Ekspertutvalg foreslår ny sukkeravgift: – For få følger kostholdsrådene

Norge kunne spart milliarder på helseutgifter hvis flere hadde fulgt de nasjonale kostholdsrådene, konkluderer regjeringens matsystemutvalg.

• NTB

Oppdatert fredag 6. november kl. 10:54

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google

– For mye av samfunnets ressurser brukes på behandling av sykdommer som kunne vært unngått om flere hadde spist i tråd med kostholdsrådene, sier Bent Høie.

Den tidligere helseministeren har ledet utvalget som har sett på det norske matsystemet, og var fredag tilbake i Marmorhallen i Oslo for å presentere resultatene.

Sjokolade-avgift

Han foreslår flere grep for å få folk til å følge kostholdsrådene.

– Utvalget foreslår å øke avgiften på sukker, innføre en gradert sukkeravgift på sjokolade- og sukkervarer, og innføre en gradert sukkeravgift på alkoholfrie drikkevarer, sier Bent Høie.

Samtidig vil utvalget redusere avgifter og/eller bruke subsidier eller kombinasjoner av disse for å øke forbruket av matvarer helsemyndighetene anbefaler.

Høie peker på at ikke-smittsomme sykdommer i tillegg til selve behandlingsutgiftene, også fører til tapt livskvalitet, redusert produktivitet, og høye utgifter til andre velferdsordninger.

– I begynnelsen av denne uken var det mye oppmerksomhet om hvordan vi skal organisere helsetjenestene, som i utgangspunktet bare reparerer konsekvensene av dette, sier Høie.

Solberg-regjeringen fjernet avgiften på sjokolade- og sukkervarer i 2021 etter initiativ fra Frp. I sitt siste «leveår», 2020, var avgiften på 21,22 kroner per kilo, som tilsvarer 4,2 kroner per sjokoladeplate på 200 gram.

Norge har fortsatt avgift på rent sukker, som ble innført i 1981. Når sukkeret inngår i for eksempel kaker, sjokolade og syltetøy, utløses ikke avgiften som i år er på 9,67 kroner per kilo.

Inntil 2021 var det også avgift på alkoholfrie drikkevarer.

– Store besparelser

– Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, sånn som diabetes type 2 og enkelte typer kreft og hjerte- og karsykdommer, som vi kan gjøre noe med, sier Høie.

Han viser til at denne typen sykdommer står for cirka 70 prosent av den totale sykdomsbyrden og utgjør en av de største helseutfordringene i Norge.

– Besparelsene i helse- og samfunnsutgifter ved at befolkningen i større grad følger kostholdsrådene, er derfor svært store, sier han.

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google Publisert: 06.11.26 kl. 10:54Oppdatert: 06.11.26 kl. 10:54