Barnelege om ettåringer i barnehage: – Et stort sosialt eksperiment

• Barnelege Vegard Wyller og psykolog Hedda Wyller mener ettåringer kan ta skade av for mye tid i barnehagen og bør være hjemme til de er to–tre år.
• De ønsker økonomisk støtte og pensjonsopptjening til foreldre som blir hjemme lenger.
• Fagmyndigheter mener samtidig at barn kan ha det bra i barnehage.

«Syk kultur», kalte KrFU-leder Ingrid Hovland det å sende små barn i barnehage tidligere i år.

Det ble startskuddet på en betent debatt, der hunfikk sterk kritikk fra flere.

Wyller-ekteparet er ikke blant kritikerne. Selv ventet de i to og tre år med å sende barna i barnehage fordi de mener barna har det best hos mor og far de første to årene.

– Hun satte fingeren på noe viktig. Å sende dem i barnehage er ikke på barnas premisser. Det er helt feil, og et stort sosialt eksperiment, sier Vegard Bruun Wyller (54).

Han er barnelege på Ahus og professor ved Universitetet i Oslo. Hedda Bratholm Wyller (41) er samfunnsviter og psykolog – og vært mye hjemme med barna i ni år. Nå jobber hun som psykolog.

– Jeg har ammet mer eller mindre sammenhengende i ni år.

Jobber du deltid eller har andre måter dere løser tidsklemma og stress i hverdagen? Send gjerne en e-post til VGs journalist her.

Sammen har de tre barn, Elisabeth på 3,5, Andreas på 6 og Johannes på 9.

84 prosent av norske ettåringer går i barnehage, opp fra 70 prosent i 2015. Det betyr ikke at det er best, mener de.

– Ettåringer er programmert for tilknytning, og fravær av omsorgspersonen vil gi sterk uro og utløse stress. Nå er jeg den eneste mannen i rommet her, men jeg tror mange kvinner føler seg presset til å skulle ut i arbeidslivet igjen, i en tid hvor biologien jo egentlig taler veldig sterkt imot det, sier Vegard.

Oslo Ap foreslo tidligere i oktober å automatisk melde inn ettåringer i bydeler med lav deltagelse.

Foreldre betaler nå 1200 kroner i måneden, mens en småbarnsplass koster staten minst 360.000 kroner i året.

– Kan overvurdere de tøffe barna

– Noen av disse pengene kunne jo gått til foreldrene selv. Jeg synes det er hårreisende at staten legger opp til at de fleste ettåringer går i barnehagen opptil 40 timer pluss i uken. Det strider mot alt vi vet om dette fra utviklingspsykologien, sier Hedda.

– Er det ikke forskjell på en moden ettåring som virker klar mot et mer sensitivt barn som ikke går ennå?

– Det er forskjell på ettåringer og selvsagt også forskjell på omsorgskvalitet i barnehagene. Men jeg tenker at det beste for de aller fleste barn er å være lenger hjemme med sine foreldre frem til de er 2–3 år. Man kan overvurdere de tøffe barna, men separasjonsangsten gjelder for dem også, sier Hedda.

Ekteparet er med i interesseforeningen Små barns beste.

– Hvordan har dere hatt råd til å leve på én lønn i åtte år?

– Vegard kom med en «pakke», sier Hedda spøkefullt.

– Barndomshjemmet og et landsted på Sørlandet.

– Dere er jo i en privilegert situasjon. Andre kan tenke at det er drøyt å høre at de bør jobbe mindre fra noen som har fått en villa på Nordstrand gratis?

– Vi er privilegerte, og huset er veldig fint. Men vi har levd på én inntekt og har prioritert bort ting som ferier og restauranter.

Hedda eier halvparten av huset og hytta som sikring for tapt lønn og pensjon.

– Jeg er veldig glad for at vi var så bevisste på hva vi ønsket før vi fikk barn. Fordi jeg tror det er veldig mange som setter seg i en økonomisk situasjon som gjør at begge foreldrene må jobbe fullt. Da er det vanskelig når morsinstinktet melder at «det er altfor tidlig, jeg og barnet mitt er ikke klare», sier Hedda.

– Hvis vi da snakker til den store middelklassen: De som vil ha mer tid med barna, men ser at det ikke går rundt med boliglån og utgifter, hva kan de gjøre?

– En konkret ting kan være om man må bo i sentrum eller litt utenfor, som jo ofte er mye billigere, sier Hedda.

Hedda har forsonet seg med at valget har kostet arbeidstid, karrieremuligheter og NAV-rettigheter.

– Jeg tenker at min tid i arbeidslivet kommer – det er en tid for alt. Men det trenger heller ikke være sånn at det bare er kvinnen som er hjemme. Man kan jo jobbe 50-50, mann og kone.

– Men kvinner eller menn som ønsker seg tilbake på jobb og finner det meningsfullt. Altså hva tenker dere om det valget da?

– Jeg tror mye av hvordan man opplever dette som enkeltperson, formes av kulturen. Det er noe attraktivt i å jobbe også fordi du får applaus for det. Man blir sett på som en «god samfunnsborger» – mens det å være hjemme ofte betraktes som noe annenrangs. I andre kulturer der omsorgsarbeidet verdsettes og bindinger på tvers av generasjoner er noe man fremelsker, så vil også hjemmearbeid oppleves som mer meningsfull, sier Vegard.

Wyller har forsket på stressresponser i mange år. Han viser til en studie som fant forhøyet kroppslig stress hos de minste barnehagebarna gjennom et helt år. Nivåene sank i feriene.

– Og skillet går mellom ett og to år?

– Vi vet fra utviklingspsykologien at ettåringer er særlig følsomme for å være lenge borte fra foreldrene. Når du er to år kan du uttrykke deg selv og hvilke behov du har, og du har også tidsperspektiv: du skjønner at mor eller far kommer tilbake.

– Men det er ikke avklart om det er negativt på lenger sikt? Og flere fagmyndigheter mener det går fint med barna i barnehage?

– En studie som det ofte vises til konkluderer med at barnehager er bra for leseferdighetene til barn i lavinntektsfamilier. Men den viser ingen positiv effekt av barnehagen for det store flertallet. Og du kan ikke innrette hele samfunnet på det at noen trenger noe spesielt, sier Vegard.

Han mener spørsmålet først og fremst handler om politiske og verdimessige prioriteringer.

– Hvordan vil vi leve? Hvordan skal omsorg belønnes? Og jeg synes særlig at venstresiden i norsk politikk svikter her fordi de jo har en stolt tradisjon for å ta vare på de svake, som åpenbart er barna.

– Bør sikte høyere enn være «bra nok»

– Det er også vanskelig å måle potensielle negative langtidskonsekvenser av tidlig barnehagestart fordi problemer senere i livet kan ha så mange årsaker. Og barnehage er selvsagt ikke kjempeskadelig for alle. Men omsorgen for de minste bør ikke bare være «bra nok». Som samfunn bør vi selvsagt ha ambisjoner om å gjøre det beste for de små barna, sier Vegard.

– Men vi har et års permisjon, som er en av de beste ordningene i verden. Er ikke det premiering av omsorg?

– Jo isolert sett er det en bedre statlig ordning enn mange andre land. Men etterpå er det forventet at du skal ut og arbeide som før.

Hedda, som nå jobber halv tid som psykolog, sier at mange kvinnelige pasienter kommer til henne fordi de opplever at de er strukket i alle retninger.

– Flere er fryktelig stresset og ender opp med å bli sykemeldt. Det er klart det er krevende når man jobber 100 prosent og samtidig er 100 prosent mamma for små barn.

– Hva mener du staten bør gjøre?

– At familier som ønsker å ha barna lenger hjemme, får økonomisk støtte til det – og også opptjener pensjon på å jobbe hjemme. Arbeidsgivere, i den grad det er mulig, bør også tilrettelegge for småbarnsfamilier, som å tilby fleksibel arbeidstid og hjemmekontor, sier Hedda.

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.