• Ett døgn med snøproduksjon på Hovden kostet 111 000 kroner i strøm og nettleie.
  • Konsernsjefen for Hovden Alpin Resort frykter en dyrere vinter enn under strømkrisen i 2022 og ønsker en form for strømstøtte til bedrifter.
  • Hun mener fastprisavtalene regjeringen viser til passer dårlig, siden været avgjør når de kan produsere snø – og dermed strømforbruket.

Da VG forrige torsdag var på besøk øverst i Setesdal kostet det 58 000 kroner døgnet å fyre i gang snøkanonene. Da lå strømprisen i snitt på 188 øre per kWh

– I går, tirsdag, hadde vi sesongens første hele dag med snøproduksjon. Det døgnet brukte vi 111 000 kroner på strøm og nettleie, sier Ann-Torill Briksdal, konsernsjef i Hovden Alpin Resort.

Beløpet er uten moms, basert på en strømpris på 209 øre per kWh og én krone i nettleie.

Bekymret

– Nå ligger 2026 an til å bli dyrere enn toppåret 2022, og det bekymrer oss, sier Briksdal.

Det var Russlands angrep på Ukraina som sendte strømprisen til himmels vinteren 2022.

Strømprisene har hoppet kraftig de siste ukene på grunn av lav magasinfylling og svært dyr gass i Europa. Ifølge handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft er prisutsiktene helt ekstreme med priser opp mot to kroner kilowattimen hele vinteren.

Det merkes i regnskapet når snøproduksjonen alene spiser 36 000 kilowattimer i døgnet. I tillegg kommer stadig dyrere nettleie.

– Vi kan ikke velge

– Vi kan ikke velge når vi produserer snø. Det må vi gjøre når det er kaldt. Vi kan ikke miste et kuldevindu fordi strømprisen er høy akkurat da. Vi kan heller ikke flytte til en billigere strømsone, sier Briksdal.

Hun står midt i snøføyka med nordavind fra alle kanter.

Snøkanonene er sparket i gang for sesongen og testes i ett døgn.

Det er ikke bare strøm og nettleie som koster. Nå kjøres det tre arbeidsskift for å passe på at snøkanonene og pumpesystemet funker som de skal.

Døgnet rundt

Daglig leder i Hovden Alpinsenter, Sture Chr. Bodahl-Pilegård, freser opp bakkene på en blå ATV i full vinterbekledning, toppet med en oransje hjelm.

Snur vinden plutselig slik at snøen suges inn i snøkanonen fra baksiden, kan den rett og slett ta kvelden. Derfor må det være noen på vakt døgnet rundt.

Strømprisene er høye i hele Sør-Norge, men sørvest (NO2) er direkte knyttet til Europa med store strømkabler. Når gassprisen fyker i været, drar den med seg strømprisen.

Husholdningene kan puste ut med Norgespris eller ordinær strømstøtte, men det har ikke bedriftene.

– Næringslivet må ikke slutte å snakke om strøm, man må ikke tenke at det er løst. Jeg opplever at næringslivet i Agder nesten har resignert, sier Briksdal som er medlem i Høyre i kraftkommunen Bykle.

– Veldig liten vilje

I 2022 og 2023 fikk de strømstøtte fra kommunen, men hun mener det må en nasjonal løsning på plass. En form for strømstøtte som også favner næringslivet.

– Men det virker som det er veldig liten vilje til å ta i problematikken, sukker hun og forklarer:

– Med et vinterforbruk på rundt 1,6 millioner kWh på Hovden Alpinsenter får utslagene i kraftprisen enorme konsekvenser. Ved en gjennomsnittlig kraftpris på to kroner per kWh vil samlet kostnad, inkludert nettleie og avgifter, bli rundt 4,6 millioner kroner. Ved tre kroner vil den nærme seg 6,2 millioner.

Med samme forbruk, men med kostnadsnivået fra vinteren 2020/2021 ville prislappen vært rundt 1,7 millioner kroner.

Historiske strømpriser Hovden Alpinsenter

Snittpris på strøm per kWh i perioden november-april. Tallene er hentet fra selskapets regnskaper og inkluderer ikke nettleie eller mva.

2020-2021: 40,1 øre

2021-2022: 171 øre

2022-2023: 224,6 øre

2023-2024: 99,2 øre

2024-2025: 94,8 øre

2025-2026: 120,9 øre

Regjeringen har gjentatte ganger vist til at den har lagt til rette for fastprisavtaler for næringslivet, sørget for lavere nettleie og tatt store grep for raskere utbygging av kraft og nett.

– Styres av været

Men Briksdal mener disse avtalene ikke passer for alpinsentre som bruker nesten all strømmen om vinteren når prisene er høyest og temperaturen lavest.

– Strømforbruket styres av været, og det er vanskelig og kostbart å sikre riktig mengde strøm på riktig tidspunkt, sier Briksdal.

Hun forteller at de har brukt strømmeglere og sikret strømmen en periode i fjor. Men da ble det ikke kaldt nok til å produsere snø.

– Strømmen vi ikke brukte, ble solgt til en spotpris som var lavere enn det vi hadde betalt. Strøm er vanskelig – det er et eget fagfelt – og nå må bedriftseiere i små- og mellomstore bedrifter plutselig ta valg som egentlig krever ganske høy utdannelse, sier Briksdal.

Bård Stevnebø, senior energirådgiver i Kraftrike og alpinsenterets strømkontakt, mener det nesten ikke er mulig for et alpinsenter å sikre seg mot høye strømpriser. Han synes at selv avtalene som har såkalt sesongprofil ikke er gode nok.

– Fordi alpinsentre har et veldig høyt forbruk akkurat når det er kaldt og dyrt, sier han til VG.

Skreddersyr

Men Frode Gimre Gardum, produktsjef strøm i Lyse, mener det er mulig å skreddersy løsninger for alle bedrifter, også alpinsentre.

– Sammenlign det med å spare i fond. Sparer du litt hver måned tar du vekk risikoen med timing. Det samme prinsippet gjelder for strøm. Man må ha en rullerende strategi, sier han til VG.

Frode Gimre

Produktsjef strøm i Lyse

Han peker på at man kan kombinere Vestre-kontrakter som gir fastpris i tre, fem eller syv år med finansiell sikring hvor bedriften kjøper en viss mengde strøm til en avtalt pris. Sikret strøm som ikke blir brukt, blir solgt tilbake i spotmarkedet.

– Det kan gi både gevinst og tap, men du tar ned risikoen. Hos oss sikrer de store selskapene rundt 70 prosent av forbruket, sier Gardum. Selv selskaper som bruker mindre enn 100 000 kWh i året, for eksempel frisører, kan få fastpris hos Lyse.

Men Gardum innrømmer at strøm ikke er lett for alpinbransjen.

– Derfor er det desto viktigere at de tar grep for å redusere risikoen.

Dyr nettleie

Tilbake til snøføyka på Hovden.

Av et årlig forbruk på rundt 1.800.000 kWh bruker alpinsenteret bare 200.000 kWh om sommeren. Tar man med restauranter og overnatting, bruker Hovden Alpin Resort hele tre millioner kWh

Nettleie er heller ikke enkelt.

– Når vi starter pumpene og setter i gang snøproduksjonen, kommer vi rett opp på det høyeste nivået på nettleien, sier Briksdal.

Også på hotellet og restaurantene som inngår i konsernet, brukes det mest strøm når den er dyrest – og når mange trenger den samtidig. Dermed jumper nettleien.

– På hotellet står gjestene opp og dusjer, samtidig som frokostkokkene kommer på jobb og skrur på utstyret på kjøkkenet, og ventilasjonen i bygget kommer på, forteller Briksdal.

Så gjentar det samme seg om ettermiddagen når gjestene kommer sultne og svette tilbake fra bakken.

– Reiselivet kan heller ikke bare sende alle kostnadsøkningene videre til kunden. Vi konkurrerer både med andre norske destinasjoner og utenlandske reisemål, sier Briksdal.


Hun vil ha en nasjonal løsning for næringslivet.

– Klarer man ikke å gjøre noe med selve strømprisene, bør man i alle fall se på støtteordninger for energisparende tiltak, sier Briksdal.

Hun synes de store prisforskjellene mellom strømsonene, som har vart i flere år nå, er urettferdig.

– Det er konkurransevridning å tillate at bedrifter i samme marked har ulike rammevilkår. Nå må vi diskutere hvilke betingelser norsk næringsliv skal ha.

Hotell i særklasse

Lenger ned i Setesdal, i Evje, finner vi Else Haugland (57) som driver Dølen Hotel sammen med mannen sin.

Hun stemmer Arbeiderpartiet, men heller ikke hun er fornøyd med regjeringens håndtering av galopperende strømpriser.

– Torsdag hadde vi strømkostnader på 3500 kroner. Du skal selge mange biffer for å dekke inn det, sier 57-åringen.

Hun lener albuen på bardisken. Bak den tidligere banksjefen knitrer det koselig i peisen i det over hundre år gamle hotellet.

Hun byttet beite for 10 år siden og trives veldig godt, men så var det disse strømprisene da, som spiser av overskuddet. Hotellet har bare 12 rom, så det er ikke mega-omsetning.

– Jeg sier det er gøy å holde på med noen som er litt risky, men nå er det veldig risky, sier Haugland med tanke på strømmen.

– Mannen min sier han gleder seg til det blir normale tilstander, men jeg sier at dette er normalen.

Hotellet ble renovert da de kjøpte det, og for tre år siden var det en ny omgang. Bare den kostet tre millioner kroner. Men da ble det også peis, ledlys overalt og termostater på alle badene. Det kommer godt med i strømregion NO2.

– Fy fader hvis det blir som i 2022, da var det en måned hvor den totale strømregningen kom på 89 000 kroner, sier Haugland som nå kjøper strømmen i spotmarkedet.

– Hvorfor har du ikke tegnet en fastprisavtale?

– Vi har ikke kapasitet til å følge dette markedet tett gjennom hele året. Først når det blir dyrt og store overskrifter, hiver man seg rundt. Nå kan vi få fastpris til en krone, men hvis prisen går ned til 40–50 øre i sommerhalvåret, vil det ikke lønne seg. Avtalene er ikke gode nok. Vi håper jo at det skal komme en ordning for næringslivet, og blant annet derfor tør vi ikke binde oss, sier hun.

– Den eneste grunnen til å binde strømmen er å få forutsigbarhet, men det blir en form for forsikringspremie slik som fastrente i banken, og det har vi ikke råd til å betale, legger hun til.

Hun synes regjeringen bare snakker om at den skal lette strømbyrden for næringslivet uten at det skjer noe.

– Jeg mener ikke å være sint og sur, men da er det nesten bedre at de sier det ikke er noe å gjøre med. Da vet vi at vi må leve med dette.

Du trenger ikke snø for å komme i julestemning! Spesialutgaven av tegneserien Storefri kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)

Source: VG · Stella Bugge, Fredrik Solstad (foto)

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira