• Etter at han ble vraket til hjemme-VM, hjalp samarbeidet med Johannes Høsflot Klæbo Iversen tilbake til OL-gull.
  • Han mener langrenn er blitt for alvorlig, med mindre rom for å ha det gøy.
  • Når karrieren er over, vil han prioritere forloveden Bettina Burud og familien.

Nå gjør han alt for siste gang. Langrennsåpning på Beitostølen. Startnummer i verdenscup. Et siste VM.

– Jeg har pushet litt ekstra. Jeg har tatt ut den siste lille marginen. Jeg har gått «all in». Men det kommer med kostnad, sier Emil Iversen til VG.

Torsdag hadde han sitt livs siste mediedag på Beitostølen. Fredag ble han nummer seks på 10 kilometer klassisk. Etter denne sesongen er det slutt.

I dette intervjuet forteller han om:

  • Takknemlighet til foreldrene
  • Frode Estil som tidenes lærer
  • En fyllekule med langrennsløperne
  • Vendepunktet med Klæbo
  • En langrennssport på for seriøse veier
  • Fremtiden med Bettina
COMEBACK: Emil Iversen var i ekstase etter 3. plassen ipå 20 kilometer skibytte i verdenscupen i Trondheim i desember i fjor, Johannes Høsflot Klæbo vant. Foto: MAXIM THORE / Bildbyrån
COMEBACK: Emil Iversen var i ekstase etter 3. plassen ipå 20 kilometer skibytte i verdenscupen i Trondheim i desember i fjor, Johannes Høsflot Klæbo vant. Foto: MAXIM THORE / Bildbyrån

35-åringen er klar for å gi det aller siste han har som langrennsløper. Og det er ikke lite. Han har selvtillit.

Han takker Johannes Høsflot Klæbo for det. Iversen står fjellstøtt i jobben de har gjort sammen.

– Dette hadde ikke gått uten Johannes, sier Iversen.

Men reisen hit har vært lang. Han hadde tålmodige foreldre og langrenn var gøy.

– Jeg kan ikke huske at jeg tenkte: Jeg skal bli verdens beste skiløper. Det var så fjernt, for jeg var ikke så god heller, sier Iversen.

TRENING: Emil Iversen på Beitostølen torsdag. Foto: Geir Olsen
TRENING: Emil Iversen på Beitostølen torsdag. Foto: Geir Olsen

Så hadde han litt flaks, for samtidig som Frode Estil la opp som skiøper og ble lærer, begynte Iversen på skigymnaset i hjembygda Meråker.

– Frode ble en vesentlig faktor for meg. Jeg kunne ikke fått en bedre trener de fire årene der. Jeg var litt starstruck og slukte det han sa: Det er når du blir 25 at du skal være god. Det var planen hele tiden. Jeg bygde sten på sten. Da jeg var 25 år, så var jeg god, sier Iversen.

VERDENSMESTER: Emil Iversen tok gull på femmila i 2021, Aleksandr Bolsjunov ble nummer to, Johannes Høsflot Klæbo ble disket. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
VERDENSMESTER: Emil Iversen tok gull på femmila i 2021, Aleksandr Bolsjunov ble nummer to, Johannes Høsflot Klæbo ble disket. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Men selv om han ble verdensmester på femmila i Oberstdorf i 2021, så tok det ikke av. Nedturen kom allerede året etter. OL i Beijing ble trist. Så et nytt mageplask. Iversen kom ikke med til ski-VM på hjemmebane i Trondheim i 2025.

Men den våren skjedde det som skulle bli det store vendepunktet. Han ble han tilbudt å trene med Team Klæbo. Et knapt år senere satt han på OL-snøen i Italia og gråt.

– Det var så voldsomt. Det hadde bygget seg opp over tid, over mange år. Det var en forløsning, sier Iversen.

Fire år tidligere hadde han gått en ganske dårlig stafettetappe under lekene i Kina. Så var det OL-stafett igjen. Han fikk gå. Det ble gull.

– Jeg kom meg ut av dritten. Jeg hadde brukt fire år å komme meg ut av det. Den følelsen jeg hadde der kan jeg aldri få igjen. Nå er det mer sannsynlig at jeg skal ta et stafettgull, da var det umulig, sier Iversen.

Han hadde en lang mediedag på Beitostølen torsdag. Alle ville snakke med 35-åringen. Han gikk rundt, smilte og lo. Tok seg tid.

SER FREMOVER: Emil Iversen er på Beitostølen for å gå skirenn. Foto: Geir Olsen
SER FREMOVER: Emil Iversen er på Beitostølen for å gå skirenn. Foto: Geir Olsen

Men det er hele tiden neste skirenn som betyr noe.

Selv om han ser fremover, så har han stoppet litt opp og tenkt på en ting: Er langrennssporten blitt for seriøs?

Han er usikker på om dagens langrenn hadde hatt plass til en ung Emil Iversen som satte det å ha det artig som nummer én, og prestasjon som nummer to.

– Det er alvor hele året. Det trenes så mye. Langrennssporten er munnbind og antibac, sier Iversen.

Så kommer det en historie, eller en «fun fact» som han kaller det, fra det året langrennsåpningen på Beitostølen ble avlyst.

– Jeg var første eller andre års senior. Hva gjorde vi da det ble avlyst? Vi gikk på fylla. Tok en fest. Vi feiret. Vi lå strødd på en hybel til en på laget. Nå er det 30 timer trening i uken og legge seg klokken 21. Det er blitt så ekstremt seriøst, sier Iversen.

Han vil være et forbilde på at idrett skal være artig. Han har klart å være på toppen av karrieren etter 15 år som senior. Med mye moro i bagasjen har han idrettsglede og toppform inn i sin siste sesong.

Nå har han spisset alt, sammen med Klæbo. Det er trivsel og optimalisering i alle ledd, og på hver treningsøkt.

– Samarbeidet med Johannes har betydd alt. Jeg hadde et ekstremt bra team, men så fikk jeg en å sparre med. Jeg har tenkt: Holder det for Johannes, så holder det for meg. Det er en veldig trygghet. Hadde ikke Johannes vært der, så hadde ikke jeg vært trygg på at det jeg gjorde var bra. Det hadde ikke gått uten ham. Skylder ham to OL-medaljer, sier Iversen.

Han innrømmer at han ikke visste hvor god han kunne bli før han startet samarbeidet med Klæbo.

– Det er en cocktail av alt. Høydetrening, kosthold, mer søvn, mental hjelp, trening i styrkerommet, behandlinger. Det er perfeksjonert, sier Iversen.

– Er du redd for at det blir full overtenning når du vet at alt er for siste gang, at du bikker over?

– Jeg er trygg på meg selv og vet hva jeg skal gjøre, svarer Iversen.

TRØNDERDUO: Emil Iversen og Petter Northug i Tour de Ski i 2016. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
TRØNDERDUO: Emil Iversen og Petter Northug i Tour de Ski i 2016. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han er takknemlig for alle erfaringer, og at han fikk oppleve gullalderen til langrenn med Petter Northug etter VM i Oslo i 2011.

– Petter dro lasset, og gjorde at langrennssporten ble kul. Han lærte meg litt om hvordan vi skal opptre. Det er underholdning. Noe man sliter med i dag. Det er høyere nivå i Norge nå, og på laget, men vi må lage litt liv. By litt på oss selv. Det forsvinner mer og mer. Jeg har gjort det, men jeg gikk den beste skolen, sier Iversen.

GODT HUMØR: Emil Iversen på Beitostølen. Foto: Geir Olsen / VG
GODT HUMØR: Emil Iversen på Beitostølen. Foto: Geir Olsen / VG

Nå er vintersesongen i gang. En siste gang for alt. Selv om Beitostølen er uten Klæbo, som har skadet tommelen.

Og når siste stavtak er tatt neste år, handler alt om forloveden Bettina Burud og familien. Det gleder han seg til. De har stilt opp for ham i alle år, nå er det snart hans tur.

– Å være kjæreste må være nummer én på listen. Mitt største mål er å hjelpe dem som har hjulpet meg. Jeg kjenner på det nå, jeg er på overtid, det er en grense hvor jeg ikke klarer å være så egoistisk, sier Iversen.

Etter karrieren flytter han fra Trøndelag til Snarøya utenfor Oslo. Smilet får et ekstra lunt drag og blikket blir enda litt varmere når han snakker om Bettina, som han fridde til i fjor vår.

– Jeg blir søring i 2028. Vi bygger et fint hus. Det er vel bedre vær der. Jeg må ut av komfortsonen, men det blir rart og ikke noe jeg hadde sett for meg. Men jeg trodde ikke jeg skulle flytte fra Meråker til Trondheim heller. Jeg er tilpasningsdyktig, sier Iversen.

PÅ FEST: Emil Iversen og Bettina Burud i sommer. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Det er bare fire måneder til langrennskarrieren er over.

– Jeg er på overtid av ekstraomgangene. Bettina og jeg er enige om det. Men jeg elsker det jeg driver med, samtidig gleder jeg meg til noe annet.

Source: VG · Camilla Vesteng

At a glance

Topic
Sports
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira