Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Denne børsuken ble nok en brutal en. Som så ofte før, kom smellen fra finansmekkaet New York.

Teknologiindeksen Nasdaq endte ned for fjerde uke på rad.

Fra rekordtoppen i oktober er fallet nå nesten 11 prosent. På børsspråket kalles det en korreksjon. På vanlig norsk en real smell.

Dette angår flere enn rike amerikanere på Wall Street.

Har du et globalt indeksfond, eier du sannsynligvis store mengder teknologi «over there».

Disse folkefavorittene har gjerne mer enn syv av ti kroner plassert i USA.

Les også

– Du blir trolig rikere om ett år hvis du går inn nå

Omtrent to av ti kroner i et slikt indeksfond står faktisk plassert i bare en håndfull aksjer. I fem amerikanske tek-kjemper.

Derfor kan smellen innen kunstig intelligens (KI eller AI) fort dukke opp i mobilbanken din.

Den kan også sprette opp i telleverket til vår svulmende felles sparegris. Oljefondet er også nærmest et globalt indeksfond.

En viss opptur fredag kveld norsk tid betyr heller ikke at bunnen er nådd.

Under dotcomkrasjet rundt årtusenskiftet så vi flere heftige aksjeløft midt i den lange nedturen.

TEK-MAKT: Metas Mark Zuckerberg (til høyre) og mange andre tek-baroner har kommet nær president Trump. Holder bromancen også i en AI-knekk?
TEK-MAKT: Metas Mark Zuckerberg (til høyre) og mange andre tek-baroner har kommet nær president Trump. Holder bromancen også i en AI-knekk? Foto: Alex Brandon / AP

Bare i år 2000 steg eller falt Nasdaq minst fem prosent på mange titalls ulike dager.

Så fortsatte raset. Fra toppen mistet indeksen 77 prosent.

Historien gjentar seg sjelden helt likt.

Men én sprett er ikke det samme som en vending.

Og denne uken fikk investorene nye grunner til å frykte fortsettelsen.

Torsdagen var særlig brutal. Nasdaq stupte langt over 5 prosent. Verdens såkalte viktigste børsindeks, brede S&P 500, falt godt over 4 prosent.

Investorene har begynt å tvile på regnestykket bak KI-kappløpet.

Les også

Aksjeadvarsel: – Løp til døra og selg

KI-festen har til nå vært en durabelig byggefest. Teknologigigantene har brukt elleville summer på databrikker, datasentre og strøm.

Ikke bare med egne penger. Mange har lånt som gale.

Før jublet markedet når pengebruken økte. Nå vil investorene vite hva selskapene faktisk får igjen.

Nvidia sitter på toppen av kransekaken. Kjempen selger databrikker så det gviner. Selve spadene i det moderne gullrushet.

For dem som kjøper utstyret, er regnestykket mer usikkert. Kundene må snart betale nok til at gigantene tjener inn alle milliardene.

Så kom et nytt problem. Fra de amerikanske stemmelokalene.

Demokratene seiret som kjent overlegent i mellomvalget. Også i flere stater som har rullet ut de bredt mislikte datasentrene.

Disse kraftslukende enorme hallene kan da også gjøre strømregningen dyrere for folk som bor i nærheten.

Med valgresultatet kan flere byggeplaner bli skrotet eller utsatt. Utrullingen av fabrikkene som driver AI kan bremse. Og selv Nvidia kan slite med øke salget like mye som før.

Dermed baler investorene nå med to problemer på samme tid.

I flere uker har de fryktet at teknologigigantene bygget og sløste for mye.

Denne uken frykter de også at politikerne stanser en del av byggverkene som skal innfri de hårete KI-løftene.

Les også

– Det må aldri komme et datasenter her

Hvis det vi nå ser er starten på en skikkelig KI-sprekk, kan følgene bli langt større enn fallende aksjekurser.

Færre investeringer kan gi lavere vekst og færre jobber.

Det vil også Norge merke. Vi er en eksportnasjon. Hvis verdensøkonomien bremser, rammes også norske bedrifter og arbeidsplasser.

Som tidligere kommentert, er det heller ikke sikkert eierne plukker opp hele regningen dersom en KI-gigant eller tre havarerer.

Kunstig intelligens ser fortsatt ut som en av vår tids største teknologiske gjennombrudd.

Men en revolusjonerende nyskaping kan iblant også være en elendig investering.

Fredagens opptur viste at troen på KI langt fra er borte. Og det er slett ikke sikkert at vi står foran noen stor boblesprekk med det første.

Men ukens børsfall viser at investorene har begynt å tvile.

Norske småsparere som investerer langsiktig, må samtidig tåle noen kraftige børsfall underveis. Panikksalg kan fort gjøre vondt verre.

Likevel er det greit å vite hva vi faktisk eier.

I mange norske sparegriser ligger det nå store veddemål på at KI-eventyret skal bli like lønnsomt som tekbaronene har lovet.

Les også

Her kan KI-festen begynne å sprekke

Les også

Hvem må betale hvis AI-festen sprekker?

Les også

AI-festen skjelver

Les også

Kronen kan redde julefreden

Les også

Hold deg fast

Source: VG · Sindre Heyerdahl

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira