Øver på å forsvare Svalbard: – Vi må vise at vi er her

– Det er fra et norsk krigsskip: Jeg krever at dere identifiserer dere, og oppgir hva hensikten deres er.

Fra broen på fregatten KNM «Fridtjof Nansen» blir et utenlandsk fartøy ringt opp i farvannet rett sør for Svalbard.

De får ingen svar.

Dermed avfyrer de et varselskudd.

Denne gangen er det en øvelse.

– Det er en veldig viktig jobb å gjøre. Vi må vise at vi er her, på alle mulige måter. Da føler en at man bidrar med noe viktig.

Det sier gast Halvor Heck.

Samtidig som det skytes på dekk, sitter 20-åringen i førstegangstjenesten på broen.

Til tross for at han kun har tjenestegjort i tre måneder, styrer han krigsskipet herfra.

Lenger inn i fartøyet sitter Anine Kvile (20) i båtens hovedrom, kontrollrommet.

Her overvåkes trafikken i farvannet.

– Vi er i et fartøy som er klart for det meste, sier hun.

• Les også: Kartet som holder Norge sammen.

Suverenitet i spent tid

Nå er de og mannskapet på rundt 130 personer på det årlige fregattoktet til Barentshavet og Svalbard-området.

Målet med øvelsen er å håndheve norsk suverenitet, altså å synliggjøre at Svalbard og havområdene rundt tilhører Norge.

Øvelsen skjer i ei tid hvor spenninga rundt øygruppa preges av geopolitisk usikkerhet.

– Her er poenget å bli sett, sier skipssjef på KNM «Fridtjof Nansen», Stian Buunk.

I vår ble det avslørt at Russland brukte et hemmelig våpen mot undersjøiske kabler ved Svalbard.

På fregattens ferd fra Tromsø til Longyearbyen følger de med på trafikken både over og under vann.

En av hovedoppgavene deres er å oppdage ubåter.

Skipssjefen sier det er viktig å vise militær aktivitet rundt Svalbard for å ivareta Norges suverenitet.

– Andre allierte er her, men dette er hagen til Norge. Og Norge er porten til Arktis i alliansen Nato, sier Buunk.

• Les også: Fiskebåter og andre fartøy fra Russland kan drive spionasje i Norge.

Passer på russerne

Så seint som i sommer fulgte de et russisk fartøy langs norskekysten.

– Hvis vi skal følge et russisk fartøy langs kysten, hender det ofte at vi tar opp VHF-en og kaller opp fartøyet og forteller hva vi har tenkt gjøre. Det går dialogen ganske fint.

• Håkon Iversen / NRK

  Er det greit med militærøvelser på Svalbard?

  I Svalbardtraktatens paragraf 9 forplikter Norge og andre land seg til å ikke etablere marinebaser, festningsverk og bruk av Svalbard i krigsøyemed.

• Håkon Iversen / NRK

  Er det greit å ha militærøvelser på Svalbard?

  Men det betyr ikke at øygruppa er helt demilitarisert, altså at all militær aktivitet er forbudt.

• Håkon Iversen / NRK

  Er det greit å ha militærøvelser på Svalbard?

  At Kystvakten opererer her fast, at Luftforsvaret flyr her og Marinen er her, er normale operasjoner for Sjøforsvaret, sier skipssjef Stian Buunk.

I det daglige patruljerer Kystvakten og har fiskerikontroller like ved Svalbard og fiskerisona utenfor Svalbard.

Mens de i 2023 hadde inspeksjon på 100 russiske skip, sank antallet til 60 og 48 de neste årene. Så langt i år har de hatt kontroll hos 48.

Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen, sier likevel at de tydelig ser at spenningsnivået rundt Svalbard har økt.

Derfor er den militære tilstedeværelsen viktig.

– Det er et resultat av Russlands krig i Ukraina. Det medfører også økt oppmerksomhet på nordområdene, for de er strategisk viktig både for Russland og våre allierte.

– Det befinner seg våpensystemer der som med lang rekkevidde som potensielt kan true Europa og USA, sier han.

– Hotspot i flere tiår

I år tas fregatt-toktet til Svalbard med et av de eldste krigsskipene til Norge. Nå kjøpes det inn nye britiske fregatter til Forsvaret.

Forsvarsminister Tore O. Sandberg (Ap) sier at regjeringa merker at Svalbard-området får større interesse, også fra allierte.

– Vi erkjenner vi at det er en annen situasjon nå. Dette er vårt og Natos interesseområde, og vi ønsker lavt spenningsnivå her. Samtidig opplever vi at Russland også ønsker å unngå situasjoner som kan medfører misforståelser og eskalering, sier han.

Med fregattkjøpet til 136 milliarder kroner økes kapasiteten til blant annet ubåtjakt.

Forsker ved Sjøkrigsskolen, orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, sier fregattene er avgjørende for å kunne for å kunne følge russiske ubåter i havområdene til Svalbard og i Barentshavet.

Russlands viktigste ubåtbase befinner seg i hovedsak på Kolahalvøya, nær norskegrensa.

– I det øyeblikket en ubåt prøver å trenge ut i Atlanteren, er Nato helt avhengig av å kunne følge dem for å nøytralisere dem. Når de oppdages blir de lite verdifulle for russerne. I det øyeblikket vi mister dem, utgjør de en kjempetrussel.

Strømmen mener at den geopolitiske situasjonen kommer til å bli skjerpet rundt Svalbard i årene framover.

Han viser til russiske strategiske kapasiteter, atomubåter og et Nato som ønsker å legge press på russerne inn mot Barentshavet.

I tillegg øker handletrafikken mellom Asia og Europa Europa Arktis.

– Det gjør det til en hotspot i flere tiår framover, sier forskeren.

Bekymret for kampkraften

Strømme mener det er riktig av Norge å investere tungt i nye fregatter og ubåter. Men han er bekymret for hva det gjør med Norges kampkraft til de er på plass.

– Nye fregatter og ubåter blir ikke operative før godt utpå 2030-tallet. Innkjøpene fører til at vi må nedprioritere drift. Det fører dessverre til svekking av ren kampkraft de neste årene. Det kan være kritisk for vår evne til å avskrekke aggresjon fra Russland, sier han.

Forsvarsministeren deler ikke bekymringa. Han sier at nettopp fregattkjøpene og forsvarsavtalene de har inngått med blant annet britene, gjør at aktiviteten ikke vil svekkes.

Han sier at det betyr at de vil jobbe tettere sammen som én marine under Nato-paraplyen.

– Samarbeidsavtalene handler om at vi må ha mer av det samme utstyret, ha vedlikehold og lagerbygg sammen. Og vi må også seile sammen – i alle områdene vi deler, sier han.

– Må kunne forsvare Svalbard

Når KNM «Fridtjof Nansen» legger til kai i Longyearbyen, går lokalstyreleder Terje Aunevik (V) om bord.

– I takt med uroen i verden og at militærbudsjettene øker, er det viktig å ha med seg at Svalbard er en del av Norge. Man må kunne være i stand til å forsvare Svalbard, sier han.

De som øver på å forsvare Svalbard, opplevde urolig sjø på turen fra Tromsø til Svalbard.

Det gjorde at flere av de vernepliktige fikk smake på sjøsyken.

– Man blir sliten, men jobben vi gjør er så viktig. Så jeg tror psyken og hodet setter det først. Og man kommer seg igjennom det, sier Anine Kvil.

Det hindrer dem ikke fra å gjøre oppdraget sitt:

– Det er ei besetning med krigere her, så litt sjøsjuke stopper ikke oss, sier skipssjef Buunk.

Underveis på toktet øver de på ulike krigssituasjoner.

De øver på å takle brann om bord ute på havet.

De trener på sanitet, altså å behandle skadde.

Og de øver på å få i seg næring raskt og effektivt.

For de to 20-åringene som avtjener førstegangstjenesten er turen deres første møte med Svalbard.

De beskriver det som en opplevelse for livet.

Samtidig kjenner de på alvoret.

– Man merker at en er del av noe større, sier Halvor Heck.

Publisert 22.10.2026, kl. 21.37