Begynte å bruke KI i 2022 – dette har skjedd med karak­terene

På slutten av 2022 begynte vi å bruke KI i større grad. Dette har også blitt et verktøy studenter og elever bruker i skolesammenheng.

– Det har dessverre blitt en type Google. Hvis vi lurer på noe, så er det av og til lettere med KI for å få bedre svar, sier Torkild Thommasen.

Han er masterstudent ved NTNU i Trondheim og studerer digital transformasjon.

Studenten sier han bruker det til både idémyldring og formuleringer.

Men hva har egentlig bruk av KI på universitetene og i skolen ført til? Det ville forskere ved NTNU finne ut av.

Fra B til D

– Studien startet med at vi så at det var betydelig nedgang i karakterene på programmeringsemnene våre etter at KI kom i 2022.

Det sier leder for prosjektet og førsteamanuensis ved NTNU, Thomas Østerlie til NRK.

I studien deltok 160 studenter som gikk sitt første år på NTNU i Trondheim våren 2026.

De fikk spørsmål om hvor mye og hvordan de brukte KI. Svarene kunne forskerne dele inn i tre grupper:

• 13 prosent rapporterte om høy grad av KI-bruk. For disse studentene er KI gjerne det første de går til når de skal løse en oppgave, og de synes det er vanskelig å arbeide uten.
• 74 prosent brukte KI, men i mindre grad.
• 13 prosent av studentene oppga at de ikke brukte generativ KI.

Forskerne skriver at de finner signifikante forskjeller mellom de tre gruppene:

• Studentene som ofte tydde til KI, hadde en gjennomsnittskarakter på 3,2. Dette tilsvarer omtrent karakteren D.

• Studenter som sjeldnere tydde til KI, hadde et gjennomsnitt på 4,2, omtrent karakteren C.

• Studentene som ikke brukte KI, hadde det høyeste gjennomsnittet med 5,1, omtrent en B.

Den nye studien er foreløpig ikke publisert, men venter på publisering. Funnene er presentert på ulike konferanser.

En bjørnetjeneste

Studentene Torkild Thomassen og Mari Hofsrud er ikke overrasket over resultatene fra den nye studien.

Hofsrud mener at man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bruke det for mye.

– Man har ikke helt muligheten til å være i det som er vanskelig ved å lære på den måten, sier hun.

Thommasen tror det også handler om personlige egenskaper.

– Altså, jeg tror de aller beste kan bruke kunstig intelligens og få gode karakterer. At det handler om hvordan man bruker det.

Han tipper den oppvoksende generasjonen vil bli bedre til å bruke KI.

Bra eller dårlig?

I en metastudie fra 2025 fant forskere samlet sett en signifikant positiv effekt av KI på faglige prestasjoner.

Mens i dette eksperimentet i matematikk, så man at ubegrenset tilgang på KI kan ha negative konsekvenser for selve læringsutbyttet.

Førsteamanuensis Thomas Østerlie presiserer at resultatene ikke er så lette å tolke som det kan virke som.

– Dette betyr ikke at KI i seg selv fører til dårligere læring eller svakere eksamensresultater. Studien viser tydelige sammenhenger, men vi kan ikke fastslå hva som er årsak og virkning, sier Østerlie.

Det kan for eksempel være at studenter som strever faglig, også har større tilbøyelighet til å gjøre seg avhengige av KI-støtte.

Han mener dette kan være en tankevekker for studentene.

– Kanskje man kan tenke at det ikke er så viktig å bli fort ferdig med ting, men heller at man kan bruke hodet til å tenke, sier førsteamanuensisen.

Til nettstedet Gemini.no sier rektor ved NTNU, Tor Grande, at KI er kommet for å bli.

– Studier handler også om personlig utvikling, dømmekraft og kritisk tenkning, og det finnes ingen teknologisk snarvei til dette. Samtidig må universitetene videreutvikle undervisnings- og vurderingsformene våre, slik at de støtter god læring i en tid der KI er blitt en del av hverdagen.

Publisert 26.10.2026, kl. 16.13