Eide: Advarer Russland mot å tro på egen propaganda

Russland krever at reglene for sikkerhet i Europa endres. Det kravet avviser utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) blankt.

• Alf Bjarne Johnsen

Rapporterer fra Helsingfors Oppdatert onsdag 28. oktober kl. 18:56

• Putin vil stanse militærhjelp til Ukraina og hindre flere land i å bli med i Nato.
• Espen Barth Eide sier Nato er en defensiv allianse som ikke vil angripe Russland.
• Tore O. Sandvik understreker at Russland ikke kan bestemme hvilke allianser andre land velger.

President Vladimir Putin gjentok dette kravet etter telefonmøtet med Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb tirsdag.

I en oppsummering fra Kreml ble Putin referert på at «en rettferdig og varig fred bare er mulig med full og ubetinget hensyntagen til Russlands legitime interesser».

Dette er en henvisning til krav som Moskva stilte til Nato og USA i desember 2021: Å stoppe all militær hjelp til Ukraina, nekte enhver utvidelse av Nato, og avslutte all Nato-aktivitet i nærheten av Russlands grenser.

I samtalen tirsdag kom også Putin med kritikk mot Nato og EU-landene for en «konfronterende politikk mot Russland, som fører til en forlengelse av fiendtlighetene».

Ikke tro på egen propaganda

– Det er viktig å kommunisere at Nato er en defensiv allianse som reagerer på å bli angrepet. En allianse som ikke har ekspansive mål som sådan, eller noe formål om å angripe Russland, sier Espen Barth Eide til VG, under Nordisk Råds møte i Helsinki dagen etter telefonsamtalen med Putin.

– Russland må heller ikke begynne å tro på sin egen propaganda om at Nato er ute etter Russland i Russland. For det stemmer ikke, legger han til.

Eide viser til talen som Natos militære øverstkommanderende, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich holdt i Warszawa for to uker siden:

«Nato er en defensiv allianse, vi har ingen planer, intensjoner eller ambisjoner ut over å beskytte vårt folk og vårt territorium. Men om noen er dumme nok til å angripe oss, vil vi slå hardt tilbake.»

– Hvordan tolker du Russlands uttalte mål om en ny form for sikkerhet i Europa?

– Det må Putin selv svare på. Jeg merker meg at det Putin har oppnådd etter ultimatumet fra desember 2021, er at Finland og Sverige nå er medlemmer i Nato, sier Eide.

Tilbake der vi var

– Hva kan Europa være villig til å innrømme i en fredsavtale med Russland?

– Vi har allerede en europeisk sikkerhetsarkitektur, men den er brutt av Putin. Vi har både FN-pakten, så har vi sluttakten fra Helsinki alt det arbeidet som ble til da vi etablerte KSSE. Så hovedmålet er jo å komme tilbake til en orden der statene respekterer hverandre. Putin snakker ofte om dette som om at dette skal endres på,

– Vi er mest opptatt av å komme tilbake til der vi var. Det må bety at Russland slutter å invadere andre land, og at vi får fred i Ukraina med trygge sikkerhetsgarantier, sier Eide.

Frykt i Finland

Mange har advart mot at USA forhandler alene med Russland.

I Finland er det frykt for at USA kan forhandle om mer enn bare en fredsavtale med Ukraina: At Putin kan fortsette krigen mens USAs president fremmer de målene som Russland ikke har klart å oppnå på slagmarken.

– Russlands mål er å amerikanisere sine egne fredsvilkår: Å få Washington til å adoptere Russlands krav som en del av sine egne fredsforslag, skrev den finske kommentatoren Henri Vanhanen nylig.

– Brutalt svar

Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreker også at hvert land selv må få bestemme over eget territorium.

– Beskjeden er tydelig: Hvis Russland prøver å ta land fra oss, så er svaret brutalt. Da kommer Nato til å svare med formidabel styrke, men også at alliansen ikke har ambisjoner ut over å forsvare egne landområder, sier han til VG:

– Kan Putin få gjennomslag for at Nato trekker seg noe tilbake fra Russlands grenser?

– Det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvilken alliansetilknytning de skal ha. Det kan ikke Russland diktere på noen som helst måte, sier Sandvik.

Espen Barth Eide følger opp dette:

– Hvem som styrer i Russland, får russerne bestemme. Vi bestemmer hvem som styrer i våre land, gjennom demokratiske prosesser. Og vi samarbeider om sikkerheten vår. Derfor er litt av poenget med å ha europeiske stemmer med i samtalene, at vi skal passe på at det ikke blir noen endringer i den sikkerhetsarkitekturen som vi mener fungerte fint fram til Russland invaderte Ukraina, sier utenriksministeren,