Russisk avis må stenge: - Ingen mulighet til å overleve

• Russlands siste uavhengige avis sier den er blitt tvunget til å legge ned.
• Russiske myndigheter har fratatt avisen Novaja Gazeta medieregistreringen, blokkert nettplattformene og beslaglagt trykkeriet, ifølge AP og Le Monde.
• Seks av avisens journalister er blitt drept, blant dem Anna Politkovskaja.
• Journalister som forlot Russland etter invasjonen av Ukraina, fortsetter arbeidet i den selvstendige eksilredaksjonen Novaja Gazeta Europe.

Etter mer enn 30 år med avsløringer om korrupsjon, maktmisbruk og overgrep i Russland, sier den uavhengige avisen at den ikke lenger har mulighet til å fortsette.

– I denne situasjonen hadde vi ingen mulighet til å overleve, sier den kjente tidligere sjefredaktøren Dmitrij Muratov til VG gjennom sin talsperson.

– Vi blir kastet ut av lokalene våre, pengestøtten fra leserne er blitt stanset, og trykkeriet nekter å trykke avisen vår. Neste skritt ville være å stemple oss som terrorister og fiender. Vi forsøker å beskytte våre medarbeidere – og derfor setter vi nå punktum for Novaja Gazeta, sier han.

Avskjedsbrev

– De har drept oss, skriver Novaja Gazeta i avskjedsbrevet som ble publisert 30. oktober.

Avisen varsler at den legger ned 9. november.

Novaja Gazeta er en av de siste store, uavhengige og Kreml-kritiske avisene som fortsatt har hatt en redaksjonell tilstedeværelse i Russland.

Det uredde arbeidet ga avisens tidligere sjefredaktør Nobels Fredspris i 2021.

Angrepet

Avisens ansatte har lenge jobbet under svært krevende forhold. Allerede i 2022 ble daværende sjefredaktør Dmitrij Muratov overfalt med rød maling, og måtte på sykehus fordi han fryktet for synet sitt.

De to mistenkte skal være tidligere soldater, og motivet bak angrepet skal ha vært at de ikke var fornøyde med Muratovs kritikk av Russlands krig i Ukraina.

Dmitrij Muratov var med på å grunnlegge avisen i 1993 og var sjefredaktør i en årrekke.

Nobels fredspris ble han tildelt sammen med den filippinske journalisten Maria Ressa, for kampen for ytringsfrihet.

Allerede i 2022 advarte Muratov overfor VG om en målrettet utslettelse av Russlands uavhengige medier.

Fire og et halvt år senere varsler altså avisen han var med på å grunnlegge at også den må gi opp.

Til VG sier fredsprisvinner Muratov at den hardtarbeidende redaksjonen nå ikke er sikker på hva fremtiden bringer.

– Gi oss litt tid. Vi må gjøre opp gjelden vår, gi ut én aller siste utgave av avisen i slutten av november og på en eller annen måte sette punktum for kapittelet som heter «Novaja Gazeta». Og deretter finne ut hvordan vi skal skape oss et nytt liv.

Presset til å gi opp

Nedleggelsen kommer etter en rekke harde innstramminger fra russiske myndigheter.

Avisen har mistet medieregistreringen, nettplattformene er blokkert og trykkeriet er beslaglagt, ifølge AP og Le Monde.

Redaksjonen har også fått beskjed om å forlate lokalene i Moskva. Systemet som gjorde det mulig for leserne å støtte avisen økonomisk, er stengt. Avisen er stemplet som «utenlandsk agent», mens journalister er blitt utsatt for ransakinger, pågripelser og straffeforfølgelse.

9. april i år gjennomførte politiet en 13 timer lang ransaking av redaksjonslokalene. Datamaskiner, elektronisk utstyr og dokumenter ble beslaglagt, ifølge Le Monde.

Journalisten Oleg Roldugin ble pågrepet og satt i husarrest i påvente av rettssak. Han risikerer opptil seks års fengsel. 15. oktober ble sjefredaktør Sergej Sokolov pågrepet og avhørt etter en ransaking hjemme. Han ble senere løslatt.

«Nå er alt over. Vi har havnet i en drapssone», skriver redaksjonen i avskjedsbrevet.

Seks journalister drept

Prisen for å utfordre makten i Moskva har vært høy. Seks av avisens journalister er blitt drept gjennom tre tiår med journalistikk.

Den mest kjente er Anna Politkovskaja. Hun avslørte overgrep under krigen i Tsjetsjenia og ble skutt og drept i heisen i boligblokken sin i Moskva 7. oktober 2006.

Fem menn ble i 2014 dømt for medvirkning til drapet. Fortsatt er ingen dømt for å ha bestilt det.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) slo i 2018 fast at Russland ikke hadde gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av hvem som sto bak bestillingen.

Fra håp til slutt

Novaja Gazeta ble startet i 1993, i årene etter Sovjetunionens fall. Sovjetunionens siste leder, Mikhail Gorbatsjov, bidro med penger fra Nobels fredspris han fikk i 1990, ifølge The Washington Post.

33 år senere stenger avisen under president Vladimir Putin, som har sittet ved makten siden 2000.

Likevel betyr ikke dette at all fri russisk journalistikk forsvinner.

Novaja Gazeta Europe ble opprettet av journalister som forlot Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Den er en selvstendig redaksjon og fortsetter arbeidet i eksil.

«Dette er ikke bare vår egen historie. Det er historien om et land og et samfunn som blir knust på nøyaktig samme måte», skriver Novaja Gazeta i avskjedsbrevet, oversatt fra russisk.

Redaksjonen avslutter brevet slik:

– Takk til alle som hørte oss.