Ekspert: Omstridte helsedirektører kan beholde «topplønna» i staten

I fjor raste debatten rundt helsetoppenes millionlønninger og pendler-godtgjørelser.

Størst fokus fikk toppsjef Marit Lind i Helse Nord, som måtte beklage uttalelser i NRK Debatten om «manglende kompetanse» i Nord-Norge.

Bakgrunnen var ansettelsen av ny kommunikasjonsdirektør som fikk både lønnsøkning og dekket pendlerreiser for flere hundretusener i året.

Flere partier var tydelig på at det var den såkalte Helseforetaksmodellen som var årsaken til direktørenes hyppige lønnshopp og frynsegoder.

– Her må det kuttes både i antall direktører og lønnsnivået må ned, sa Geir Pollestad (Sp) til NRK i fjor høst.

Mandag kom helsereformutvalget med sin anbefaling om en ny organisering av sykehusene.

Et flertall i utvalget foreslo å legge ned de regionale helseforetakene og overføre alle ansatte til staten.

Der vil de bli en del av de statlige reglene som sier at en leder ikke kan tjene mer enn 2,1 millioner kroner.

Det er i dag 26 direktører i de regionale helseforetakene som denne uka ble foreslått overført til staten.

Men mange av disse tjener i dag langt mer enn de statlige reglene tilsier.

Blant annet tjener direktørene i Helse Nord og Helse Sør-Øst over 3 millioner kroner, om man inkluderer alle frynsegoder.

Den høye lønna har vært mulig, fordi helseforetakene har vært unntatt statlige lønnsregler gjennom Helseforetaksmodellen.

Dette tjener helsetoppene i Norge

Adm. dir.	Fastlønn	Andre godtgjørelser	Totale godtgjørelser
Marit Lind (Helse Nord)	2.556.000	301.000	3.221.000
Jan Frich (Helse Midt)	2.440.640	0,00	2.440.640
Inger Cathrine Bryne (Helse Vest)	2.520.000	14.000	2.871.00
Terje Rootwelt (Helse Sør-Øst)	2.830.551	2.634	3.194.469

Men dersom Stortinget velger å følge anbefalingene til flertallet i Helsereformutvalget, endrer det seg.

Samtidig vil de ansatte direktørene ha rettigheter man ikke kommer utenom, sier professor Johan Bernhard Mulder ved Universitetet i Oslo.

– Har man krav på å beholde samme lønnsbetingelser som man har i den eksisterende kontrakten?

– Det enkle svaret er ja. Det fremgår av kapittel 16 i arbeidsmiljøloven. Det innebærer at de rettigheter og plikter som arbeidstaker har - de følger med over i ny stilling. Den arbeidsavtalen man har den skal være intakt, sier han.

Mulder sier han ikke kommer på lignende eksempler fra andre virksomheter.

– Det er ofte motsatt problemstilling. At ansatte i offentlig sektor skal privatiseres.

Johan Bernard Mulder

professor i arbeidsrett, Universitet i Oslo

Foto: UiO

– En stor svakhet

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og MDG er alle skuffet over at helsereform-utvalget ikke har vært tydeligere rundt både lønnsnivå og antall direktører i sin rapport.

– Det er en stor svakhet ved utvalget. For kritikken mot direktørstyret, pendling og lønnsnivået har vært en vesentlig del av kritikken mot selve helseforetaksmodellen. Så jeg syns det er rart at utvalget ikke har gått lenger inn i sin rapport, sier helsepolitisk talskvinne, Kjersti Toppe.

Hun får støtte fra Fremskrittspartiet.

– For vår del er det ikke en god løsning bare å flytte direktører fra regionale helseforetak og inn til departementet i Oslo. Vi mener vi må få færre direktører og mindre byråkrati. Det opplever vi ikke at utvalget svarer godt ut på, sier Kristian Eilertsen i Helsekomiteen for Frp.

– Men disse personene som har disse stillingene har jo også rettigheter som ansatte?

– Man må respektere inngåtte avtaler, men vårt poeng er at vi må bygge ned helsebyråkratiet, og ikke bare flytte det.

Marius L. Dahlin i MDG mener utvalget burde vært tydeligere på at lønna til helsetoppene skal ned.

– Så man må selvfølgelig også tenke på deres rettigheter, men framover så kan vi ikke ha et lønnsnivå i staten som de har hatt som direktører i nærmest «halvprivate» foretak, sier han til NRK.

Forsvarer rapporten

Utvalgsleder Gunnar Bovim mener derimot at lønna til direktørene ikke er så høy, og avviser kritikken fra helsepolitikerne.

– Den lønna er jo ingenting i forhold til andre ledere som har mye enklere jobber enn de har.

Han mener samtidig at deres flertallsforslag vil kunne gi færre direktører på sikt gjennom mer effektiv drift.

– Hvorfor vil ikke dette bare bli akkurat som før?

– Vi tror at en tettere tilknytning til staten vil være mer effektivt, og vi tror at vi kan redusere omfanget av byråkrati. Også ved en arbeidsdeling mellom de sentrale helseforvaltningene. Så her er det noe å hente, fastslår han.

Han har heller ikke enig i at det er for mange direktører i helsesektoren.

– De tørre tallene vi ser i statistikken tyder på at vi ikke har hatt den økningen som mediene ofte fokuserer på, sier Bovim.

Terje Rootwelt er administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Med alt inkludert tjener han 3,2 millioner kroner i året. Det er en drøy million kroner mer enn helseministeren.

Han velger å svare slik på spørsmål om hans egen fremtid i en eventuell ny organisering.

– Det aller viktigste for oss er at vi skal fortsette å gjøre jobben vår innenfor de rammene som gjelder i dag. Så skal vi overlate til politikerne å diskutere og vedta organisering, styring og finansiering, sier Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Publisert 06.11.2026, kl. 05.10