– Jeg ble låst inne i et vaktrom med gestapo-kontorene rundt meg.
Det er lenge siden. Men det som skjedde i januar 1945 har fulgt Arne Eilertsen hele livet.
Det var smått med mat under krigen og gutten var sulten.
Han var 12 år da han ble tatt i å stjele mat fra tyskerne og ført til Arkivet i Kristiansand.
Dette var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet.
– Det jeg opplevde har plantet seg her, sier 94-åringen og peker på hodet sitt.
Minnene sitter sterkt hos Arne Eilertsen (94). Han har vært med å rekonstruere fangekjelleren og sier det er viktig å spre kunnskap om det som skjedde her under krigen.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRKPassert 50.000 fanger
I verket Nordmenn i fangenskap var det opprinnelige registrert 44.000 krigsfanger.
Men i tillegg har det vært 5000 glemte fanger. De er nå løftet fram og har fått sitt navn registrert i fangearkivet.
En av dem er Arne Eilertsen fra Kristiansand.
Han ble arrest og låst inne i 2 1/2 døgn etter å ha rappet mat fra tyskernes lager.
– Meningen fra gestapistens side var at jeg skulle sendes videre, mest sannsynlig til Bastøy.
Det slapp han.
Tyskerne ga nemlig etter for press og slapp unggutten ut.
Svært mange nordmenn ble torturert under krigen. Nå får enda flere av dem sitt navn registrert for ettertiden.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK– Men jeg fikk klar beskjed om at «dette måtte jeg ikke prate om».
Arne Eilertsen har tidligere fortalt sin historie til NRK, men det er først nå han er formelt registrert som tidligere fange.
Les historien hans her:
Hemmeligheten sprakk
I over 50 år holdt Eilertsen munn.
– Jeg sa ingen ting, heller ikke til min kone eller barn.
Men så skjedde det noe.
Etter krigen holdt Statsarkivet i Kristiansand til i det gamle Arkivet i mange år, men på slutten av 1990-tallet flyttet de.
Stiftelsen Arkivet fikk overta.
– Da jeg hørte det så glapp det ut av meg at «jeg kjenner litt til Arkivet».
Arkivet i Kristiansand var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet. Kjelleren ble brukt til brutale avhør og tortur under andre verdenskrig.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRKHemmeligheten han hadde båret på alle disse årene sprakk.
Den tidligere krigsfangen påtok seg en viktig oppgave i å samle inn informasjon og rekonstruere fangeceller i kjelleren.
Han bruker forsatt mye tid på å snakke om det som skjedde for over 80 år siden.
– Når vi ser hva som skjer i verden nå, blant annet med krigen i Ukraina, er det viktigere enn noen gang å fortelle hva krig, sult, tortur, elendighet og ondskap er for noe.
Ikke lenger glemt
Tiden for å tie er definitivt forbi for Eilertsen.
Nå er han også en av krigsfanger som ikke lenger er glemt.
De siste seks årene har frivillige og fagfolk i det digitale arkivet Fanger.no tatt en solid gjennomgang av originale kilder.
Arbeidet har resultert i 5000 nye navn i den søkbare databasen.
5000 tidligere glemte fanger har nå få plass i det digitale fangearkivet.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRKDermed er antallet registrerte krigsfanger økt fra 44.000 til over 50.000 her i landet.
– Etterkommere av fanger har delt foto, brev, dagbøker og beretninger fra private samlinger, sier historiker Simen Zernichow.
Simen Zernichow
Ansvarlig for Norsk digitalt fangearkiv og historiker i Arkivet
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK
Dette har gitt et uvurderlige innblikk i fangenes egne opplevelser av fangenskapet.
Zernichow er glad for at de glemte fangene nå er registrert.
– Det er viktig å gi dem menneskeverd. Men det er også viktig å kunne gi svar til etterkommere og historikere.
Publisert 26.10.2026, kl. 21.45
Source: NRK · Kari Byklum, Siv Kristin Sællmann, Per-Kåre Sandbakk
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira