Et katte-mareritt

Katten Kitty på 20 år fra Holmen i Oslo ble funnet drept under en terrasse 26. oktober.

Der hadde hun gjemt seg etter at noen hadde kuttet av henne poten.

«Hun hadde kravlet så langt hun kunne inn under, så det slo meg at hun har vært veldig redd», sier kattefaren til TV2.

Familien er lamslått og i sorg over tapet av et kjært familiemedlem. Og at det skjer på et så bestialsk vis.

De forteller om Kitty fordi de vil at publikum skal hjelpe politiet med å finne den som har gjort dette.

Kitty er det sjette offeret i kattedrapene som ryster Østlandet.

Drapene er begått i samme geografiske område og forholdsvis nær hverandre i tid.

«Det er sannsynlig, ifølge veterinærene, at dette er gjort med et skarpt redskap, altså at det er gjort av et menneske», sier politiet.

En katt er funnet med avkappet kattehode, en annen med avrevet hale. En katt ble delt i to, hvor halve kroppen lå i et blomsterbed i en privat hage i Stabekk i Bærum.

Og det er kroppsdeler som ennå ikke er funnet.

For en føkkings syk jævel, tenker jeg om kattemorderen.

Det har vært vanskelig å holde følelsene i sjakk de siste ukene. Katteforeldre i ulike kattegrupper i sosiale medier renner over av både frykt og raseri.

Jeg kjenner begge deler.

Lammende frykt og boblende raseri.

Jeg har en katt selv.

Han har vekket meg klokken fire om morgenen hver dag i de tre årene vi har hatt hverandre.

Noen ganger våkner jeg brått til to store katteøyne som stirrer i mine. Andre ganger våkner jeg av at han gnir nesen mot min og lurer på om mor er død.

Når jeg er syk, ligger han tett inntil meg og maler.

Middag får jeg ikke spise i fred. Da sitter han fornærmet foran meg og stirrer, så jeg ikke har samvittighet til å ta spise. Før han har fått sin bit katte-godteri.

Han er sjefen.

Jeg elsker ham.

Nesten slik jeg elsker mine barn. Til irritasjon for min mor, som synes jeg skal sette grenser.

Ikke våkne når han våkner. Ikke slippe ham ut på turene hans og bli sittende med mobiltelefonen og følge manisk med på bevegelsene hans gjennom GPS-trackeren han har rundt halsen.

Og nesten få hjerteinfarkt når trackeren innimellom mister signalet.

Han skulle vært innekatt. Særlig nå når kattemorderen er løs.

Men kjærlighet er så vanskelig.

Som å la ungen gå alene til skolen når man vet hvor farlig verden kan være.

Det er godt at politiet tar kattedrapene på alvor.

Det er ingen selvfølge.

Det første drapet og parteringen skjedde på katten Suzie i august i Bærum. Saken ble henlagt av politiet.

Og hver dag lider dyr uten å få den hjelpen de trenger.

Katter blir påkjørt og overlatt til seg selv av sjåføren. Selv om loven pålegger hjelpeplikt.

Katter forsømmes og mishandles over hele landet, uten at Mattilsynet har nok kapasitet til å gripe inn og redde kattene.

Den største andelen bekymringsmeldinger til Mattilsynet gjelder hund og katt.

Fakta om hjelpeplikten

Når du har kjørt på et dyr, skal du

1. finne ut
   om dyret fortsatt er der
   hva slags dyr du har kjørt på
   hva slags tilstand dyret er i
   
2. ringe politiet på 02800 dersom du
   har kjørt på storvilt
   har kjørt på en katt eller et annet husdyr, og du hverken får tak i eieren eller tar dyret med til veterinær
   er i tvil om du skal ringe politiet
   
3. hjelpe dyret, dersom dyret fortsatt er der
4. merke stedet der dyret ble påkjørt, dersom dyret har forsvunnet.

   Husdyr som er syke eller skadede, hjelper du som regel best ved å ringe eieren. Om du for eksempel møter på en sau på utmarksbeite som er syk eller skadet, bør du så langt det er mulig forsøke å få tak i eier for å gi beskjed. I de tilfellene eieren er ukjent eller ikke mulig å få tak i, ringer du politiet på telefon 02800. Dersom det er en katt eller et annet lite dyr, kan du i stedet for å ringe politiet frakte dyr til en veterinær.

Kilde: Mattilsynet

Politiet etterforsker kattedrapene på Østlandet som «grovt skadeverk». I straffeloven gjelder det «ting som tilhører en annen».

Som sykkelen din, boden din eller bilen din.

Er ikke dyr mer verdt enn en sykkel? Jo, det er de. Norge har en lov som slår fast at dyr har egenverdi.

Men den som grovt mishandler et dyr, risikerer maksimalt tre år i fengsel.

Ødelegger du en annens eiendom og det ansees som grovt skadeverk, er strafferammen seks år.

Hvor er logikken?

Det handler ikke bare om moral.

Dette har praktiske følger, ifølge Økokrim. Den lave strafferammen gir politiet færre etterforskningsverktøy, og sakene foreldes raskere.

Det kan være grunnen til at politiet velger å behandle Kitty og de andre fem drepte kattene som «ting».

Det er da de teller mest.

Andre land har allerede skjerpet straffene.

Sverige har innført fire års fengsel for grovt dyreplageri. I England og Wales er strafferammen fem år. Det samme gjelder i Frankrike når grov mishandling fører til at dyret dør.

I Norge er det fortsatt tre år.

Vi har de fine ordene, men straffen henger etter.

I juni ble Stortinget enstemmig enig om å utrede strengere straffer for dyremishandling.

Men da et konkret forslag om å øke strafferammen til seks år kom på bordet, sa flertallet nei.

Nå skal det utredes videre.

Få fortgang i arbeidet.

I natt våknet jeg klokken fire. Av to store katteøyne som stirret i mine. Jeg klappet han, sjekket poter og snute og at han var like hel

Han er ikke en sykkel.

Det burde også synes på strafferammen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.