Daniel (49) vandrer gjennom natta når han ikke har et sted å sove

I fjor fikk myndighetene Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Kirkens Bymisjon mener mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser fortsatt blir sviktet.

– Det dreper meg sakte. Innvendig.

Slik beskriver Daniel (49) hva det gjør med ham å ikke ha et hjem.

Fram til for noen måneder siden bodde han hos broren sin. Nå får han sove på en sofa hos en kamerat.

Men det er ingen selvfølge at han kan bli.

Når han ikke har et sted å sove, vandrer han gjennom natta. Gjennom gatene i Bodø eller på tur på Rønvikfjellet.

Musikken er en følgesvenn.

– Jeg har jo et enormt stort tomrom inni meg.

Med vinteren på vei beskriver han situasjonen som svært kritisk.

Det han savner, er tryggheten ved å ha sitt eget sted.

– Ei dør som man kan lukke bak seg.

Et sted å komme inn

Hos Kirkens Bymisjon får Daniel mat og noen å snakke med.

– Hyggelige samtaler og forståelse. En del forståelse, faktisk. Og folk som er villige til å gjøre en innsats for å hjelpe medmennesket sitt.

I Bodø er det rundt 30 registrerte bostedsløse, ifølge kommunen.

Lars Vestnes, daglig leder i Kirkens Bymisjon i Nordland, møter mennesker som beveger seg mellom gata og overnattingssteder hos venner og kjente.

– Det er en situasjon som først og fremst er veldig utrygg.

Han forteller at også de som får en overnattingsplass, kan risikere å miste eiendelene sine mens de sover.

– Tyveri og fare for liv og helse er en del av risikoen.

Lars Vestnes

Daglig leder i Kirkens Bymisjon i Nordland

Foto: Ola Helness / NRK

Kirkens Bymisjon erfarer at det har kommet rundt 30 flere personer i rus- og gatemiljøet i Bodø på kort tid.

Han er særlig bekymret for mennesker som har rusproblemer og psykiske lidelser samtidig.

Noen trenger hjelp både til å skaffe en bolig og til å klare å bli boende.

– Det Bymisjonen er opptatt av, er at vi må på nasjonalt nivå sikre at det er nok kommunale boliger.

– Blir sendt ut igjen

Vestnes opplever også at behandling er blitt vanskeligere å få.

– Vi opplever nesten daglig at mennesker blir anbefalt og kjørt til akuttplasser, både av lokalt legekontor og politiet, men de får beskjed om at de ikke er syke nok til å få plass. Og så blir de sendt ut igjen.

Samtidig blir det færre dager med inntak ved rusakutten i Bodø.

Fram til 5. januar 2027 er inntaket stengt torsdager og fredager. Nordlandssykehuset mangler tilgang på innleid overlege. Etter planen skal en fast overlege være på plass i januar.

Klinikksjef Rachel Elise Berg sier pasienter som trenger hjelp, fortsatt skal få det.

– Aktuelle pasienter vil bli ivaretatt enten ved somatiske avdelinger eller ved akuttpsykiatriske enheter, avhengig av den enkeltes behov og tilstand.

Rachel Elise Berg

Klinikksjef i Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset

Foto: Alstadhaug kommune

Fra før er det alderspsykiatriske døgntilbudet midlertidig stengt fram til september neste år. Eldre som trenger døgnbehandling, skal få tilbud ved andre sengeposter i klinikken.

Rusakuttsengene åpnet høsten 2025. Kommunikasjonssjef Randi Angelsen beskriver etableringen som en styrking av tilbudet.

Hun opplyser at pasienter med både rusproblemer og psykiske lidelser får behandling flere steder i sykehuset.

Fikk den sterkeste kritikken

Manglene i hjelpen er godt kjent.

I februar 2025 konkluderte Riksrevisjonen med at myndighetene ikke hadde gjort nok for mennesker med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.

De fikk ikke behandlingen, aktiviteten og oppfølgingen de trengte. Tjenestene samarbeidet for dårlig, og kommunene klarte ofte ikke å skaffe egnede boliger.

Riksrevisjonen kalte svikten «sterkt kritikkverdig» – den sterkeste kritikken revisjonen kan gi.

Over tid har det også blitt langt færre døgnplasser i psykisk helsevern for voksne.

Fra 2010 til 2025 ble antallet redusert med over tusen.

Vestnes etterlyser flere akutt- og langtidsplasser, boliger og hjelp til å bo.

– Jeg tenker at det er en total feilprioritering av velferdsmidler i Norge, hvis vi skal fortsette å pøse inn penger på alle mulige nye tiltak når vi har et bredt felt som psykiatrien er, som ikke får hjelp, og som ikke er tatt på alvor på mange år.

Et liv på vent

Daniel vil ha et sted der han kan gjøre noe med livet sitt.

Bruke tid på interessene sine. Arbeide mot egne mål. Skape seg en inntekt.

– Jeg har ikke nubbesjansen til å gjøre noe. Jeg kan ikke utvikle noe. Jeg kan ikke bringe noe på banen som kan gi meg inntekt.

Å være avhengig av at andre lar ham overnatte, tærer på Daniel.

– Det er jo skamfullt. Det er helt uverdig.

Den siste nasjonale kartleggingen registrerte over 4000 bostedsløse. Også mennesker som bor midlertidig hos venner og kjente, regnes med.

– Alternativkostnadene er også veldig dyre

Psykiater Randi Rosenqvist mener det er gjort for lite etter Riksrevisjonens kritikk.

Hun etterlyser grundig utredning, behandling og en planlagt rehabiliteringsperiode for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser samtidig.

– Og det å etablere ordentlige boliger med miljøpersonale og kvalifisert omsorg, det har de jo snakket om lenge.

Rosenqvist leder også Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene.

Randi Rosenqvist

Psykiater

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Hun erkjenner at det vil koste å bygge opp tilbudet.

– Ja, på en måte så er det sant, men alternativkostnadene er også veldig dyre.

Hun beskriver mennesker som går inn og ut av sykehus, får utilstrekkelige kommunale tjenester og har pårørende som blir utslitt.

Riksrevisjonens rapport har ikke gitt henne tro på at gruppen vil få det bedre.

– Jeg har ikke det, for jeg har ikke tillit til politikerne og helsebyråkratene når det gjelder å ta dette alvorlig. Jeg har snakket om det i 30 år.

Lover flere plasser

Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier regjeringen har tatt grep etter kritikken.

Pasientene skal blant annet få tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten etter at de er skrevet ut.

– Vi ser at det er for mange en utfordring når du kommer ut i hverdagen at behovene melder seg, og at man da trenger den støtten fra spesialisthelsetjenesten.

Karl Kristian Bekeng

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Foto: Terje Haugnes / NRK

Bekeng sier regjeringen har stanset nedbyggingen av døgnplasser og begynt en forsiktig opptrapping.

De siste landstallene viser tilnærmet uendret antall døgnplasser fra 2024 til 2025. I Helse Nord var det en økning.

– Det har vært en liten økning. Den skal økes mer i år. Det har vi fått bekreftelse fra sykehusene at det kommer til å bli, sier Bekeng.

– Og så skal det videre trappes opp fremover. Dette må vi følge tett, for hvis ikke så blir det ikke gjort.

Det reduserte rusakuttinntaket i Bodø forklarer han med at det er vanskelig å få tak i spesialisert helsepersonell enkelte steder i landet.

– Sykehusene har veldig klare føringer for å både bevare og styrke den kapasiteten sin.

Må ha et sted å komme hjem til

Det som møter pasientene etter behandlingen er vel så viktig, mener Bekeng.

– Det hjelper ikke om vi har kjempegod behandling og god døgnbehandling, hvis når du kommer ut etterpå, så settes du på gata igjen fordi ikke kommunen har gjort sin del av ansvaret.

Regjeringen arbeider med ansvarsfordelingen mellom sykehusene og kommunene som en del av helsereformen.

– Når man peker på hverandre, så kan ikke det vedvare.

Kommunen sier behovene har vokst

Fungerende ordfører i Bodø, Ida Gudding Johnsen, sier kommunen har økt tilbudet til bostedsløse.

– Dette er en fortvilt situasjon, først og fremst for menneskene det gjelder. Kommunen har økt tilbudet både med personell, boliger og akuttplasser. Men behovene er større og mer komplekse enn for bare noen få år tilbake.

Ida Gudding Johnsen

Fungerende ordfører i Bodø

Foto: Ola Helness / NRK

Hun vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier kommunen også opplever at mennesker takker nei til boliger de får tilbud om.

– Vi jobber for å klare å treffe behovene bedre, men kan heller ikke tvinge mennesker til å ta imot tilbudene vi har.

Johnsen mener byer som Bodø trenger bedre forutsetninger for å håndtere utfordringene.

– Bodø er heldigvis en by som tiltrekker seg mange folk, men det gjør også at det kan være krevende å dekke behovene som følger med. Derfor bør storbyene, også de små, settes bedre i stand til å løse slike særskilte utfordringer.

Vil ha et sted å leve

Daniel savner en seng han vet han kan sove i. Et sted å holde på med sine egne ting.

Ei dør han kan lukke bak seg.

– En plass å bo, et liv som jeg kan leve.