Bonden John: – Feil å gi Trump skylden for alt

• Iowa har lenge vært trygg grunn for Trump, men nå kan et jevnt senatsvalg i delstaten bli avgjørende for hvem som får makten i Kongressen.
• Maisbonde John Airy kjenner de høye dieselprisene på lommeboka.
• Likevel støtter han Trump og avviser at presidenten har skylden for prisene.

56-åringen har nettopp stemt på sitt parti – republikanerne – i nok et amerikansk valg.

– Det føles bra. Men jeg er glad det er over, sier han til VG der han står under tak i sprutregn utenfor et knøttlite bibliotek i det western-lignende tettstedet Coggon.

Han er lettet fordi nå stanser endelig flommen av tekstmeldinger og TV-reklamer som har ridd USA som en mare de siste ukene.

Valgkamp på amerikansk er ingen spøk. Og dette valget omtales som det mest avgjørende mellomvalget i nyere amerikansk historie.

John har stemt på Donald Trump i tre presidentvalg. Og i alle tre har Trump vunnet i Iowa – sist i 2024 med 13 prosentpoeng over Kamala Harris.

Men nå er ikke Trump-bastionen og landbruksdelstaten lenger noe presidenten kan ta for gitt.

Derfor er mellomvalget så viktig

• President Donald Trump har i stor grad kunnet trumfe gjennom sin politikk uimotsagt, ettersom republikanerne har flertall i begge kamre i Kongressen.
• Nå ser det mørkere ut for de røde: På et gjennomsnitt av meningsmålingene ligger Trumps parti bak i både Representantenes hus og i Senatet.
• Det er noen store forbehold som må tas for dem som tror på en blå bølge:
• I Representantenes hus har republikanerne en tynn ledelse i dag, og ligger i snitt mellom 7 og 9 prosentpoeng bak demokratene. Men republikanerne har endret så mange valgdistrikter at det vil utjevne en del.
• I det mektige Senatet har republikanerne en ledelse på 53 mot 47 stemmer, og demokratene trenger å vinne 51 seter, ettersom visepresident JD Vance kan gi den avgjørende stemmen dersom det blir 50–50.
• Lave popularitetstall for president Donald Trump og dårlige målinger for republikanerne betyr ikke at demokratene er sikret det valgskredet de håper på. Målingene i USA har vært på villspor i flere valg på rad.
• Mellomvalg pleier å gå dårlig for det partiet som har presidentmakten. Mislykkes demokratene likevel nå, så ligger republikanerne godt an før neste presidentvalg.
• I denne VG-saken kan du lese alt om det amerikanske mellomvalget.

Iowa er i stedet blitt en valgthriller og en av delstatene som kan avgjøre mellomvalget.

Knapt noe sted i USA er det like jevnt og spennende som her – mellom republikaneren Ashley Hinson og demokraten Josh Turek, som kniver om å bli Iowas nye senator.

Delstaten har ikke valgt en senator fra Det demokratiske partiet på elleve år.

Mellomvalget beskrives som en folkeavstemning for eller imot Donald Trump – selv om Trump ikke står på valgseddelen. Presidenten er upopulær blant befolkningen, men står fortsatt sterkt hos kjernevelgerne.

Meningsmålinger og eksperter har i lang tid spådd en blå bølge i mellomvalget, og nå tror flere at Det demokratiske partiet kan kapre begge kamre i Kongressen: både Representantenes hus og Senatet.

Valgresultatene tikker nå inn i USA, og demokratene har foreløpig flippet ett senatssete i Nord-Carolina. De trenger å ta tre til fra republikanerne for å få flertall.

Men John tror ikke demokratene holder mål. Han peker på at Florida forblir rødt, der demokraten Angie Nixon tapte mot republikaneren Ashley Moody, som stilte til gjenvalg som senator.

– Jeg er fortsatt håpefull og har ikke gitt opp ennå. Jeg tror ikke på noen blå bølge. Og jeg tror ikke velgerne vil svikte Trump.

Han mener Det demokratiske partiet har forandret seg voldsomt de siste 20 årene.

– Noen av kandidatene deres er så radikale og så langt utenfor det som er vanlig, at mange rett og slett ikke kommer til å godta det, mener bonden, og sikter til blant annet Angie Nixon i Florida og Abdul el-Sayed i Michigan.

Trump holdt et valgmøte i Iowa dagen før valgdagen, som er andre gang presidenten har vært her på kort tid. Det sier sitt om hva som står på spill.

Trump-stater som Iowa og Kansas er nå blitt usikre for republikanerne. Årsaken er at mange amerikanere er frustrerte over dyrere matvarer og drivstoff.

Dieselprisene har doblet seg etter at USA gikk til krig mot Iran.

Selv om John støtter Trump og hans politikk – også krigen – innrømmer han at det tærer på.

– De høye drivstoffprisene har ikke vært hyggelige. Det har vært tøft. Det legger seg på toppen av alle de andre høye utgiftene våre.

Hver gang tankbilen kommer til gården, koster det John opptil 5000 dollar – 46 000 kroner.

John viser oss en av lastebilene på gården. Å fylle hele tanken på 380 liter diesel koster ham nå 1000 dollar – 9260 kroner.

John synes det blir feil å gi Trump skylden for de høye dieselprisene.

– Jeg kan ikke gi Donald Trump skylden for alt dette. Er Donald Trump perfekt? Nei. Men han er det beste vi har, og han får ting til å skje i dette landet.

John mener det egentlige problemet er at USA ikke produserer sin egen olje og er for avhengig av import fra utlandet. Han mener det skyldes for mye regulering og for hissig klima- og miljøkamp.

Han støtter krigen fordi han frykter Iran.

– Det vil være bra for noen om Iran skaffer seg atomvåpen. Vi har forhandlet med dem i årevis, uten resultat, og nå har vi nådd bristepunktet.