67.000 ukrainere kan få nei til opphold i Norge: – Mange er bekymret

– Det er mange ukrainere som er bekymret, sier Iryna Horbachova som bor i Osen kommune på Trøndelagskysten.

Alle ukrainere er midlertidig bosatt i norske kommuner. For å få fast oppholdstillatelse i Norge foreslår regjeringa at de må tjene minst 400.000 kroner i året. Saken er sendt på høring i høst.

Iryna har startet egen bedrift, men denne inntekta telles ikke som arbeidsinntekt.

– For vanskelig å kontrollere, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Vil bli i Osen

Iryna er ikke i tvil om at det er i Osen hun vil bo.

– Det er en fantastisk natur her og det er som terapi for meg.

Hun er en av 36 ukrainere som er bosatt i kommunen som har 911 innbyggere.

Fraflytting er snudd til vekst i folketallet. De siste årene er 86.000 ukrainere bosatt i norske kommuner og veksten er størst i distriktene.

Men Iryna og familien hennes tjener ikke nok til å få bli i landet. Bare 22 prosent av alle ukrainere som er bosatt i kommunene innfrir et slik krav i dag. Det viser anslag fra departementet.

Inntekt fra egen bedrift ikke med

Hun er leder på Osen ungdomsklubb en gang i uka.

Nå håper hun at forslaget fra regjeringa endres, slik at også inntekter fra hennes eget kunstverksted skal telles med som arbeidsinntekt.

– Jeg synes det er strengt. Strengt og krevende. Vi håper det kan bli endret slik at penger vi får fra egen bedrift også kan bli inkludert, sier Iryna Horbachova.

Hun er ikke i tvil om at det er her hun vil bo.

– Vi har fått masse hjelp fra kommunen og lokale folk som bor her. Og det føles som vi har kommet inn i en stor familie.

Trenger arbeidskrafta

Ordfører i Osen, Håvard Strand fra Bygdalista, ser en positiv utvikling med vekst i folketallet.

86.000 ukrainere er nå bosatt i norske kommuner siden 2022. Det betyr mer arbeidskraft og større rammeinntekter fra staten. Han sier at det betyr mye at ukrainere som vil, får bli.

– Det ville være kritisk for Osen. Om de som er i jobb nå flytter tilbake, så vil det bli et tomrom.

De fem siste åra er 46 ukrainere bosatt i kommunen, ti har flyttet til et annet sted. En del for å studere.

Ordføreren sier at ukrainere bidrar i samfunnet. De får seg deltidsstillinger og noen får fast heltidsarbeid. De jobber i helsevesen, oppvekstsektor, i kommunen og i næringslivet i Osen.

– Jeg er veldig positiv til at det kommer tiltak for å gi dem mer forutsigbarhet. Men de er veldig redde for om de får være her, eller må flytte hjem, sier Håvard Strand.

Vil gi trygghet

Det var tidligere i høst det ble kjent at ukrainere som har bodd midlertidig i Norge, kan få søke om oppholdstillatelse.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier at hun forstår at ukrainere som er i Norge er bekymret. Bare 19.000 ukrainere tjener foreløpig nok til å få opphold i Norge.

– Det er viktig å si at 19.000 er anslaget vi har nå. Det er ganske usikre anslag, men det er fullt mulig å kvalifisere seg inn i den ordninga.

En oppholdstillatelse skal gi forutsigbarhet og trygghet, sier hun.

– Det er viktig for kommunene våre, det er viktig for bedrifter og for oss alle at folk kommer i jobb og kan forsørge seg selv, sier hun.

Den kollektive beskyttelsen fortsetter i 2027. Det er forslag om å utvide den midlertidige oppholdstillatelsen til mars 2028, sier Stenseng.

Vanskelig å kontrollere egne bedrifter

I regjeringas forslag skal inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet ikke regnes med som arbeidsinntekt.

– Først og fremst er det fordi det er vanskelig å kontrollere, sier arbeidsministeren.

Hun sier det er vanskelig å kontrollere om selvstendig næringsdrivende oppfyller inntektskravet, fordi de ikke er registrert på samme måte som andre med inntektsopplysninger. Søknadene skal behandles fortløpende og dette er helautomatisert, sier hun.

– Så er vi selvfølgelig åpne for alle innspill som kommer i høringsrunden, sier hun.

Alle kan si sin mening i høringa som varer til 5. november. Etterpå skal saken avgjøres i Stortinget.

Retur fra Norge vil merkes

Distriktene har fått den største ekstraveksten i antallet innbyggere. Fraflytting er samlet sett stanset i 100 av landets minste kommuner, viser tall fra Telemarksforskning.

– Det som kjennetegner de siste fem årene, er den store tilstrømminga av ukrainske flyktninger, som har gjort at vi fikk en rekordhøy nettoinnvandring til landet. Det har gitt befolkningsvekst i mange kommuner som hadde nedgang tidligere.

Det sier seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning.

– Hvor stor utfordring vil kommuner få om mange ukrainere reiser fra landet?

– Da vil den ekstraveksten vi har hatt de siste fire årene, plutselig gå over til en ekstra sterk nedgang. Det vil merkes veldig tydelig, sier Vareide.

Mange norske kommuner ble i forrige uke anmodet av IMDi om å bosette til sammen 8.680 flyktninger i neste år.

Publisert 29.10.2026, kl. 05.12