De kaller seg hekser

• Guro og Sandra samler kvinner i heksesirkler der de deler personlige tanker, brenner lapper og danser barbeint.
• Det koster mellom 444 og 4444 kroner å delta, avhengig av hvor stor og langvarig sirkelen er.
• En psykolog advarer mot at sterke ritualer kan utløse traumereaksjoner hos sårbare deltakere.

De uler i skogen, tenner bål og kaller seg hekser. Hvis noen tråkker over en grense, kan navnet deres ende i fryseren.

To damer står med ansiktet vendt mot himmelen. Beina er spredt, og øynene lukket. Med seg har de hver sin sekk med skinnfeller, tarotkort, urtete og et revehode.

De kaller seg hekser, og nå skal de ta med VG inn i skogen.

Vi følger stien et stykke av veien før vi ser en bålplass ved et stort tjern.

– Her har vi aldri hatt heksesirkel før.

På den lille utstikkeren i skogen samarbeider Guro Stafseth og Sandra Josefine Serafina Hex om å sette opp et alter mens bålet tennes bak dem.

For tiden er de aktuelle med TV-serien «Alternative Norge», der vi blir bedre kjent med duoen som kaller seg «Heks og Huldra».

Guro og Sandra trekker frem kanel, krystaller, epler og lys.

Alt som legges frem, er nøye utvalgt. Reveskallen er der for å minne dem om at vi alle skal dø en dag.

Sara skal senere delta i sirkelen, men har møtt opp før de andre. Guro og Sandra omtaler henne som en av hjelperne sine.

Etter en lang fascinasjon for det meditative ble hun introdusert for heksesirklene av en felles venn.

– Det ga mersmak, så jeg har vært med mange ganger siden da.

Sara forteller at hun alltid har hatt en tiltrekning mot det som er litt annerledes. Det typiske A4-livet passet ikke helt for henne. Hun vil bruke energien sin på å være i kontakt med naturen og med seg selv.

I heksesirklene møter Sara likesinnede, og snart vil flere damer samle seg rundt bålet.

Men først setter Guro og Sandra seg ned for å forklare hvorfor de kaller seg hekser.

Sin egen kraft

– Vi vil ta tilbake begrepet. Det er mange fordommer mot hekser. Vi liker å provosere litt, forteller Guro.

For dem handler begrepet også om noe større.

– Det handler om å være i kontakt med naturen, med elementene, sin egen kraft og å jobbe med egen energi, forteller Sandra.

De sitter bredbeinte på hver sin skinnfell. Mens Sandra forklarer, nikker Guro bekreftende.

– Om du føler deg kallet mot å være en heks, da er du en heks. Det viktigste er at man har en eller annen form for praksis.

Begrepet har eksistert i en årrekke. På 1500-tallet ble et titalls tusen mennesker anklaget for trolldom og brent på bålet i Norge og Europa. Det antas at 75 prosent av dem var kvinner.

Sissel Undheim, professor i religionsvitenskap, har forsket på hekser som en del av populærkulturen.

Guro og Sandra identifiserer seg ikke som religiøse, men Undheims erfaringer samsvarer med mye av heksenes holdninger og praksis.

Hun beskriver moderne heksepraksis som et mangfoldig og flytende felt i stadig endring.

– Det er mange måter å identifisere seg som heks på.

Professoren forklarer at noen moderne hekser henter elementer fra naturorientert spiritualitet, tarotkort, krystaller og ritualer, slik som Guro og Sandra.

Undheims jobb er ikke å ta stilling til hvorvidt disse elementene fungerer, men å kartlegge fenomenet.

Professoren mener friheten fra etablerte og institusjonaliserte religioner er en viktig del av det å være en moderne heks.

Slik ble den moderne heksen til

Professor Sissel Undheim knytter den moderne vestlige forståelsen av hekser opp mot wicca, en nyreligiøs heksebevegelse som oppsto i England på 1950-tallet.

De fleste tilhengerne, også kalt wiccanere, kaller seg hekser og praktiserer en form for heksekunst.

Wicca har fått mange avgreininger siden den gang, forklarer professoren, men understreker at ikke alle hekser knytter seg til bevegelsen.

Den har inspirert ulike grupper, men også gitt rom for mennesker som praktiserer individuelt.

Hun understreker at det ikke finnes noen fasit på hva en heks er i dag.

Både Guro og Sandra har kjennskap til wicca, men vil ikke assosieres med religionen.

Sandra jobber med guider og energi. Guros praksis er mer håndfast.

Naturheksen

Hun jobber til daglig som sykepleier, men kaller seg naturheks.

Gjennom sesongen plukker hun ville vekster og urter. Alle ingrediensene i teen som er plassert på bålet, symboliserer noe.

– Kanelen står for kjærlighet, rikdom og suksess. Einer står for visdom, forklarer hun.

For Guro handler urtene også om mer enn smak og nærhet til naturen. Hun mener enkelte av dem kan brukes ved uro og smerter.

– Trenger du å roe ned, så kan du drikke kamille. Har du feber eller smerter, så kan du drikke mjødurt.

Med bakgrunn som sykepleier er hun godt kjent med skolemedisin, men Guro er også positiv til å bruke naturlige urter der det er mulig.

– Jeg har stor respekt for skolemedisin, men jeg tror vi kunne unngått en del medisinbruk hvis vi var flinkere til å forebygge.

Hun understreker at det er utrolig viktig å ha god kunnskap om urter før du bruker dem.

Helle Wangensteen, professor i farmakognosi, forteller at noen urter kan gi allergiske reaksjoner, ha leverskadelige effekter og gi bivirkninger i mage og tarm.

På generelt grunnlag mener hun at det ikke er et bedre alternativ til moderne medisiner. Hun understreker at man ikke skal behandle symptomer før man har vært i kontakt med en lege.

Dette sier professoren om kamille og mjødurt

– Det finnes noen få kliniske studier som viser at kamille kan ha en gunstig effekt hos pasienter med angstsymptomer. I disse studiene ble det brukt kamilleekstrakter og ikke kamillete, med et kjent innhold av flavonoider.

For mjødurt finnes det ingen kliniske studier som dokumenterer effekt mot feber eller smerter. Wangensteen mener man likevel ikke kan utelukke det.

Te av mjødurt anses som trygt i normale doser, men bør ikke kombineres med aspirin, Ibux eller andre betennelsesdempende smertestillende uten samråd med lege.

– Det er ikke utført studier som viser at mjødurt er trygt å drikke for gravide og ammende, eller for barn og unge under 18 år.

En usynlig åndeverden

Sandra og Guros praksis handler ikke bare om natur, urter og indre ro. Den skal også gi plass til følelser de mener kvinner ofte forventes å holde tilbake.

– Særlig vi kvinner er lært til å ikke ta plass. Vi skal holde kjeft, og vi skal ikke vise sinne, forteller Guro.

Sandra kaller seg for en eklektisk heks og jobber med energi og intensjon. Hun tror på spirituelle guider, en usynlig åndeverden og hekseformler.

– Du trenger ikke ha ingredienser. Du trenger ikke ha urter. Du må sette en tydelig intensjon for hva du ønsker mer eller mindre av i livet ditt.

Det kan for mange minne om manifestasjon, men Sandra forteller at hun også kan sette intensjoner for andre.

– Ved en kjærlighetsformel kan jeg bruke rose, kanel og rosenkvarts.

Sandra ville aldri brukt hekseformler med negative intensjoner, men forteller at det er mulig.

– Det går an å forbanne noen, men jeg ville aldri gjort det.

Hun forklarer at det er mange ulike besvergelser som kan stoppe andres handlinger, uten at det er en forbannelse.

Et navn i fryseren

– Hvis det er en person som har en negativ intensjon mot meg, så kan jeg gjøre en «freezing spell».

Hun skriver navnet deres på en lapp, legger det i en krukke med vann og legger krukken i fryseren.

– Da fryser du det mennesket og den negative intensjonen personen har mot deg.

På den måten retter hun energien sin mot det hun ønsker mindre av i eget liv.

Psykolog Gunvor Marie Dyrdal sier flere av elementene Sandra bruker, kan ha en psykologisk effekt. Hun påpeker likevel at tanker eller intensjoner ikke kan endre virkeligheten alene.

– Hvis det å sette en intensjon hjelper deg med å styre en atferd mot et konkret mål, kan det føre til at du får mer av det du ønsker deg.

Psykologen mener heksesirkler kan gi et fellesskap, men er skeptisk til hva som kan skje når de får en terapeutisk funksjon.

– Hvis det er veldig sårbare mennesker som deltar, så kan sterke ritualer eller pusteøvelser utløse en traumereaksjon.

Dyrdal spør seg om de som leder slike sirkler, er i stand til å håndtere det på riktig måte.

For Sandra er heksefellesskapet hennes hovedinntekt. Gjennom en medlemsportal møtes deltagerne digitalt to ganger i måneden, i tillegg til at hun arrangerer betalte heksesirkler sammen med Guro.

Sirklene koster alt fra 444 til 4444 kroner, utfra hvor stor og langvarig sirkelen er, forteller hun.

– Folk tjener jo penger på å stelle et hus eller være en psykolog. Fy faen så mye man får i forhold til å jobbe med seg selv på sirklene våre.

Damene samles

Plutselig høres lyder av noe som beveger seg mellom trærne.

Guro og Sandra uler høyt. Lyden av syv damer som uler tilbake, ljomer gjennom skogen.

– Som jeg elsker den følelsen, bryter Sandra ut.

Det har endelig sluttet å regne når kvinnene slår seg ned rundt bålet. Noen kjenner hverandre fra før. For andre er dette deres første møte.

Sandra deler ut lapper. Alle skal skrive ned hva de er takknemlige for, hvor de ønsker mer balanse og hva de vil gi slipp på. Så begynner runden.

Flere blir blanke i øynene når de deler åpent om samliv, ensomhet og arbeidsliv. En etter en brenner lappen på bålet før Guro leder dem ut på klippen.

Berget er vått og kaldt, men flere tar likevel av seg skoene og går barbeint når Guro ber dem danse fritt.

Til slutt samles damene helt nede ved vannkanten. De holder rundt hverandre og ser utover tjernet.

– Dette føltes godt.