«Nations Cup», sa Jürgen Klopp foraktelig, før den daværende Liverpool-manageren fortsatte sin bitende tirade om det han mente var «den mest meningsløse turneringen innenfor fotballen».

Dette var i 2018. I de åtte årene som har gått siden starten, har alt bare blitt verre. Og da snakker jeg ikke om de blå jakkene Norge hadde på seg da de ankom Parken i København for et oppgjør som på dansk kun kan betegnes som et ekte «brag».

Ekstrem makeover

Jürgen Klopp orket ikke mer av kampbelastningen på sine dyrebare spillere. Den har ikke akkurat blitt mindre siden.

En del av oss andre orket heller ikke flere forsøk på å selge inn uviktige kamper som noe mer enn de egentlig var, bare for at allerede rike fotballorganisasjoner skulle tjene enda mer penger.

NEGATIV: Jürgen Klopp var kritisk til Nasjonsligaen da den først kom.

Foto: PAUL ELLIS / AFP,NTB

De stadig mer uinteressante privatlandskampene hadde blitt sendt på vask, en slags «Ekstrem makeover», og kom tilbake innpakket i gullkantet gaveeske med en nypolert fasade under navnet «Nasjonsligaen».

Åtte år senere driver vi fortsatt og prøver å forklare hverandre hvordan denne turneringen egentlig fungerer og hvorfor alle sier den er så viktig, selv uten helt å klare å begrunne det.

Veldig få husker også hvem som har vunnet de fire utgavene som så langt har blitt spilt. Det føles nesten som om dét ikke egentlig er det store poenget, surrealistisk nok.

Nasjonsligaen, eller Nations League som den egentlig er døpt, ble laget for at Uefa og Fifa skal få en større del av den lukrative pengepotten som følger kontinentets største fotballstjerner og ikke bare overlate inntjeningen til de mektige klubbene.
Mens ingen fortsatt snakker om den egentlige kostnaden.

FØRSTE: Portugal vant den første utgaven av Nasjonsligaen tilbake i 2019.

Foto: Martin Meissner / TT NYHETSBYRÅN,NTB

Keiserens nye Klopp

I og med at vi fortsatt er i en slags dansk rus etter det smått eventyrlige dramaet i København, er det lett å bruke det forslitte «Keiserens nye klær»-bildet fra HC Andersen også her.
For jeg tror min irritasjon over denne slags turneringen grunner i nettopp en følelse av å bli litt lurt.

Noe ganske verdiløst fremstilles som noe virkelig lukrativt.

Problemet er bare at færre og færre virker å være enige med meg, utrolig nok.

Stikk i strid med hva man antok, så stiller nemlig alle de største stjernene opp for sine nasjoner, selv med skaderisikoen dette medfører. Også når det ble spilt fire kamper på bare halvannen uke tidligere i høst.

Publikum på sin side strømmer til tribunene og TV-apparatene. Hvilket kanskje heller ikke er så rart. En rekke av nasjonsliga-kampene er nemlig spektakulære.

Bare de siste dagene har vi kunnet gispe av England som brøt Spanias årelange rekke uten tap, Tyskland som ydmyket Nederland, Danmark som ydmyket Portugal og Norge som gjennomførte en genial snuoperasjon mot de samme danskene. For å nevne noe.

GOD PLASS: Slik ser det ikke ut på Ullevaal stadion lenger under landskamper.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB,NTB

Selv Jürgen Klopp, nå i rollen som landslagssjef, klarte ikke styre sin eufori da han denne uka begeistret snakket om «en fantastisk fotballkamp og en vidunderlig opplevelse».

Den hånlige «cup»-betegnelsen var helt fraværende da Klopps Tyskland akkurat hadde knust Nederland med sensasjonelle 5–0 og vunnet sin Nasjonsliga-gruppe.

Tyskernes neste mulighet for en fantastisk kamp kan fort bli på Ullevaal i mars.

En utstrakt fot

Det norske fotballeventyret kalt 2026 får nemlig stadig nye kapitler. Denne gang etter en nærmest magisk vending på siste kamp i Nasjonsligaen.

To minutter og 19 sekunder av de fire overtidsminuttene var gått da Oscar Bobb på meget elegant vis falt over den danske venstreback Joakim Mæhles utstrakte fot. Frisparket fra den eminente Martin Ødegaard traff en dansk arm. Erling Braut Haaland tok straffesparket.

Det som bare minutter tidligere var et resultat som betød tredjeplass i gruppen og selvransakelse før ubehagelige omkamper mot land som Bosnia, Ungarn eller Slovenia for å unngå nedrykk, var plutselig en aften for de norske fotballhistoriebøkene.

Inkludert nye runder roing, til stor irritasjon for frustrerte danske tilhengere i Parken.

Ingen snakket lenger om at det viktigste med Nasjonsligaen var å få en såkalt førsteseeding til det som egentlig betyr noe, nemlig EM-kvalifiseringen neste år.

Denne tirsdagskvelden var Nasjonsligaen den beste turneringen i hele verden. Og enda bedre skal den snart bli.

Nå venter nemlig Tyskland, Frankrike eller England på Ullevaal i mars. Det kan ikke bli mer forlokkende for de stadig flere bankende norske fotballhjertene.

Mens vi som mener hele denne turneringen bare er et papirhus taler til stadig mer tunghørte ører.

SER MOT EM? Norge tok et nytt steg mot EM 2028 etter Nasjonsliga-kampene mot Wales og Danmark denne samlingen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Slik talte Haaland

Dette har også vært landslagssamlingen hvor Erling Braut Haaland endelig har snakket med media. Han gjør ikke så ofte det, og det er kanskje forståelig.

Det endte i hvert fall i debatter rundt hva han egentlig hadde sagt og ikke sagt om Manchester City – og ikke minst om han faktisk hadde antydet at han var så utmattet at han ikke orket å spille mot Danmark.

Selvfølgelig orket Haaland det.

Superspissens lojalitet til det norske landslaget har vært forbløffende helt siden han debuterte.

Men det viktigste Haaland sa da han ble intervjuet, dreide seg ikke om Danmark, men om den totale belastningen på dyrebare fotballben- og hoder

Den nærmer seg faktisk en grense, uansett hvor godt betalt man synes de beste spillerne får.

Alle vil ha sin salgbare bit av Haaland og de andre verdensstjernene.

Det betyr kamper i liga, cup, ligacup, mesterliga og VM. På toppen av dette kommer så Nasjonsligaen og bidrar til å føre det totale antall kamper i løpet av året over 70 for en spiller som Haaland. Dette er et tall langt over det anbefalte maksimum, rent fysiologisk.

FIKK SPØRSMÅL: Etter Norges Nasjonsliga-kamp mot Wales sist helg fikk Erling Braut Haaland spørsmål om anklagene mot arbeidsgiveren Manchester City.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Tidenes europeiske fotballbløff

Ett sted må man derfor si nei til flere kamper og flere kreative turneringsformer.

Det første man burde tatt bort er Nasjonsligaen, som på mange måter er tidenes bløff i europeisk fotball.

Det er bare ingen av de ansvarlige som vil innrømme det. Til det er det for mange penger å tjene. Derfor fortsetter man bare og håper det varer.

På veien får de griske rettighetshavere også en ikke særlig velfortjent bonus gjennom dramaturgiske mesterverk som Norges ydmykende overtidsseier over Danmark.

Til enorm glede for en allerede bortskjemt nasjon. Og for en sliten matchvinner, som smilende konstaterte at «det er moro å være nordmann».

Det var det nok også moro å være norsk landslagssjef denne tirsdagskvelden. For Ståle Solbakken ble avansementet i Nasjonsligaen en slags fortjent revansj for en uverdig avskjed som trener i FC København på samme arena seks år tidligere.

«Nasjonsligaen, med all respekt for det, er ikke helt VM, da», sa Solbakken treffende, da han møtte pressen dagen etter dramaet i Parken.

Problemet er bare at akkurat nå virker det nesten sånn.

Publisert 18.11.2026, kl. 20.35

Source: NRK · Jan Petter Saltvedt

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira