Bye bye, Bibi?

«Det handler om Israels fremtid. Hvem vi er og hvem vi skal være. Det er nå eller aldri», forteller en av de jeg møter på flyet til Tel Aviv.

Rundt 70.000 israelere flyr hjem for å stemme. De aller fleste for å velte Benjamin Netanyahu.

De bor i Canada, USA, Polen og Nederland, men det som holder dem våkne om natten er situasjonen i hjemlandet.

Et elsket og fordømt hjemland.

Noen vil redde Israel fra eksterne trusler. Fra Iran, Hamas og Hebollah, men mange vil redde landet fra den verste versjonen av seg selv.

Ingen representerer undergangen bedre enn nåværende statsminister Benjamin Netanyahu.

Og så er det traumet etter 7. oktober. Ingen er uberørt.

Mange israelere holder Netanyahu ansvarlig for den største sikkerhetssvikten i landets historie. Kravet om en uavhengig granskning er blitt en hovedsak i valgkampen.

Mot Netanyahu står tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot, tidligere statsminister Naftali Bennett, sentrumspolitikeren Yair Lapid og venstresidens Yair Golan.

De er enige om hvem som må bort, men langt mindre enige om hvem som skal ta over, og hvilken kurs Israel skal ta.

Det finnes knapt noen venstreside igjen i israelsk politikk. Kampen står i hovedsak mellom hauker. Noen hardere enn andre.

Et regjeringsskifte betyr heller ikke en politisk nullstilling. Til det er motsetningene i det israelske samfunnet for dype.

Men opposisjonen lover en uavhengig gransking av sikkerhetssvikten 7. oktober, sikre domstolenes uavhengighet og sørge for at også ultraortodokse menn må avtjene verneplikten.

Etter tre år med krig på flere fronter tærer den stadige mobiliseringen på det israelske samfunnet. Reservister kalles inn igjen og igjen, mens ultraortodokse menn slipper unna. Forskjellbehandlingen er provoserende.

Israelske velgere er splittet. Ingen er enig om alt. Det som forener mange av dem er ønsket om å bli kvitt Netanyahu og hans ytterligående allierte Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich.

Amit har tatt turen helt fra Sderot, ved grensen til Gaza. Han trenger felleskapet. I nabolaget hans, som ble hardt rammet 7.oktober, er det fortsatt mange som stemmer på Netanyahu.

«Uansett hva Bibi utsetter sine egne velgere for, klarer de ikke å se for seg noen andre. De er totalt blendet. Det er en kult. Akkurat som Trump og MAGA»

På T-skjorten bærer han bildet av søsteren, svogeren, nevøen og niesen. Alle ble drept 7. oktober. Dem får han aldri tilbake. Men han håper Israel kan finne tilbake til seg selv.

«Vinner Netanyahu, pakker jeg sakene og flytter», sier han. Han er ikke alene. Flere israelere sier de ikke lenger kan leve i et land der Netanyahu og ekstremistene i hans regjering fortsetter å undergrave det de mener er igjen av det israelske demokratiet.

Både Netanyahu og opposisjonen ligger an til å få drøyt 50 av de 120 mandatene i nasjonalforsamlingen. Ingen av blokkene har flertall alene. Dermed kan de arabiske partiene bli avgjørende for hvem som får makten.

Men det er ikke bare de som ønsker forandring, som fyller gatene. Titusener av ultraortodokse har også mobilisert.

Rabbineren på scenen ser eldre ut enn Det gamle testamentet. Publikum består av unge gutter og menn. Noen har møtt opp på rabbinerens oppfordring. Andre fordi de mener at å støtte Netanyahu er å følge Guds vilje.

For mange av dem er Netanyahu garantisten for at ingenting endrer seg. At de slipper militærtjeneste, mens staten finansierer deres religiøse liv. På bekostning av alle andre.

Elefanten i den israelske valgkampen er Palestina-spørsmålet. Det snakkes knapt om. Og når det først nevnes, er det for å konkurrere om hvem som er mest imot en selvstendig palestinsk stat.

7. oktober har endret det israelske samfunnet.

Fred er et triggerord. Fred betyr kompromisser med fienden.

Sikkerhet, derimot, betyr å stå imot. Og politikerne lover sikkerhet. Men det store spørsmålet er om Israel kan oppnå det ene uten det andre.

I Israels største arabiske by, Nasaret, er det annerledes. For byens muslimske og kristne arabere er Palestina mer enn et politisk spørsmål. Det handler om identitet.

Historisk har valgdeltakelsen blant arabiske israelere vært lavere enn blant jødiske israelere. Men denne gangen mobiliserer både unge og gamle.

De arabiske velgerne kan avgjøre hvem som får makten. Ikke fordi opposisjonen vil ha dem med i regjering, men fordi stemmene deres kan felle Netanyahu.

«Dette er en helt ny situasjon. Den krever massemobilisering», er et budskap som går igjen.

Lana (19) skal stemme for første gang. Hun forsøker også å få andre unge til valgurnene.

«Jeg stemmer mot organisert kriminalitet i arabiske byer, bosettervold på Vestbredden og folkemord i Gaza. Alt henger sammen», sier hun.

Mange israelere drømmer om en morgendag uten Netanyahu. Men valget er langt fra avgjort. Bibi har gang på gang vist at han finner en vei til å overleve politisk. Spørsmålet er om han klarer det igjen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.