Daria (22) vet ikke om hun orker en ny vinter i Ukraina

• De russiske angrepene gjør at befolkningen mister tilgang til strøm, varme og vann.
• Jernbanenettet rammes også av rekordmange angrep. De prøver å gå over til diesel fordi strømnettet angripes så ofte, men det er både dyrt og komplisert.
• Ukraina har også hatt store problemer med å få statsbudsjettet til å gå opp.

– Hver høst og vinter er verre enn den forrige. De angriper alt vi har, sier Daria (22) da VG møter henne i Kyiv.

Den sure høstkulden har satt seg i byen, der hun er ute og tar seg en røyk utenfor kontorbygget hun jobber i. Ettermiddagene blir også mørkere.

Men de siste tre ukene har hun bare hatt elektrisitet hjemme i rundt tre timer om dagen, sier hun.

Tirsdag innstilte myndighetene alle trikker og trolleybusser i hovedstaden på grunn av de omfattende russiske angrepene mot strømnettet.

– I dag var vi uten vann. Og uten varmtvann, selvfølgelig. For å være ærlig er det veldig ille.

Daria sier hun hele tiden har hatt håp om at krigen skulle ende godt for Ukraina. Men snart orker hun ikke mer.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre denne vinteren. Jeg burde flytte, men jeg kan ikke på grunn av familien og vennene mine som er her, sier hun.

– Jeg tror flere ukrainere nå tenker som meg: At det ikke kommer til å gå bra.

– Det er enormt

Ukrainas strømnett har de siste dagene vært rammet av en intens bølge av russiske angrep, som har ødelagt viktig energiinfrastruktur og ført til omfattende strømbrudd over store deler av landet.

Det går utover alle aspekter av hverdagslivet:

– Vi har gått over til fjernundervisning på grunn av angrep mot universitetet, men det er vanskelig å studere fordi vi ikke kan gjøre noe som helst når vi ikke har elektrisitet hjemme, sier Petra (19).

– Vi har ikke noe studentliv. Jeg har ikke gått på skolen hele dette året.

Ved togstasjonen i Kyiv, ikke langt unna, er det fullt av mennesker som skal reise både vestover mot Polen og østover, der krigshandlingene er mer intense.

Det kan se ut som alt fungerer som normalt.

Men angrepene mot togsystemet, som tidligere ble regnet som relativt trygt, har også trappet seg kraftig opp.

– Det er enormt, sier Oleksandr Pertsovskyi, konsernsjef i Ukrainas statlige jernbaneselskap Ukrzaliznytsia.

Bare den siste måneden har det vært 60 angrep mot lokomotiver i Ukraina, sier han. Totalt har det vært rundt 600 slike angrep siden 2022.

– De angriper presist og kan treffe mål i bevegelse. De angriper til og med våre grensekryssende tog på vei mot Polen, og de angriper i øst.

Forrige uke døde 15 mennesker i et angrep mot et lokaltog i Dnipro. De fikk beskjed om å evakuere, men ikke alle rakk å komme seg i tilfluktsrommet på togstasjonen.

– Det er forferdelig. Man skulle tro at folk ikke ville komme tilbake til togstasjonene, men allerede neste dag kom de. Folk sørger og bearbeider realitetene, men de trenger fortsatt å komme seg steder.

Dyr diesel

Og det ukrainske samfunnet er helt avhengig av tognettet for å koble det sammen med omverdenen.

Togene gjør at varer kan transporteres ut og inn av landet. De henter blant annet mye diesel, som er kritisk for å holde generatorer i gang når Russland angriper strømnettet.

Men togene som går på strøm påvirkes også av angrepene.

– Vi er forberedt på det og bytter over til diesellokomotiver. Men det tar tid, det er ikke nok av dem, og Russland angriper dem også.

Og det er dyrt: Med dagens dieselpris koster det oss 5–6 ganger mer å bruke diesellokomotiver enn elektriske, ifølge Pertsovskyi.

Utsatte kjøp av reservestrøm

Det er heller ikke mye ekstra rom i Ukrainas budsjetter. Senest i september advarte Ukrainas finansminister Serhij Martsjenko om at landet sto overfor den vanskeligste budsjettsituasjonen siden Russlands fullskalainvasjon i 2022.

Han utsatte også statlige utbetalinger til tiltak som veireparasjoner, skolebusser, reparasjon av boliger og kjøp av reservestrøm.

VG møter ham når Norges finansminister Jens Stoltenberg er på besøk i Kyiv, etter at de to har hatt et møte bak lukkede dører.

– Situasjonen er virkelig vanskelig, men vi har noen måter å overleve på, og er takknemlige overfor våre norske partnere, sier Martsjenko til VG.

Han sier ekstra EU-støtte og mulige IMF-lån kan løse situasjonen på kort sikt.

– Vi kommer til å klare å gjøre alle utbetalingene som er nødvendige for vårt folk frem til slutten av året.

– Hva med neste år? Hvordan er det for innbyggerne å leve med den usikkerheten?

– Usikkerhet er en del av livet vårt. Det er bra hvis vi overlever en dag, fordi da har vi en dag til.

Han sier underskuddet for neste år er 30 milliarder i det vanlige budsjettet og 40 milliarder i forsvarsbudsjettet. Regjeringen samarbeider med sine partnere for å dekke inn gapet, sier han.

– Bare Ukraina kan bestemme

Etter sitt første besøk i Ukraina siden han var Nato-sjef, sier Stoltenberg at han merker at samfunnet har endret seg.

Finansministeren måtte selv løpe inn i bilen da dronealarmen gikk

Han sier han har blitt imponert over hvordan ukrainsk forsvarsindustri har skalert opp til masseproduksjon, og over hvordan pengene Norge donerer, blir brukt.

Men han har også blitt fortalt om angrepene mot togene, strømbruddene, budsjettene som ikke går opp og hvordan krigen går utover hverdagen til vanlige innbyggere.

– Hvor lenge kan de holde ut?

– Det er det til syvende og sist bare Ukraina som kan bestemme. Vår oppgave er ikke å ta beslutninger på vegne av Ukraina – vår oppgave er å støtte dem, sier han.

– Men det vi kan si, er at å støtte Ukraina gjør at de kan holde ut lenger, at Russland må betale en høyere pris, og at sannsynligheten for at denne krigen ender med at Ukraina overlever som selvstendig demokratisk stat øker. Det er for meg nok å vite.