- Motstanden mot datasentre øker i USA rett før mellomvalget.
- Naboer kjemper mot Microsofts planer om et datasenter i Michigan.
- Datasentre er en stor sak i lokalpolitikken, med begge politiske partier som ønsker midlertidig byggestans og strengere regler.
Datasentre er en av de store valgkampsakene i USA nå.
Motstanden mot de kolossale byggene, som lagrer familiebildene våre i skyen, gjør at vi kan strømme Netflix og få svar fra ChatGPT, vokser over hele verden – også i nabolag i Norge.
I USA har utbyggingen eksplodert. Det finnes allerede rundt 5000 datasentre, og minst 3000 nye er planlagt. Innen 2030 kan byggene sluke rundt tolv prosent av all strøm i landet, ifølge energiforskere.
På bygda i Gaines i Michigan holder Microsofts planlagte datasenter Stephanie Pratt (45) våken om natten.
– Det er svært. Det hører ikke hjemme her, sier hun til VG.
Siden Pratt, som er sykepleier, ble kjent med planene i januar, har forsøket på å forhindre datasenteret nærmest blitt en ny fulltidsjobb for henne.
– For mange er et datasenter bare en bygning. Men det er så mye mer. Det påvirker alle rundt i flere mils radius, både voksne, barn, dyr og natur.
Hun ser utover de langstrakte jordene, som bader i sollys. Syv store bygg skal etter planen bli hennes nye nabo, på andre siden av veien.
– Nå vil solnedgangen min forsvinne.
Inne i den lille eneboligen har hun fulle permer liggende i hvert rom. Utskrifter av skisser for hvordan datasenteret vil se ut, møtereferater og informasjon fra Microsoft og de lokale myndighetene.
Fortsatt sitter hun igjen med mange spørsmål.
– Hvor mye støy vil det bli? Hvor mye høyere blir strømregningen? Øker risikoen for astma? Hvor skal de dumpe alt vannet de bruker for å kjøle ned anleggene? Kan vibrasjonene i bakken ødelegge brønnsystemet vårt?
– Jeg er veldig bekymret. Dette er et stort menneskelig eksperiment, sier Pratt, som har en 15 år gammel sønn med astma.
Byggingen skal pågå over tolv år, fra klokken seks om morgenen til syv på kvelden, ifølge Pratt.
– Det er galskap.
Dette viser studiene om datasentre
- Strøm: Bruker enorme mengder strøm. Dette kan bidra til høyere strømpriser.
- Vann: Kjøling av maskinene krever store mengder vann og kan belaste lokale vannressurser.
- Helse: Utslipp fra dieselgeneratorer kan forverre astma og andre luftveissykdommer.
- Støy: Kjøleanlegg og generatorer skaper vedvarende støy for naboene.
- Arbeidsplasser: Utbyggingen kan gi midlertidige jobber, men datasentre har ofte relativt få fast ansatte.
Kilder: Lawrence Berkeley National Laboratory (2024), US Environmental Protection Agency (EPA), Resources, Conservation & Recycling (2025)
AI-teknologien skaper store muligheter – og store utfordringer.
AI-agenter på ville veier har fått AI-sjefer i Silicon Valley til å slå alarm og be om bremsing og myndighetskontroll. President Donald Trump har i stedet omdøpt kunstig intelligens til «superintelligens», og ser ikke noe behov for kontroll.
Samtidig som AI-frykten preger den nasjonale debatten, er datasentrene en av de store lokalpolitiske sakene i mellomvalget 3. november.
Les mer om mellomvalget i USA i sakene under:
Michigan er en av delstatene som avgjør hvem som vinner kontrollen over Senatet. I valget er det tilsynelatende bare én ting de to kandidatene kan være enige om:
Datasentre.
Både demokraten Abdul el-Sayed og republikaneren Mike Rogers sier de vil ha midlertidig byggestans og strengere regler.
Valget som kan endre USA: – Vil kunne bremse Trump
Samtidig ligger det store penger, investeringer og skatteinntekter for kommunene ved å slippe til datasentre.
Kommer valgets vinner til å holde det han lover?
Michigan har allerede flere titalls datasentre, og en rekke nye gigantprosjekter er på tegnebrettet. Bare i området VG besøker, er det planlagt tre datasentre.
Kommunen har gått langt i å godkjenne Microsofts planer, blant annet ved å gi grønt lys for å omregulere tomtene som egentlig er ment for landbruk, til industriområder.
Men etter massive protester fra innbyggerne har kommunen satt de omstridte planene på vent.
Microsoft har gått ut og lovet at datasenteret ikke skal føre til høyere strømregninger, og at de skal begrense vannbruk og støy. De hevder også at datasenteret vil skape lokale arbeidsplasser – men i praksis er det bare et titalls fast ansatte i slike bygg.
– Jeg er redd for hvordan det vil gå med hestene mine, sier Marilyn Rogers (72) og klapper på den hvite hingsten Sunny.
Hun bor også rett ved det planlagte Microsoft-datasenteret, sammen med sine syv hester og to hunder.
Hester og hunder kan fange opp både høyfrekvente og svake lyder som ikke er hørbare for mennesker.
– Jeg er så trist. Utsikten min gjennom 35 år, dyrene mine. Ingen vil ha dette. Men man kan vel ikke kjempe mot fremskritt, sier hun med et oppgitt smil.
Glenda (87) og Dale Bellany (86) har bodd i Gaines i 62 år. Huset ble bygget av Glendas far da alt rundt var gårder og dyrket mark.
Nå er ekteparet redde for at det skal bli bråkete og slitsomt å tilbringe sine siste år i sitt eget hjem.
– Vi er ikke blitt informert. Ingen har spurt oss. Da vi fikk vite om planene, var det allerede for sent.
Svigersønnen Troy St. Pierre (64) er på besøk. De gamle er republikanere, mens Pierre er demokrat og langt til venstre.
Men én ting kan også de bli enige om.
– Vi misliker datasentre. Det er i grunnen det eneste folk kan være enige om på tvers av det politiske spekteret i dagens USA, sier Pierre.
Nå stålsetter Glenda og Dale seg for å bli. Datasenter eller ei.
– Dette er vår siste skanse.
USA-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen og fotograf Thomas Nilsson
Source: VG · Ingeborg Huse Amundsen, Thomas Nilsson (foto)
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira