Eriksen Søreide erkjenner: – Vi har bommet

• Høyre har falt på målingene siden Ine Eriksen Søreide tok over. Hun innrømmer at partiet har bommet.
• Nå vil hun senke skattene og få mer lesing, pugging og håndskrift inn i skolen.
• Hun vil hente velgere tilbake fra Frp og ber partiet samarbeide mer om et borgerlig alternativ.

Høyre-lederen erkjenner at det er en vind de skulle hatt i ryggen, som i stedet har truffet dem midt i fleisen.

– Det blåser en Høyre-vind over landet, men likevel er ikke Høyre det alternativet folk går til. Da er konklusjonen min klar, sier hun.

– Vi har ikke vært tydelige nok på at vi vil ta Norge i en helt annen retning enn Ap og de rødgrønne. Målet er å bygge et tydelig prosjekt mot Ap og venstre­siden.

En liten opptur på en fersk måling endrer ikke hovedbildet: Siden Ine Eriksen Søreide overtok som Høyre-leder 14. februar, har partiet falt fra 18 prosent i snitt på målingene i mars til 13 prosent nå. Det tilsvarer rundt 160.000 færre velgere.

– Det er ikke vanskelig for meg å erkjenne at vi har bommet og gjort feil, innrømmer hun.

Eriksen Søreide er på to dagers tur i Nordland.

Hennes virkelighetsoppfattelse er slik:

– Velgerne har ikke kommet til oss fordi vi ikke har vært flinke nok til å fortelle hvilken vei vi ville ta Norge. Norge er et veldig godt land å bo i, men vi må bygge Norge videre og sterkere.

Hun går flere år tilbake i tid.

– Vi skulle startet tidligere med å stake ut en ny kurs for partiet. Bare få måneder før valget i 2025 viste en undersøkelse at velgerne meldte at Høyre ikke var best innenfor noen av de viktige sakene for oss.

– Det er en brutal beskjed å få, fordi vi alltid har hatt eierskap innenfor viktige områder, som skole og helse.

– Kjøkkenbord-prat

Å ha eierskap betyr at velgerne mener partiet er best på det og det temaet.

– Du viser til en periode da det ikke var du som styrte partiet, men Erna Solberg?

– Ja, men det handler mest om at vi som parti ikke har vært gode nok. Nedturen vår begynte i god tid før valget. Så vi var heller ikke gode nok etter valget til å ta nok på alvor at vi ikke traff kjøkkenbord-praten; saker folk var opptatt av.

– Vi har hatt fokus på feil saker og ikke kjappe nok til å kaste oss på riktige saker.

Hun utdyper:

– Vi sliter i dag fortsatt litt med det Høyre alltid er veldig flinke til, å lage en punktliste med tiltak, fremfor å gå løs på beskrivelsen av sakene folk er opptatt av i hverdagen.

De siste månedene har Høyre-lederen selv ledet et internt arbeid for at Høyre skal gjenvinne velgernes tillit. Dokumentet har overskriften: «Frihet til å lykkes. Ansvar for hverandre».

De lister opp punkter:

• Løse læringskrisen i skolen – elevene må lære mer.
• Vi skal sørge for at det lønner seg å jobbe.
• Reformere Nav.
• Lavere skatter og forbedre den viktigste velferden.
• Sikre et trygt og fritt Norge.

– Ny punktliste: Det ser ikke ut som dere har lært?

– Noen punkter må vi ha, sier hun med et smil.

– Dette er en punktliste med flere punkter mange partier kan skrive under på?

– Det er jeg helt uenig i. Hvis det er slik, eksempelvis når det gjelder skatt, så hadde den politikken vært gjennomført. Skatteregningen har økt med 150 milliarder kroner de siste årene. Det skal vi gjøre noe med. Vi skal senke skattene kraftig.

– I krise

Hun sier at skolepolitikk igjen skal bli en vinnersak for Høyre.

– Ja, men vi har ikke klart å være den dagsordensettende kraften i skolen. Den rollen skal vi vinne tilbake. Fordi det er på tide at alarmen går. Norsk skole er i krise. Det er nesten ikke til å tro, men det er veldig mange elever som begynner på videregående skole som knapt kan lese. Det er en fallitterklæring.

Det får hun bekreftet under et besøk ved Narvik videregående skole.

– Elevene leser langt dårligere i dag enn for ti år siden. Vi har elever som knapt har hatt en lærebok, sier fagansvarlig for norsk ved skolen, Maja Rognmo.

De har innført daglig 15 minutter lesetid for alle elevene i første og andre klasse og har smågrupper for elever som sliter med matte.

– Lærerne sier at de må drive intensivundervisning for å lære elever å lese. På videregående skole! Det er alarmerende. Derfor skal Høyre ha en ny skole der elevene må øve, terpe og pugge for å få grunnleggende kunnskap, sier Eriksen Søreide.

– Ufokuserte

Rognmo sier at veldig mange elever har blitt så digitalt avhengige at lesing av fysisk bok gjør dem utilpasse.

– Mange blir urolige og ufokuserte bare etter tre-fire siders lesing i en bok.

– Mange elever har aldri lest mer enn seks-syv sider i en bok. Da har vi en lang vei å gå, sier Eriksen Søreide.

Hun sier at vi må kartlegge og teste og få vite tidlig i skoleløpet hvem som sliter.

Og at det for lengst har smittet til høyere utdanning.

– Eksamensresultatene på lærerutdanningen i grunnleggende matematikk viser en strykprosent på 73–76 prosent. Det er dramatisk.

– Hva er din medisin?

– Vi skal lage nye og konkrete læreplaner med vekt på faktakunnskap. Øving og pugging skal tilbake i skolen. Det skal synses og reflekteres mindre. Vi skal innføre en lesereform. Mer lesing av lengre tekster, flere fysiske bøker og mer skriving for hånd i alle fag.

Høyre-lederen sier også at folk må ta ansvar for sine egne liv. Ikke staten.

– Jeg har hatt med meg en ting hele livet: Når ting er tunge, må du sette den ene foten foran den andre og gå på. Det er å ta ansvar. Ingenting kan erstatte det ansvaret folk tar for seg selv og andre.

– Det skal også gjennomsyre Høyres prosjekt. Drivkraften i det enkelte menneske er mye viktigere enn alle statlige tiltak.

Hun sier at Høyre skal være partiet for folk flest.

– Og folk flest går på jobb og betaler høye skatter, tar vare på familien og engasjerer seg i lokalsamfunnet. Men av og til høres det ikke sånn ut. Det er menneskene i dette landet, ikke politikerne, som bygger samfunnet.

– Det er lett å si, men 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder jobber ikke?

– Vi skal få flere ut av den statistikken. Det er spesielt ille at nesten 110.000 unge under 30 år er utenfor jobb eller utdanning. Og det triste er at Nav i sine budsjetter har beregnet at antall uføre vil stige med 5000 neste år. 13 hver dag.

– På tale om at dere skal kjempe for folk flest. Når det største løftet i den økonomiske politikken deres er å fjerne formuesskatten, som utgjør 37 milliarder i skattelette, vil en del stille spørsmål ved om Høyre ikke er til for folk flest, men for de rike?

– Vi har klart fokus på personskatte-lettelser. I tillegg er formuesskatten ikke bare et spørsmål om rike menneskers skatt: Formuesskatten treffer lokalbedrifter over hele landet, selv om de går med underskudd, mens utenlandske eiere i Norge slipper formuesskatt.

– Tilbake til bommert-innrømmelser: Det var sikkert lurt å dra på lyttetur, men bidro det til at dere ble for lite synlige og passive?

– Jeg er med på at det gjorde at vi var mindre synlige en periode, men samtidig var det et bevisst valg. Vi har fått mye igjen for de turene, fordi vi fikk snakket med mange om hva de var opptatt av. Vi fikk masse gode innspill.

– Det er noe i kontrasten mellom lyttetur i egen grasrot og drivstoffopprør i egen grasrot som ikke fremstår som logisk?

– Det kan du kanskje si. Det var stemmer i vårt parti som var uenig i at vi ikke skulle forlenge drivstoffkuttet i sommer. Men vi fikk overraskende få innspill om det på vår lytte-turne.

– Sier du at drivstoffopprøret ikke har bidratt vesentlig til fallet på meningsmålingene?

– Det kan ha bidratt, men vi fikk også kjeft fra mange da vi i mars bidro til at drivstoffavgiftene ble satt ned i april. Men det er klart at mange presseoppslag om utmeldinger som følge av drivstoffavgiftssaken, ikke akkurat ga oss noe push fremover.

– Med drivstoffpriser tidvis opp mot 30 kroner, så blir folk med bil som går på diesel og bensin stadig minnet på at dere ikke vil kutte drivstoffavgiftene?

– Det har alltid vært vår politikk at vi prioriterer skattelette. Ja, drivstoffprisene er viktig for mange, men renten og matprisene er vel så viktig for andre. Folks situasjon er ulik. Skatteletter gjør at folk bedre kan håndtere alle de utfordringene bedre.

Hun erkjenner at Høyre er «i skyggenes dal» mellom Ap og Frp.

– Hva skal dere gjøre for å komme ut av den skyggen?

– Vi skal være flinkere til å kommunisere tydelig hvilken retning vi skal ta Norge i, og det er ikke å være mer lik Ap eller Frp, men være mer Høyre. Vi må gjenvinne velgernes tillit. Vi skal gønne på. Jeg må ærlig innrømme at det går en liten faen i meg når det ikke går helt topp. Det gir en ekstra motivasjon.

– Det er ganske spesielt at deres nye plan for fremtiden ikke nevner den gigantiske elefanten i rommet med ett eneste ord: Frp?

– Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Vår hovedmotstander i politikken er Ap. Vi har et annerledes syn enn Ap på hvordan samfunnet i Norge skal utvikles.

– Det er Frp som har rappet de fleste av velgerne deres. Det fremstår som rart at dere da bare fokuserer på Ap og de rødgrønne?

– Frp har, som vi pleier å si, «lånt» en del av våre velgere, som vi skal hente tilbake igjen. Vi skal ha en borgerlig regjering i 2029.

– Når Frp har så ekstremt mye større oppslutning enn Høyre, er det vanskelig å se at Listhaug ikke skal bli statsminister for den neste borgerlige regjeringen?

– Det er lenge til 2029 og mye kan endres.

– Listhaug har i forbindelse med den nye boken til Erna Solberg ikke latt seg presse til å si at hun skal gå fra politisk kamp til samarbeid med Høyre, for å skape bedre base for et borgerlig samarbeid.

– Jeg ser en lang linje tilbake til 2021, da Frp hadde 6,4 prosent oppslutning og Frp-lederne sa til VG at det som betydde noe var at partiet skulle vokse og at samarbeid ikke var så interessant:

– Det er en linje hun har videreført fra et 6,4-prosent parti til ett over 30-prosent parti. Jeg håper de endrer mening, fordi vi må bygge et borgerlig alternativ til dagens regjering. Det trengs et sterkt Høyre for å få det til, og det må bygges mer samarbeid.