til en tannløs intern rådgivingsgruppe

Etikkrådet blir ikke vingeklippet.

Etikkrådet har vært avgjørende for legitimiteten til fondets etiske rammeverk, og utvalget foreslår at det videreføres. Rådet skal fortsatt bestå av faglig uavhengige eksperter som overvåker fondets investeringer og vurderer risikoen for at selskaper medvirker til grove normbrudd. Det skal fortsatt ta opp saker på eget initiativ, og vurderingene skal danne grunnlaget for bankens oppfølging.

Det nye i vårt forslag er at Etikkrådet ikke lenger skal anbefale hvilket virkemiddel banken skal bruke for å redusere risikoen for grove normbrudd.

Les også

Oljefondets etikkråd-leder truer med å trekke seg

Dette er saken

Avsløring

Våren 2025 ble Svein Richard Brandtzæg ble gjenoppnevnt som leder frem til 2029.

I august 2025 ble det avslørt at Oljefondet var investert i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings som det israelske forsvarsdepartementet er en viktig kunde av.

Finansdepartementet ba Norges Bank og Etikkrådet om å gjennomgå Israel-investeringene på nytt.

Caterpillar-utelukkelsen

Kort tid etter utelukket Norges Bank Caterpillar og fem israelske banker og finansselskaper etter anbefalinger fra Etikkrådet.

Rådet mente blant annet at Caterpillar-bulldosere ble brukt til omfattende og ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom.

Utelukkelsen av den amerikanske industrigiganten skapte sterke reaksjoner i USA.

Stanset Etikkrådet

I november 2025 vedtok Stortinget å stanse Etikkrådets anbefalinger om både utestengelse og observasjon mens hele regelverket ble gjennomgått.

Bakgrunnen var blant annet frykt for at en streng praktisering kunne føre til utestengelse av svært store teknologiselskaper og dermed gjøre Oljefondet mindre lønnsomt.

Trakk seg i protest

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit trakk seg i protest av vedtaket. Hun mente Etikkrådet ikke lenger var et uavhengig etisk råd, men var blitt et saksforberedende organ for Oljefondets ledelse, og kalte endringen en «styrt avvikling» av den tidligere modellen.

Tidligere Etikkråd-leder Johan H. Andresen gikk i strupen på Jens Stoltenberg i en E24-kronikk etter stansen.

Gjedrem-utvalget

I oktober 2026 kom Gjedrem-utvalget med sin anbefaling om å beholde et faglig uavhengig Etikkråd, men at rådet bare skal vurdere risikoen for grove normbrudd.

Det skal ikke lenger anbefale om et selskap bør utelukkes, observeres eller påvirkes gjennom dialog. Norges Bank skal velge virkemiddelet og ha helhetsansvaret.

Etikkrådet har aldri hatt myndighet til å beslutte hvilke selskaper som skal utelukkes fra fondet. Denne beslutningen har ligget hos Norges Bank, og før 2015 i finansdepartementet. Etikkrådet har aldri kunne true med å trekke ut selskaper. De har kunnet true med at Norges Bank kan trekke ut selskaper. Det vil de fortsatt kunne gjøre.

Vårt forslag bidrar til å tydeliggjøre at det er Norges Bank som bærer ansvaret for hvor fondet er investert og oppfølging av grove normbrudd. Samtidig anerkjenner vårt forslag at banken har bygget opp betydelig kompetanse på ansvarlig forvaltning og har inngående kunnskap om selskapene fondet er investert i. Banken har derfor et bedre utgangspunkt for å avgjøre hvilket virkemiddel som er mest egnet til å motvirke risiko for normbrudd.

Risikovurderingene fra Etikkrådet skal behandles av Norges Bank.

De kan ikke ignoreres. Når banken mottar rådene må de vurdere hvordan man best kan redusere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til grove normbrudd. Banken har to muligheter: den kan forsøke å få selskapet til å endre atferd, eller den kan selge seg ut.

Vi mener at påvirkning som hovedregel bør forsøkes først dersom det er rimelige utsikter til å lykkes. Dersom påvirkningen ikke fører frem, eller det ikke er realistiske utsikter til at den vil lykkes innen rimelig tid, skal fondet i utgangspunktet trekke seg ut.

Dette innebærer at fondet i noen tilfeller vil fortsette å eie selskaper som det tidligere ville ha trukket seg ut av. Vi mener det er etisk forsvarlig så lenge banken aktivt bruker sin rolle som eier til å motvirke normbrudd, og har rimelige utsikter til å lykkes. Denne tilnærmingen, hvor eierdialogen brukes aktivt til å motvirke normbrudd, er i tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlige investorer.

Store selskaper er ikke fredet.

Det har blitt hevdet at utvalgets forslag innebærer at store selskaper i praksis ikke lenger kan utelukkes fra fondet. Det er feil. Alle selskaper skal vurderes etter samme etiske standard, uavhengig av størrelse. Dersom det er en uakseptabel risiko for at et selskap medvirker til grove normbrudd, og påvirkning ikke har rimelige utsikter til å lykkes, skal selskapet som hovedregel utelukkes. De økonomiske konsekvensene av å utelukke et bestemt selskap skal ikke i seg selv påvirke den etiske vurderingen.

Stortinget har imidlertid lagt til grunn at Oljefondet skal være et bredt diversifisert globalt fond. Det setter en grense for hvor omfattende utelukkelsene samlet kan bli. Men fondet kan fortsatt være bredt diversifisert selv om enkelte store selskaper utelukkes. Vi foreslår derfor en nødbrems i retningslinjene som først skal være aktuell dersom utelukkelsene blir så omfattende at fondets mulighet til å forbli et bredt diversifisert globalt fond trues. Da må banken vurdere andre virkemidler enn utelukkelse.

Åpenhet er avgjørende for tilliten til fondet.

Offentlighet rundt de etiske vurderingene er en styrke ved den norske modellen. Utvalget foreslår derfor at Norges Bank fortsatt skal offentliggjøre beslutninger om utelukkelse og begrunnelsene for disse, normalt etter at nedsalget er gjennomført. Banken skal også rapportere om hvordan den følger opp Etikkrådets vurderinger, og hvilke resultater som oppnås.

Når banken i større grad skal forsøke å påvirke selskaper før den eventuelt trekker seg ut, kan det gå tid fra Etikkrådet har avgitt sin vurdering til saken er avsluttet. Dersom Etikkrådets vurderinger blir kjent mens banken forsøker å påvirke selskapet, kan det svekke mulighetene for å lykkes og påføre fondet økonomiske tap. Utvalget foreslår derfor at banken skal kunne utsette innsyn i vurderingene etter en konkret vurdering, dersom det er nødvendig av hensyn til eierskapsutøvelsen eller fondets økonomiske interesser.

Atomvåpenkriteriet må tilpasses verden av i dag.

Utvalget anbefaler å videreføre regelen om at fondet ikke skal være investert i selskaper som produserer kjernevåpen eller sentrale komponenter til slike våpen. Vi åpner imidlertid for unntak dersom selskapet er hjemmehørende i en kjernevåpenstat etter ikkespredningsavtalen som er alliert med Norge. Det innebærer at enkelte selskaper som i dag er utelukket, kan tas inn igjen i fondet, forutsatt at de ikke rammes av andre etiske kriterier.

Forslaget bygger på et grunnleggende prinsipp i det etiske rammeverket: Kriteriene for utelukkelse bør være forankret i en bred og stabil enighet om hvilke former for virksomhet det er uakseptabelt at fellesskapets formue er investert i. Dette er det Graverutvalget i sin tid omtalte som en «overlappende konsensus». Graverutvalget la særlig vekt på Norges tilslutning til internasjonale konvensjoner og avtaler som uttrykk for en slik konsensus.

Da atomvåpenkriteriet ble innført for over 20 år siden, var den sikkerhetspolitiske situasjonen en helt annen. Det var store forventninger om gjensidig kjernefysisk nedrustning. Disse forventningene har ikke blitt innfridd. I stedet har betydningen av NATOs kjernefysiske avskrekking økt, også for Norge.  Stortinget har flere ganger avvist forslag om norsk tilslutning til FNs traktat om forbud mot atomvåpen. Regjeringen mener tilslutning ikke er forenlig med våre forpliktelser i NATO.

Vi mener derfor det er vanskelig å hevde at det fortsatt eksisterer en bred og stabil enighet om at produksjon av kjernevåpen er så etisk uakseptabel at selskapene må utelukkes fra fondet.

Les også

Kommentar: Oppsiktsvekkende klar kritikk