De unge har fått nok

Skoene synker ned i grusen på den brede boulevarden opp mot parlamentet i Tirana.

Demonstrantene har brutt opp brosteinen for å kaste den mot politiet. Tåregass svir i hals og øyne.

Det er snakk om nok et Gen Z-opprør i Europa.

Opprørspoliti med skjold svarer med vannkanoner, tåregass og plastkuler. Utbrente busskur står ribbet igjen.

– Protestene er en fortsettelse av Flamingo-revolusjonen, men på en annen måte. En voldelig, sier studenten Adriatik Kurti.

Han nøler ikke med å si at vold er eneste utvei. Måneder med fredelige demonstrasjoner førte ikke frem.

Statsminister Edi Rama har truet med bøter, reiseforbud og å frata studenter retten til utdanning og stipender.

Demonstrantene brenner bilder av ham.

Det startet i mai som en protest mot Trump-familiens planer om å bygge luksusresort langs kysten hvor flamingoer hekker.

– Han behandler dette landet som sin private eiendom og tror han bare kan selge biter, sier en kvinnelig demonstrant foran statsministerens kontor.

Demonstrantene krever statsministerens avgang, mer penger til utdanning, rettferdige valg og slutt på korrupsjonen.

Det hjelper heller ikke at bensinprisene er som i Norge, mens gjennomsnittslønningen er en sjettedel av den norske.

Flere av studentene sier de er inspirerte av Serbia, hvor studentlisten vant valget etter to år med demonstrasjoner.

Inn i en sidegate til boulevarden, som ble anlagt under fascistene, er inngangen til kommunistpartiets gamle hovedkvarter. Der møter vi Jorida Tabaku, som sitter i parlamentet for opposisjonen.

– Jeg har aldri sett Tirana slik, sier hun.

Tabaku har besøkt skadede demonstranter på sykehuset og i fengsel og kaller de unge modige.

Men ute i gatene roper ikke demonstrantene bare «Rama i fengsel!»

De roper også «Berisha i fengsel!»

Sali Berisha er hennes partileder. Mange vil fjerne både ham og statsminister Edi Rama.

I likhet med flere av statsministerens medarbeidere er Berisha også under etterforskning for korrupsjon.

Tabaku har selv tidligere kritisert partilederen og sier opposisjonspartiet bør fornye seg og komme med et troverdig politisk alternativ.

– Jeg tror folk roper på demokrati. Folk her mener det vi har hatt, ikke er ekte demokrati, sier Tabaku som tar avstand fra volden.

Men hvem skal overta når de unge vil kvitte seg med både regjeringen og opposisjonen?

Opposisjonen håper at studentene vil slutte seg til dem. Demonstrantene vi snakker med, ser for seg en midlertidig teknokratregjering.

Mistilliten til makthaverne har dype røtter i Albania.

På 1970-tallet idealiserte deler av norsk ytre venstre det brutale kommunistdiktaturet og så helt bort fra realitetene.

Den albanske suksessforfatteren Lea Ypi skriver at foreldrene ikke engang kunne snakke fritt hjemme. Når folk ble sendt i konsentrasjonsleir, fikk hun høre at de hadde reist for å studere.

Vel 40 år etter diktatorens død er landet for lengst åpnet opp. Tirana fylles av påkostede skyskrapere.

Men manglende åpenhet og korrupsjon vekker mistanke.

Mange mener landet er blitt en stor hvitvaskingsoperasjon der de mektige stikker av med pengene.

Regjeringen har uten åpen anbudskonkurranse inngått en avtale med en milliardær fra Dubai om å bygge om deler av havneområdet i Durrës til et luksusprosjekt.

Samtidig gir unge opp og forlater landet.

En brennende koffert ble nylig kastet mot parlamentet. Den var et symbol på utvandringen som bidrar til at folketallet krymper år for år.

Hvor stor støtte demonstrantene har, kommer an på hvem du spør.

Politiet får kritikk for brutal vold. Samtidig reagerer folk på demonstrantenes voldsbruk.

Volden går viralt og legger press på myndighetene. Men den gir også statsministeren mulighet til å fremstille demonstrantene som en trussel.

Han sier at Antifa og religiøse ekstremister står bak, uten bevis.

Samtidig har han satt frem stoler og puter for å invitere til dialog. Demonstrantene har avvist invitasjonen og opposisjonen satte fyr på putene.

Dette er først og fremst et bredt ungdomsopprør mot korrupsjon, levekostnader og den politiske eliten.

Volden er i hovedsak rettet mot politiske institusjoner og politiet. Få er ute etter å rane butikker, slik vi har sett mye av i Frankrike.

Hver kveld roer det seg. Brostein, gassmasker, kjepper og ødelagte barrikader feies opp og kjøres vekk.

Dagen etter er det i gang igjen.

De unge ser noen få bli ustyrtelig rike, mens de selv ikke har råd til husleie.

Foreldrene levde i et diktatur der staten eide alt.

Barna vokste opp med frihet, skyskrapere og løfter om velstand. Men også i det nye Albania er det kun noen få som trekker i trådene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.