Dragkamp om vitneførsel

Statsadvokaten vil kutte antall vitner i saken mot Marius Borg Høiby. Forsvarerne er uenige og har kalt inn flere nye.

• Ingri Bergo
• Lauritz Rushfeldt Vatne

Oppdatert onsdag 28. oktober kl. 09:23

• Statsadvokaten og forsvarerne til Marius Borg Høiby (29) er uenige om antall vitner som skal føres under ankesaken som begynner i februar 2027.
• Borgarting lagmannsrett skal vurdere om dronningens sønn er skyldig i to voldtekter og mishandling i nære relasjoner mot sin tidligere samboer, Nora Haukland.
• Fra før av er 29-åringen frikjent for to av fire voldtekter han var anklaget for.

– Vi har allerede meldt inn 14 vitner som forklarte seg i tingretten, og fire nye vitner. Vi er fortsatt helt i starten av saksforberedelsen, og det vil helt sikkert komme flere vitner og bevis etter hvert som vi går dypere inn i saken.

Det sier forsvarerne til Marius Borg Høiby (29) til VG.

– Vi ser for oss å føre noen færre vitner enn det som ble gjort i tingretten, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til VG.

Ankesaken begynner i februar 2027.

Da skal Borgarting lagmannsrett vurdere om 29-åringen er skyldig i voldtekt av to kvinner og mishandling i nære relasjoner mot sin tidligere samboer, Nora Haukland.

Dømt og frikjent

• I tingretten ble Høiby dømt for voldtekt av to kvinner og mishandling i nære relasjoner mot Haukland. Han anket samtlige tre domfellelser, og anklagene skal behandles på nytt i en ny rettssak.
• Han ble også frifunnet for to voldtekter. Voldtektsfrikjennelsene ble ikke anket og er ikke en del av den kommende rettssaken.
• Påtalemyndigheten anket derimot straffeutmålingen, som de mener er for lav.
• Høiby har fra før erkjent skyld i en rekke mindre alvorlige forbrytelser.

Under den første rettssaken, som varte i syv uker, forklarte over 70 vitner seg.

Ankesaken er foreløpig planlagt fra 9. februar til 5. mars neste år. Totalt er det satt av 16 rettsdager, mot 28 under forrige rettsrunde.

– Etter å ha sett bevisene som ble presentert for tingretten, mener vi at det er mulig å spisse bevisførselen, uten at retten får et dårligere grunnlag for sin vurdering, sier Henriksbø.

– Det gjør at rettssaken kan gjennomføres kortere i lagmannsretten og at færre blir utsatt for belastningen med å måtte vitne i saken.

Statsadvokaten understreker at bevisoppgaven ikke er ferdig, og at de ikke har tatt endelig stilling til hvilke vitner de kommer til å kalle inn.

– Så langt ser det ut til at vitnene vi vil føre for lagmannsretten, er vitner som også forklarte seg i tingretten.

Nye vitner – og nytt forsvarerteam

Høiby har byttet forsvarere siden sist. Nå er det Alexander Greaker og Daniel Storrvik som representerer 29-åringen.

– Statsadvokaten bestemmer hvilke vitner han vil føre, men heldigvis ikke hvilke vitner forsvaret ønsker ført, sier de til VG i en felles uttalelse på e-post.

– Vi kommer ikke til å kutte nødvendig bevisføring for å få en kortere vitneliste. Høiby skal ha en fullverdig prøving av saken sin i lagmannsretten.

Strides om video

I Norge har man tradisjonelt kalt inn vitner på nytt under ankesaker. Men tidligere i år trådte en lovendring i kraft som åpner for å bruke lyd- og videoopptak av forklaringer fra tingretten i ankesaker.

Hovedregelen er nå at opptak som retten har gjort, helt eller delvis skal spilles av i stedet for nye forklaringer – så lenge det ikke strider mot hensynet til forsvarlig saksbehandling.

Det er opp til lagmannsrettene å vurdere om avspilling av opptak er forsvarlig og hensiktsmessig i den enkelte sak.

– Vi mener at det vil være mest i tråd med intensjonen bak lovendringen at bevisførselen for lagmannsretten skjer ved avspilling av forklaringene, fremfor at vitnene må komme inn og forklare seg på nytt, sier Henriksbø.

Dette gjelder også forklaringene til Marius Borg Høiby og de fornærmede kvinnene.

De vil likevel kunne bli innkalt for å svare på spørsmål utover det som finnes i opptakene, utdyper statsadvokaten.

Opptak i lagmannsretten

Ordningen har allerede vært i bruk i noen utvalgte domstoler, men nå skal den rulles ut til hele landet.

Det har vært splid om ordlyden i regelverket. Justisdepartementet foreslo opprinnelig å endre «skal» til «kan», men ombestemte seg. De mener man ellers vil kunne få «ubegrunnede praksisforskjeller i de ulike lagmannsrettene».

Begrunnelsen for å bruke video- og lydopptak i større grad, er blant annet hensynet til fornærmede og vitner, som kan slippe belastningen ved å forklare seg på nytt.

I tillegg vektlegges det at avspilling kan sikre et bedre bevisgrunnlag, fordi forklaringene er avgitt nærmere hendelsene i tid, og at man kan forhindre at forklaringer tilpasses mellom rettssakene.

Under rettssaken mot Høiby ble det stort sett gjort videoopptak av forklaringene.

– Vi er uenige med statsadvokaten, sier forsvarerne, og viser til at reglene ble endret etter at den første rettssaken mot Marius Borg Høiby ble avsluttet.

– Saken ble ikke gjennomført med den forutsetningen at opptakene skulle erstatte nye forklaringer i lagmannsretten. Det er en vesentlig endring av forutsetningene underveis i saken, som vi har motsatt oss, skriver de.

– Troverdighetsvurderinger står sentralt. Vi skal føre nye vitner og har tilleggsspørsmål til de fleste vitnene. Da mener vi at forklaringene må gis direkte for lagmannsretten. Høiby vil uansett forklare seg på nytt.

– Vi kjøper heller ikke uten videre argumentet om tidsbesparelse. Opptakene skal først spilles av, og deretter må vitnene svare på tilleggsspørsmål. Vår erfaring er at opplegget statsadvokaten legger opp til, mest sannsynlig vil gjøre saken mer omfattende.