Åpner for å skrote psykiatri-bøtene

• En ny rapport anbefaler å fjerne eller pause betalingen kommunene må ut med når psykiatriske pasienter blir liggende utskrivningsklar på sykehus.
• Rapporten mener ordningen ikke løser problemene som hindrer utskriving.
• Helseministeren åpner for endringer.

På seks år er norske kommuner blitt fakturert over en halv milliard kroner for psykiatriske pasienter som legene mener skulle vært skrevet ut fra sykehus.

VG har avslørt at boligmangel og uklare ansvarsforhold, fører til ventelister, fare for menneskerettsbrudd – og pasienter som venter i årevis på å slippe ut av sykehus.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) åpner nå for at hele betalingskravet kan forsvinne:

– Det er ikke sikkert at ordningen med døgnsatser og betaling er riktig i fremtiden, sier han til VG.

Bør slutte å sende regning

Det får han støtte for i en evaluering fra Vista analyse som VG har fått innsyn i:

«Vi anbefaler at psykisk helsevern og rusbehandling tas ut av forskriften, eller at betalingsplikten settes på pause til nødvendige tilbud, avklarte ansvarsforhold og bedre styringsinformasjon er på plass.»

Med andre ord anbefaler de at sykehusene slutter å sende regning til kommunene for psykiatriske pasienter som venter på kommunal bolig.

Men Helsedirektoratet støtter ikke anbefalingen i rapporten de selv har bestilt.

Etter at evalueringen var ferdig i mars, ba Helsedepartementet om å få en faglig vurdering av rådene.

Her skriver Helsedirektoratet at konsekvensene av å avslutte betalingsordningen ikke er godt nok utredet.

Nå er det opp til regjeringen.

– Vil du følge anbefalingen?

– Jeg har lest undersøkelsen og synes den er interessant. Helsedirektoratet har gjort en vurdering av disse innspillene og kommet til en litt annen konklusjon, sier Vestre.

– Helsedirektoratet sier at de trenger flere utredninger. Hva trenger du å vite før du avgjør om bøtene skal skrotes?

– Det er selvsagt viktig å gjøre ting skikkelig og ordentlig, men vi må ikke komme i en situasjon der vi utreder oss i hjel. Jeg opplever at vi har et godt kunnskapsgrunnlag nå.

Mangelfulle data

Det er ikke første gang det reises spørsmål ved om betalingsordningen egner seg for pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling.

Da betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført i 2012, ble psykisk helsevern holdt utenfor. Begrunnelsen var mangelfulle data og uklar ansvarsdeling.

Likevel ble ordningen utvidet til disse pasientene i 2019.

Samfunnsøkonom Ingeborg Rasmussen som skrev Vista-rapporten, skriver at man i 2019 hadde mer kunnskap om manglene – men uten løsninger og handling for å møte manglene.

– Etter snart syv år med betalingsordningen ser vi fremdeles de grunnleggende utfordringene som gjorde at ordningen ikke ble innført i 2012, skriver hun til VG.

– Min vurdering er at det er et større behov for handling innen rus og psykisk helsevern enn ytterligere utredninger. 

Helsedirektoratet understreker at de ikke mener funnene i rapporten er feil.

– Hvilke konsekvenser mener Helsedirektoratet må utredes før betalingsplikten kan fjernes eller pauses?

– Det gjelder blant annet hvordan en slik endring vil påvirke kommunenes prioriteringer, antall overliggerdøgn, kapasiteten i spesialisthelsetjenesten og den samlede ressursbruken i helse- og omsorgstjenesten, skriver avdelingsdirektør Torkil Clementsen.

Hør hvordan VG-journalistene Hanna Espevik og Mona Grivi Norman har jobbet:

Telte seks døgn som langvarig

De årelange ventetidene som VG har avslørt, var ikke en del av undersøkelsen til Vista. I rapporten har de telt opp antall opphold over fem døgn.

Dette vil inkludere ventetid på alt mellom 6 døgn og 1618 døgn, slik VG har avslørt at en pasient har opplevd.

– Var du klar over at pasienter måtte vente i årevis etter at behandlere mente de kunne skrives ut?

– Vi er kjent med problemstillingen. Men det VG nå har dokumentert viser hvordan vi ikke skal ha det, sier helseminister Jan Christian Vestre.

Han åpner for store endringer i styring, finansiering og organisering av helseomsorgen for psykisk syke.

Han sier det er bra at det finnes insentiver for kommunene til å ta sin del av ansvaret, men at det i fremtiden kan være riktig å endre ordningen.

– Det kan være at vi i større grad skal tenke i retning av forløpsfinansiering. Altså at det er pasientens medisinske behov vi tar utgangspunkt i. Den delen kommunen gjør, får kommunen betalt for, og den delen spesialisthelsetjenesten gjør, får spesialisthelsetjenesten betalt for.