Diplomatisk teater i Oslo

Meninger
Kommentar

Diplomati fungerer best bak lukkede dører. I Oslo fikk Zelenskyj kritikk fra sine nærmeste venner. Helt etter planen.

Utenrikskommentator i VG som har jobbet med diplomati, sikkerhet og humanitære spørsmål i to tiår. Jeg har blant annet jobbet i Forsvaret, ved den norske ambassaden, i FN og for internasjonale organisasjoner. Jeg har bodd i Midtøsten, Sør-Asia, Afrikas Horn og USA, og har operativ erfaring fra flere krigs- og konfliktområder. Jeg har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London. Jeg skriver fra Oslo og Washington DC.

E-post

Onsdag 21. oktober kl. 14:36

«Krig er uforutsigbart. Den følger ingen planer», sa statsminister Jonas Gahr Støre etter hastemøtet mellom Trumps mann Steve Witkoff og vår mann Volodymyr Zelenskyj.

Men både Støre og hans striglede makker, Finlands president Alexander Stubb, hadde en plan for møtet. Sammen skulle de sørge for å dempe den svært høylytte konflikten mellom Zelenskyj og Trump.

Ordkrigen mellom de to lederne har nådd nye, ubehagelige høyder de siste ukene. Trump knytter stadig tettere bånd til Putin og nøler ikke med å kaste Zelenskyj under bussen.

Etter at Trump inngikk en dieselavtale med Putin og lettet på amerikanske sanksjoner mot Russland, har reaksjonene haglet. Zelenskyj kalte avtalen urettferdig og uærlig.

Og han har helt rett. Trump har valgt feil side. Og det Trump gjør får helt konkrete og dødelige konsekvenser for ukrainere. Det er mer enn bare støy.

Men Støre og Stubb vet også at veien til fred går gjennom diplomatisk håndverk. I Oslo var målet at alle skulle få litt rett.

Metoden har eksistert like lenge som menneskeheten: Å anerkjenne motpartens misnøye. Rundt møtebordet i Oslo skulle også Trumps følelser og frustrasjon anerkjennes. Selv de mektigste blant oss trenger å bli sett. Særlig Trump.

Og for at noen skal bli sett, må andre settes litt på plass. Også venner.

Under møtet i Oslo gjorde Støre og Stubb det klart overfor Zelenskyj at utbruddet mot Trump var uklokt. Witkoff satt i rommet. Jared Kushner, presidentens allmektige svigersønn og forretningsfelle, deltok digitalt fra Miami.

Witkoff er ikke hvem som helst. Han er Trumps håndplukkede forhandler, det nærmeste presidenten kommer en nær venn. En beinhard lojalist i tjeneste for presidentens, «landets» og egne økonomiske interesser.

Støre erkjenner at Zelenskyj er en emosjonell mann. Kanskje ikke så rart. Den tidligere komikeren har fått hovedrollen i en fem år lang tragedie.

Men Zelenskyj er også innforstått med spillereglene. Han både trenger og tåler å bli satt på plass. Så lenge det er Alex og Jonas som gjør det. De er blant hans nærmeste venner og rådgivere. Tilliten og respekten mellom de tre er bunnsolid. Det er også grunnen til at møtet finner sted i Oslo.

Støre og Stubb har vært toppdiplomater med Russland som nabo. De mestrer den delikate balansegangen mellom den harde og den myke linjen. Ikke ulikt det vi kjenner fra våre egne liv. I møte med ektefeller, barn og andre relasjoner der mye står på spill. Men øvelsen må skje i fortrolige rom.

Møtet hadde også to andre viktige formål. Å vise at Europa står samlet bak Zelenskyj. Og å gjøre det klart for amerikanerne at det ikke blir noen fred uten Ukraina ved forhandlingsbordet. Helst bør også Europa sitte der.

Det er tross alt vi som betaler store deler av regningen. Zelenskyj er vår mann. Krigen er på vårt kontinent.

Målet var å trekke opp røde linjer og formidle dem til amerikanerne. Håpet var at Witkoff skulle ta dem med seg videre til Putin.

Oslo var en viktig mellomlanding, men møtet sikrer selvsagt ikke fred mellom Russland og Ukraina.

Timene bak lukkede dører ga rom for å rense luften og si ting som de er, over norske kanelboller og sesongens frukter. En samtale i flere akter, med høy temperatur, erkjennelser og forhåpentligvis et forsøk på å få forholdet mellom Trump og Zelenskyj tilbake på rett spor.

Hvor mye Witkoff husker når han lander hos Putin, er det ingen som vet. Men Steve kommer heldigvis tilbake for en debrif med Jonas.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.