• En del av Kertsjbroen har rast i sjøen, og togsporet er skadet.
  • Russland kan frakte forsyninger til Krym over land eller sjøveien, men begge rutene er utsatt for angrep fra ukrainske droner, ifølge to eksperter VG har snakket med.
  • Angrepet mot Putins prestisjeprosjekt skjer bare dager før han skal møte Kinas president.

Broen binder Russland til den ulovlig okkuperte Krym-halvøya og er en forsyningslinje for de russiske angrepene sør i Ukraina.

Her er fire svar om det ukrainske sjokkangrepet.

1 Skandalebilder for Putin

Kertsjbroen er 19 kilometer lang og ble åpnet av president Vladimir Putin tilbake i 2018.

Han kjørte en lastebil over den da den åpnet:

Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB
Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB

Broen var et prestisjeprosjekt for Russland og ble fremstilt som det fysiske beviset på at Russland og Krym var knyttet sammen, fire år etter at Russland annekterte halvøya i 2014.

En ukrainskprodusert Flamingo-missil ble brukt mot togdelen av broen og droner mot veidelen, forteller Tom Røseth. Han er etterretningsekspert og førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Begge var tilsynelatende mål for de siste ukrainske angrepene.

Videoer publisert av ukrainske myndigheter viser hvordan missilet nærmer seg broen, og trefningen etter:

Skadeomfanget er stort:

En lengre del av veibroen har rast ned i sjøen, og togsporet er skjevt og skadet.

2 Slik fikk Ukraina det til

Angrepet er Ukrainas mest vellykkede broangrep på fire år, og det mest ødeleggende siden angrepet på Kertsjbroen i 2022, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til VG.

– Det er jo en del av Ukraina sitt svar på Russlands langvarige strategiske kampanje, i den forstand at de har klart å bygge opp kapasitet til å bygge opp en evne til å ta et mål som de ikke hadde før, sier han og konkluderer:

– Det er en katastrofal ødeleggelse.

Lars Peder Haga

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen

Broen har vært ekstremt godt beskyttet, påpeker Røseth.

– Dette har trolig vært den mest beskyttede broen i verden, noe som forteller oss at angrepet har vært godt planlagt, sier han.

Tom Røseth

Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole

Ukrainske styrker slo ut luftvern, radarer og elektronisk krigføringsutstyr før angrepet, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

3 Alvorlige konsekvenser

Broen er ikke bare symbolsk viktig. Den er en helt sentral forsyningslinje for russiske soldater i Sør-Ukraina.

Så hva gjør russerne nå?

De har fortsatt en landvei til Krym. Motorveien Novorossiya strekker seg fra Rostov-na-Donu i fastlands-Russland, via Øst-Ukraina og ned til Krim-halvøya.

Men også denne veien er truet av ukrainske droner, påpeker ekspertene.

Alternativt må russerne bruke ferger og skip for å frakte materiell, men også disse vil være utsatt for ukrainske droner.

– De har nok vesentlige problemer med å levere varer til Krymhalvøya. De må ta det over land, mener Haga.

Russland gir trolig ikke opp Krym av den grunn, ifølge Røseth. Men militært materiell og drivstoff til soldatene i sør blir vanskeligere å få frem.

4 – Svekker Putins posisjon

Angrepet kommer bare dager før Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping møtes til et toppmøte, der krigen i Ukraina ventes å stå på dagsordenen.

For Putin og det russiske regimet er det viktig å fremstå som sterke og stabile, både overfor egen befolkning og omverdenen.

Derfor trapper russiske styrker ofte opp luftangrepene i forkant av slike møter, forklarer Røseth.

Tall fra Ukrainas luftforsvar, kartlagt av dataanalytikeren Petro Ivaniuk, underbygger dette mønsteret i noen tilfeller.

Russland angriper vanligvis med rundt 150–250 droner og missiler mot Ukraina i døgnet, ifølge Ivaniuks tall. Men i forkant av disse møtene har antallet vært to til tre ganger så høyt på én enkelt natt:

  • Moskva: Natt til 29. november 2025 sendte Russland 632 droner og missiler mot Ukraina. Tre dager senere møtte USAs utsending Steve Witkoff Putin i Moskva.
  • Florida: Natt til 27. desember 2025 kom 559 droner og missiler, dagen før Trump møtte Zelenskyj i Florida.
  • Abu Dhabi: Natt til 3. februar 2026 kom 521 droner og missiler, dagen før forhandlingene startet.

Før Trumps eget møte med Putin i Alaska i august 2025 var det derimot omvendt. Da sendte Russland langt færre droner og missiler enn vanlig.

Og denne gangen har Ukraina slått hardt tilbake.

– Dette svekker jo Putins posisjon i møtene, mener Røseth.

Hjemme i Russland forsøker Kreml å tone ned skadene. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov har uttalt at broen skal gjenoppbygges og «bli enda bedre enn før». Den russisk-innsatte guvernøren på Krym hevder på sin side at togtrafikken allerede er i gang igjen.

Foto: Kristina Solovyova / AP / NTB
Foto: Kristina Solovyova / AP / NTB

Men ifølge Røseth er det ofte stor avstand mellom det russiske myndigheter forteller, og situasjonen på bakken:

– Det som selges er nettopp at dette ikke er så stort som det er. Selv om det kan tenkes at gjenoppbyggingen vil ta mye lengre tid enn de forteller.

Samtidig fortsetter de russiske angrepene mot Ukraina. I Kyiv ble to broer over elven Dnipro rammet av russiske angrep, bekrefter ordfører Vitalij Klitsjko.

Source: VG · Jørgen Eriksen, Isak Løve Pilskog Loe

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira