Ap-Julia om diagnosen: – Begynte å gå ut over livskvaliteten

• Stortingsrepresentant Julia Eikeland (26) åpner opp om ADHD-diagnosen hun fikk tidligere i år.
• Hun liker ikke at diagnosen oppfattes som trendy, og poengterer at den medfører «mest dritt».
• Da kaoset begynte å gå ut over livskvaliteten, søkte hun hjelp.
• Andelen unge kvinner med ADHD-diagnose er tredoblet siden 2010.

Hun er en av Stortingets yngste. Og kanskje en av de mest rotete.

Ankomsten til jobben en vanlig mandag morgen, er ikke enkel i dag heller. Hun har rotet bort adgangskortet. Det er ikke første gang.

Men sikkerhetsvaktene kjenner henne igjen. Så hun kommer etter hvert inn i både stortingsbygningen og til sitt eget kontor. Der må døren låses opp av partiets gruppesekretær.

Eikeland er en av flere kvinner som har fått påvist ADHD i voksen alder.

De siste årene har det vært en kraftig økning i ADHD-diagnoser hos unge voksne kvinner mellom 18 og 30 år. Vi snakker tregangen i andelen som har fått diagnosen siden 2010. Ekspertene mener en viktig årsak er at jenter kamuflerer symptomene i større grad enn gutter.

Skoleflink

Julia Eikeland var flink på skolen og har alltid hatt mange venner.

Den engasjerte og diskusjonsglade Stavanger-jenta meldte seg inn i AUF da hun knapt var fylt 15.

Ingen ble spesielt overrasket da hun ble valgt inn på Stortinget ti år senere – på første forsøk.

Likevel var det noe som var litt annerledes med Julia. Hun kjente mest på det selv.

Mistanken delte ikke Julia med noen. Men den surret litt rundt i eget hode.

Fastlegen ble oppsøkt tidligere i år.

Symptomer som uoppmerksomhet, uorganisering og problemer med tidsstyring; Julia kunne tikke av på alle tre.

Egenskapene kan også tilskrives personlighetstrekk snarere enn en underliggende nevrobiologisk tilstand. Men i Eikelands tilfelle ga det henne diagnosen.

Årene på videregående var innrammet av lærere, klokkeslett, skoletimer, lekser, fag, russetid og rutiner.

Det var gode verktøy for Julia. Det ble mer krevende da hun skulle ut av disse rammene.

På egne bein

– Voksenlivet medfører jo at du står veldig mye mer på egne bein. At du kanskje innser etter hvert at – huff dette blir fort mer rotete på en måte. Da var veien kort til et mer kaotisk liv for meg, beskriver Julia selv.

Hun stiller på jobb i brun dress som matcher hårfargen. Lener seg komfortabelt tilbake i kontorstolen på kontoret i en av Stortingets nyere fløyer i Prinsens gate.

26-åringen ser ut til å leve opp til ordene på en tusjtavle på veggen: Keep slaying!

Da hun sist sommer oppdaget at hun hadde to uker fri – og ikke helt visste hva hun skulle bruke tiden til, da bråbestemte hun seg:

– Jeg dro til Thailand alene. Bestemte meg kort tid før. Folk rundt meg fikk litt hakeslepp. Å, er du i Thailand? Bare følelsen av å gjøre noe som ikke er planlagt gir meg et kick. Det var nesten gøyere enn selve reisen.

Hva er ADHD?

• ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
• ADHD gir økt risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Fastlegen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.
• Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.
• Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

(Kilde: Helsenorge)

Men selv om det var gøy for henne selv:

– Så er det sikkert av og til litt frustrerende, i hvert fall for min familie, reflekterer Eikeland.

– Hvis det er noe familien min har kommentert om meg, så er det denne spontaniteten. Jeg har nok vært veldig spontan, delvis lite organisert og veldig sånn drevet av hva jeg har lyst til hele tiden, utdyper Eikeland.

– Men du snakker ikke før du tenker?

– Nei, altså, på grunn av politikken så har jeg nok blitt veldig obs på å tenke før jeg snakker. Uten politikken hadde jeg nok snakket mye mer uten å koble mer inn hjernen først, ler Julia.

– Hva gjorde at du ville utrede deg for ADHD?

– Hovedsakelig på grunn av at jeg begynte å merke mer og mer at det var mye kaos.

– Og så er det jo forskjell på hva som er kaos på den positive måten og den andre måten. Man tenker kanskje at dette her klarer jeg å leve med, dette går fint, jeg klarer å organisere livet mitt.

Overforberedelse

– Helt til at jeg merker at dette føles litt uhåndterlig. At jeg ikke klarer å deale med dette helt på egen hånd. Jeg merket veldig at det begynte å gå ut over livskvaliteten. Jeg følte meg overveldet, forteller Julia.

– Hvordan?

– Jeg brukte mye krefter hele tiden på å prøve å kompensere. Ofte med overforberedelse. Hvis jeg satt i et møte, så fokuserte jeg kanskje 190 prosent. Det krever veldig mye, sier Julia.

Hun ler lett og ofte. Nå er ansiktet alvorspreget.

Tilbake til ungdomstiden hjemme i Stavanger var det også episoder som ikke er helt vanlig for alle ungdommer.

– Noen mente halve Stavanger hadde nøkkel til huset vårt. Siden jeg en periode sikkert mistet to-tre nøkler i uken. Det går jo an å være så rotete og glemsk uten ADHD. Men da jeg begynte å se hele bildet så begynte det kanskje å falle litt brikker på plass hos meg – også etter at jeg snakket med venner og familie, og fikk høre hvordan de oppfattet meg.

Les også: Ap-topper bekymret for diagnose-boom

Tankekjør

Julia Eikeland snakket også med folk hun visste var diagnostisert med ADHD – og fortalte om sine symptomer. De bad henne prøve å bli utredet.

– Mitt liv føles litt sånn: Når jeg våkner så er det nesten sånn at det er tusen faner åpne allerede, sier Julia og assosierer til en overfylt PC-skjerm.

– Og denne «PC-skjermen» ser fortsatt slik ut før jeg sovner, fortsetter hun.

Hun var påkoblet hele tiden – med tendenser til overtenkning og hyperfokusering.

Oppslukt og kreativ

Samtidig er Julia opptatt av å ikke male alt svart i egen diagnose.

– Jeg merker jo også at det kan være mye positivt med å tenke mye og ha stor kapasitet. Å ha hyperfokus i politikken har jo gitt meg mye. For det er et sted der jeg har stortrivdes og blitt oppslukt. Det gjør at jeg kan bruke enormt mye tid på det, forteller hun.

Les også: – Medisineringen har sklidd ut

– Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke skal stakkarsliggjøres. For jeg er ingen stakkar.

Les også: – Overdiagnostiseres ikke

– Gir ADHD deg styrke også?

– Jeg tror det handler om at jeg tenker litt utenfor boksen, og tenker mye. Jeg bruker veldig mye tid på å tenke. Det har sine fordeler og ulemper, men jeg har mange ideer og er kreativ, føler jeg. Så vil jeg si at jeg har fått et veldig innholdsrikt liv, i og med at jeg er veldig impulsiv og ofte sier ja. Også til muligheter og nominasjoner.

Men når noen folk rundt henne sier at hun er typen som får til alt, så vet Julia at det ikke er riktig.

Helt normale, hverdagslige oppgaver og sysler kan være en tindebestigning for unge Eikeland.

– Det kan være utrolig krevende å ta ut av oppvaskmaskinen eller vaske klær. Rene rutineting sliter jeg ofte med.

Helsepolitikeren

Hun har byttet fagkomité på Stortinget – fra utdannings- til helsekomiteen.

Hun minner litt om sin nye sjef, helseminister Jan Christian Vestre når hun sier at folk skal få helsehjelp og at en vei inn til psykiske helsetjenester er noe av det viktigste i helsereformen.

Les også: Zara Larsson om ADHD-diagnosen

– Mange mener det er for lett å bli diagnostisert med ADHD, senest i Debatten på NRK torsdag?

– Det er bra at vi får mer kunnskap om kvinner og ADHD, og at flere får hjelp. Jeg er ingen fagekspert, så jeg skal ikke si om det gis for mange diagnoser eller ikke. Men det er en viktig debatt å ta, for vi skal aldri ta lett på å gi ut eller få en diagnose, og særlig for barn, svarer Eikeland.

Hun legger til at det viktigste er at folk får den riktige hjelpen de faktisk trenger

Før hun fikk ADHD-diagnosen selv tenkte hun mange ganger at hun bare måtte skjerpe seg, ta seg sammen.

Nå er hun blitt litt snillere med seg selv. Hun har fått profesjonell hjelp og råd om hvordan hun skal takle ADHD, og tar medisin som hjelper.

– Men det har vært en tøff erkjennelse, vedgår Julia. Hun ber folk huske på at ADHD er veldig ulikt fra menneske til menneske som har fått diagnosen.

Hun selv lar seg intervjue om den – for å ufarliggjøre, og fjerne stigmatisering.

– Ikke noe gøy

– Jeg prøver jo å bidra til å bryte ned stigma, sier 26-åringen som også har lagt merke til at noen synes nærmest det er trendy å fortelle omverden om at man har fått en ADHD-diagnose.

Les også: Kristine Ullebø skammet seg

– Dette er ikke mye trendy. Det er jo mest dritt, korrigerer Julia.

Hun fortsetter:

– Jeg kan skrive under på at ADHD overhodet ikke er noe gøy. Derfor blir jeg bekymret for det mange unge ser på TikTok. Åpenhet og kunnskap er bra. Men på enkelte plattformer i sosiale medier virker det nærmest som at du har ADHD bare du glemmer nøklene en dag. Det er ikke ADHD. Det er helt normalt.

Et av Julia Eikelands store politiske forbilder, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, liker at Julia er åpen om ADHD-diagnosen sin.

– Jeg synes det er fint at Julia er åpen om diagnosen og egen helse, sier Nordtun.

Intervjuet går mot slutten. Vi spør hvor mange adgangskort til Stortinget hun egentlig har mistet siden hun fikk sitt første for ett år siden.

– To-tre kort?

– Det er nok en tre-fire adgangskort. Det er ikke morsomt.

Flere VG-saker om ADHD

Les også: Ap-Jone er bipolar

Les også: Lever godt med bipolar lidelse